Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever konsesjon etter energilova er unntatt saksbehandling etter pbl, jf. pbl § 1-3. Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner skal reguleres med hensynssone "Båndlegging etter annet lovverk" H740, iht pbl § 12-6, jf. § 11-8 d. Mindre høyspenningsanlegg innenfor områdekonsesjonene faller innenfor virkeområdet til pbl. Disse kan reguleres som "Teknisk infrastruktur" etter pbl § 12-5 nr. 2. Reguleringsmagasin bør markeres i plankartet med hensynssone/område som er båndlagt etter vassdragslovverket med formål "Reguleringsmagasin" (pbl § 12-6, jf. § 11-8 d. Reguleringsformål bør være pbl § 12-5 nr. 6). Anlegg for produksjon av energi bør reguleres med arealformål "Bebyggelse og anlegg". Minstekrav til avstand til kraftledninger er regulert gjennom forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i [**Veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg**](https://www.dsb.no/elsikkerhet/elektriske-forsyningsanlegg/veiledning-til-forskrift-om-elektriske-forsyningsanlegg/) publisert tabeller med minsteavstandskrav til kraftledninger. De absolutte avstandskravene er i størrelsesorden 2-10 meter.  Mer informasjon om nettanlegg og vilkår får konsesjon kan du finne på NVEs nettsider under [Konsesjonssaker](https://www.nve.no/konsesjonssaker/?ref=mainmenu). Du kan også få nyttig informasjon ved å kontakte Statnett, regional netteier eller område-konsesjonær.

Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever konsesjon etter energilova er unntatt saksbehandling etter pbl, jf. pbl § 1-3. Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner skal reguleres med hensynssone "Båndlegging etter annet lovverk" H740, iht pbl § 12-6, jf. § 11-8 d. Mindre høyspenningsanlegg innenfor områdekonsesjonene faller innenfor virkeområdet til pbl. Disse kan reguleres som "Teknisk infrastruktur" etter pbl § 12-5 nr. 2. Reguleringsmagasin bør markeres i plankartet med hensynssone/område som er båndlagt etter vassdragslovverket med formål "Reguleringsmagasin" (pbl § 12-6, jf. § 11-8 d. Reguleringsformål bør være pbl § 12-5 nr. 6). Anlegg for produksjon av energi bør reguleres med arealformål "Bebyggelse og anlegg". Minstekrav til avstand til kraftledninger er regulert gjennom forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i [**Veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg**](https://www.dsb.no/elsikkerhet/elektriske-forsyningsanlegg/veiledning-til-forskrift-om-elektriske-forsyningsanlegg/) publisert tabeller med minsteavstandskrav til kraftledninger. De absolutte avstandskravene er i størrelsesorden 2-10 meter.  Mer informasjon om nettanlegg og vilkår får konsesjon kan du finne på NVEs nettsider under [Konsesjonssaker](https://www.nve.no/konsesjonssaker/?ref=mainmenu). Du kan også få nyttig informasjon ved å kontakte Statnett, regional netteier eller område-konsesjonær.

Eiketrær kan bli flere hundre år gamle og et stort mangfold av arter lever i hulrom, dype barkesprekker og på døde grener i slike trær. Så mange som 1500 arter kan leve på og i hule eiker. Hul eik er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden.

Eiketrær kan bli flere hundre år gamle og et stort mangfold av arter lever i hulrom, dype barkesprekker og på døde grener i slike trær. Så mange som 1500 arter kan leve på og i hule eiker. Hul eik er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken.

Jordbruksarealer er en svært begrenset ikke-fornybar ressurs. Jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite[. ]()I henhold til Jordloven skal ikke dyrket jord brukes til annet enn jordbruksformål. Nedbygging av jordbruksareal vil også ha en negativ effekt på klima fordi arealets evne til å ta opp og lagre CO2 reduseres. Området kan likevel være regulert til annet formål, sjekk med gyldig plan.

Jordbruksarealer er en svært begrenset ikke-fornybar ressurs. Jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite[. ]()I henhold til Jordloven skal ikke dyrket jord brukes til annet enn jordbruksformål. Nedbygging av jordbruksareal vil også ha en negativ effekt på klima fordi arealets evne til å ta opp og lagre CO2 reduseres. Området kan likevel være regulert til annet formål, sjekk med kommuneplanens arealdel.

Kalklindeskog er en skogstype som vokser på kalkrik mark. Skogtypen finnes nesten bare i Norge. Svært mange trua arter lever i kalklindeskog, og naturtypen er i tilbakegang. Kalklindeskog er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i kalklindeskogen.

Kalklindeskog er en skogstype som vokser på kalkrik mark. Skogtypen finnes nesten bare i Norge. Svært mange trua arter lever i kalklindeskog, og naturtypen er i tilbakegang. Kalklindeskog er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken. 

Kalksjøer er innsjøer, tjern og dammer som er naturlig påvirket av kalk. De er unike levesteder for flere sjeldne kalkkrevende arter, særlig kransalger. Kalksjøer er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i kalksjøen eller i bekker som drenerer til sjøen.

Kalksjøer er innsjøer, tjern og dammer som er naturlig påvirket av kalk. De er unike levesteder for flere sjeldne kalkkrevende arter, særlig kransalger. Kalksjøer er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken.

Analysen viser at planområdet ligger innenfor arealformål eller hensynssoner som er fastsatt i gjeldende kommuneplan. Kommuneplanen legger de overordnede rammene for hvordan området kan utvikles, og hvilke hensyn som må ivaretas i videre planarbeid.

Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper som er formet av beiting, brenning og slått. Svært mange arter har kystlynghei som leveområde. Utbredelsen av kystlynghei er sterkt redusert. Kystlynghei er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i kystlyngheia.

Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper som er formet av beiting, brenning og slått. Svært mange arter har kystlynghei som leveområde. Utbredelsen av kystlynghei er sterkt redusert. Kystlynghei er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken.

Det finnes løsmassekart i detaljert målestokk som kan inngå i planarbeid og lignende. Løsmassekart gir nyttig informasjon om naturgrunnlaget og er viktige i mange problemstillinger som omhandler natur og miljø, georessurser og geofarer. Kartdata brukes som basis for diverse avledete kartprodukter, som for eksempel «mulighet for marin leire» (MML). Kartene kan indikere om et område er skredutsatt og brukes som grunnlag for aktsomhetskart for ulike typer av skred..

Løsmassekart gir nyttig informasjon om naturgrunnlaget og er viktige i mange problemstillinger som omhandler natur og miljø, georessurser og geofarer. Kartdata brukes som basis for diverse avledete kartprodukter, som for eksempel «mulighet for marin leire» (MML). Kartene kan indikere om et område er skredutsatt og brukes som grunnlag for aktsomhetskart for ulike typer av skred.

Løsmassedata på regional målestokk er tiltenkt å gi en oversikt over kvartærgeologiske forhold over større områder, som landsdeler eller fylker, og er ikke egnet for detaljert bruk i forbindelse med plansaker og lignende.

En låssettingsplass er et område der fiskere i en avgrenset tidsperiode fortøyer nøter/merder for mellomlagring av fangst fra notfiske på pelagiske arter og sei.

I arealer under marin grense kan det være problematikk som vedrører marine avsetninger inklusive marin leire og kvikkleire. Her viser løsmassedata, der de finnes i god nok målestokk (lokal, detaljert), den mulige utbredelsen av marin leire. Denne informasjonen sammenfattes også i det avledede kartproduktet "Mulighet for marin leire". Marin grense og filtrert versjon av Mulighet for marin leire inngår i NVEs aktsomhetskart for kvikkleireskred. Over marin grense kan det ikke finnes havavsatte sedimenter. Problemstillinger knyttet til marin leire kan derfor utelukkes i disse områdene.

Mineralressurser er en av temaene det skal tas hensyn til i planarbeidet, jf PBL §11-8 bokstav c.   Datasettet viser kjente registrerte mineralressurser. Pr 2025 er kun et fåtall av forekomstene verdivurdert (råstoffbetydning).

Områder med marin leire kan være utsatt for leirskred og andre problemstillinger som angår marin leire, som må hensyntas i forbindelse med planarbeid. Kartproduktet «Mulighet for marin leire» (MML) er avledet av marin grense og løsmassekart i tilstrekkelig god målestokk (lokal eller detaljert). En filtrert versjon av datasettet «Mulighet for marin leire» inngår i NVEs aktsomhetskart for kvikkleireskred.

Forskrift om beskyttelse av laksebestander skal bidra til at et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge gis en særlig beskyttelse. Det gjør den ved å stille særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Det kan ikke gis tillatelse til akvakulturanlegg for produksjon av matfisk av anadrom fisk i nasjonale laksefjorder, og slike kan heller ikke gis nærmere enn 5 km fra nasjonale laksevassdrag.  [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-22-961](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-22-961)

Naturtypelokaliteter med middels verdi er viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og naturtypen kan også ha en viktig økosystemfunksjon. En lokalitet med middels verdi har som regel ikke god tilstand, f.eks. på grunn av grøfting i myr eller gjengroing. Dette reduserer potensialet for at lokaliteten på kartleggingstidspunktet er levested for trua eller sjeldne arter. Lokaliteten kan imidlertid være mulig å restaurere. 

Naturtypelokaliteter med noe verdi er viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og naturtypen kan også ha en viktig økosystemfunksjon. En lokalitet med noe verdi har som regel dårlig tilstand, f.eks. på grunn av grøfting i myr eller gjengroing. Dette reduserer potensialet for at lokaliteten på kartleggingstidspunktet er levested for trua eller sjeldne arter. Lokaliteten kan imidlertid være mulig å restaurere. 

Naturtypelokaliteter med stor verdi er svært viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og naturtypen kan også ha en viktig økosystemfunksjon. Når lokaliteten har stor verdi, er som regel tilstanden god, og det vil være registrert eller sannsynliggjort at lokaliteten er levested for trua eller sjeldne arter.

Naturtypelokaliteter med svært stor verdi er svært viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og lokaliteten kan også være en utvalgt naturtype. Når lokaliteten har svært stor verdi, er som regel tilstanden god, og det vil være registrert eller sannsynliggjort at lokaliteten er levested for trua eller sjeldne arter.

Naturtypelokaliteter med svært stor verdi er svært viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og lokaliteten kan også være en utvalgt naturtype. Når lokaliteten har svært stor verdi, er som regel tilstanden god, og det vil være registrert eller sannsynliggjort at lokaliteten er levested for trua eller sjeldne arter.

Dekningskartet for datasettet Naturtyper på land (NiN) forteller hvor det er kartlagt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dekningskartet viser arealer som skal være fullstendig kartlagt. 

Dekningskartet for datasettet Naturtyper på land (NiN) forteller hvor det er kartlagt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dekningskartet viser arealer som skal være fullstendig kartlagt. 

Dekningskartet for datasettet Naturtyper på land (NiN) forteller hvor det er kartlagt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dekningskartet viser arealer som skal være fullstendig kartlagt. 

Dekningskartet for datasettet Naturtyper på land (NiN) forteller hvor det er kartlagt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dekningskartet viser arealer som skal være fullstendig kartlagt. 

Naturvernområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Naturvernområder etableres av Kongen i statsråd, og hvert område har sin egen forskrift. Forskriften forteller blant annet hva som er tillatt og hva som er forbudt i det enkelte område.

Naturvernområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Naturvernområder etableres av Kongen i statsråd, og hvert område har sin egen forskrift. Forskriften forteller blant annet hva som er tillatt og hva som er forbudt i det enkelte område.

Navigasjonsinstallasjoner gir visuelle og elektroniske signaler som bidrar til sikker og effektiv ferdsel i farvannet, for eksempel fyrlys og staker. Det er viktig at det ikke planlegges for noe som svekker funksjonaliteten til installasjonen.

Innenfor 30 m på begge sider av nærmeste jernbanespor må du søke og få tillatelse fra Bane NOR hvis du skal utføre byggetiltak. Dette gjelder også riving, graving og terrengoppfylling/terrengendring. Også tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, er ofte søknadspliktige etter jernbaneloven § 10.

Det enkelte tiltaket må ta hensyn til allmenne interesser i vassdrag og grunnvann, jf. vannressursloven (vrl). Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Det foreligger en generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag, som innebærer at enhver skal opptre aktsomt slik at skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser unngås. Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene (vannressursloven §2). Det foreligger en generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag (vrl§ 5), som innebærer at enhver skal opptre aktsomt slik at skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser unngås. Begrepet «allmenne interesser» omfatter et bredt spekter av interesser av samfunnsmessig betydning, herunder biologisk mangfold, fiske, flom- og erosjonsfare, kulturverdier, landskap og friluftsliv i tilknytning til vassdrag og grunnvann. Dersom et tiltak legger til rette for vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, vil NVE vurdere tiltaket opp mot bestemmelsene i vannressursloven (konsesjonspliktsvurdering).

Olivinskog i Norge er oftest tørr og sesongfuktig furuskog på grunnlendte olivinrygger og åser, med et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen. Naturtypen har flest forekomster på Sunnmøre, men også noen i kystområder i Trøndelag og Nordland. Olivinskog er en trua naturtype. Den er også en utvalgt naturtype, som betyr at det skal tas hensyn til den og den skal vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep.

Olivinskog i Norge er oftest tørr og sesongfuktig furuskog på grunnlendte olivinrygger og åser, med et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen. Naturtypen har flest forekomster på Sunnmøre, men også noen i kystområder i Trøndelag og Nordland. Olivinskog er en trua naturtype. Den er også en utvalgt naturtype, som betyr at det skal tas hensyn til den og den skal vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep.

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon gir en første vurdering av aktsomhet for radon og kan brukes som et hjelpemiddel for å vurdere behovet for radontiltak ved planlegging av nybygging av boliger. Kartet viser sannsynlighet for forhøyet konsentrasjon av radon i inneluft.

«Referanseruter» er traséer som navigatører anbefales å bruke når de skal planlegge seilasen, og som kan lastes inn i fartøyets navigasjonssystem. Det er viktig at det ikke planlegges for noe som hindrer sikker og effektiv ferdsel i disse områdene.

Staten eier de fleste metaller og enkelte mineraler i berggrunnen i Norge Et foretak kan få tillatelse til å undersøke om det finnes en verdifull forekomst innenfor et avgrenset geografisk område. NB: Ny minerallov med nye regler gjelder fra 1.7.2026

Staten eier de fleste metaller og enkelte mineraler i berggrunnen i Norge Et foretak kan få tillatelse til å ta ut og nyttiggjøre en forekomst innenfor et avgrenset geografisk område. Drift forutsetter at det gis konsesjon NB: Ny minerallov med nye regler gjelder fra 1.7.2026

En konsekvens av menneskeskapte klimaendringer er at havnivået stiger. Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) viser at også i Norge vil vi merke den økende stigningen. I veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» (2024) kommer DSB med råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning i sin planlegging, både på kort og lang sikt, og for ny og eksisterende bebyggelse. Målsetningen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. på grunn av oversvømmelse. I tillegg til havnivåstigning, omhandler veilederen høye vannstander (stormflo) fordi havnivåstigningen fører til at høye vannstander vil inntreffe lenger, og oftere, inn over land enn hva som er tilfelle i dag. Området i dette treffet er utsatt for flom ved en 200-års hendelse for høy vannstand i sjø (stormflo) og økt havnivå. Dette omfatter alle områder som ligger under 200-års stormflo med klimapåslag for økt havnivå frem til år 2100.

En konsekvens av menneskeskapte klimaendringer er at havnivået stiger. Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) viser at også i Norge vil vi merke den økende stigningen. I veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» (2024) kommer DSB med råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning i sin planlegging, både på kort og lang sikt, og for ny og eksisterende bebyggelse. Målsetningen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. på grunn av oversvømmelse. I tillegg til havnivåstigning, omhandler veilederen høye vannstander (stormflo) fordi havnivåstigningen fører til at høye vannstander vil inntreffe lenger, og oftere, inn over land enn hva som er tilfelle i dag. Området i dette treffet kan bli utsatt for flom ved høye vannstander fra sjø og økt havnivå. Dette omfatter alle områder som ligger under øvre estimat for vannstand med klimapåslag for økt havnivå frem til år 2100.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

Slåttemarker er ugjødsla enger som tradisjonelt ble slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Svært mange arter har slåttemarker som leveområde. I dag har både slåttemarkene og mange av artene som lever der blitt sjeldne. Slåttemark er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i slåttemarka.