Jordbruksarealer er en svært begrenset ikke-fornybar ressurs. Jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite[. ]()I henhold til Jordloven skal ikke dyrket jord brukes til annet enn jordbruksformål. Nedbygging av jordbruksareal vil også ha en negativ effekt på klima fordi arealets evne til å ta opp og lagre CO2 reduseres. Området kan likevel være regulert til annet formål, sjekk med gyldig plan.

Jordbruksarealer er en svært begrenset ikke-fornybar ressurs. Jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite[. ]()I henhold til Jordloven skal ikke dyrket jord brukes til annet enn jordbruksformål. Nedbygging av jordbruksareal vil også ha en negativ effekt på klima fordi arealets evne til å ta opp og lagre CO2 reduseres. Området kan likevel være regulert til annet formål, sjekk med kommuneplanens arealdel.

Kalklindeskog er en skogstype som vokser på kalkrik mark. Skogtypen finnes nesten bare i Norge. Svært mange trua arter lever i kalklindeskog, og naturtypen er i tilbakegang. Kalklindeskog er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i kalklindeskogen.

Kalklindeskog er en skogstype som vokser på kalkrik mark. Skogtypen finnes nesten bare i Norge. Svært mange trua arter lever i kalklindeskog, og naturtypen er i tilbakegang. Kalklindeskog er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken. 

Kalksjøer er innsjøer, tjern og dammer som er naturlig påvirket av kalk. De er unike levesteder for flere sjeldne kalkkrevende arter, særlig kransalger. Kalksjøer er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i kalksjøen eller i bekker som drenerer til sjøen.

Kalksjøer er innsjøer, tjern og dammer som er naturlig påvirket av kalk. De er unike levesteder for flere sjeldne kalkkrevende arter, særlig kransalger. Kalksjøer er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken.

Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper som er formet av beiting, brenning og slått. Svært mange arter har kystlynghei som leveområde. Utbredelsen av kystlynghei er sterkt redusert. Kystlynghei er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i kystlyngheia.

Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper som er formet av beiting, brenning og slått. Svært mange arter har kystlynghei som leveområde. Utbredelsen av kystlynghei er sterkt redusert. Kystlynghei er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken.

Det finnes løsmassekart i detaljert målestokk som kan inngå i planarbeid og lignende. Løsmassekart gir nyttig informasjon om naturgrunnlaget og er viktige i mange problemstillinger som omhandler natur og miljø, georessurser og geofarer. Kartdata brukes som basis for diverse avledete kartprodukter, som for eksempel «mulighet for marin leire» (MML). Kartene kan indikere om et område er skredutsatt og brukes som grunnlag for aktsomhetskart for ulike typer av skred..

Løsmassekart gir nyttig informasjon om naturgrunnlaget og er viktige i mange problemstillinger som omhandler natur og miljø, georessurser og geofarer. Kartdata brukes som basis for diverse avledete kartprodukter, som for eksempel «mulighet for marin leire» (MML). Kartene kan indikere om et område er skredutsatt og brukes som grunnlag for aktsomhetskart for ulike typer av skred.

Løsmassedata på regional målestokk er tiltenkt å gi en oversikt over kvartærgeologiske forhold over større områder, som landsdeler eller fylker, og er ikke egnet for detaljert bruk i forbindelse med plansaker og lignende.

En låssettingsplass er et område der fiskere i en avgrenset tidsperiode fortøyer nøter/merder for mellomlagring av fangst fra notfiske på pelagiske arter og sei.

I arealer under marin grense kan det være problematikk som vedrører marine avsetninger inklusive marin leire og kvikkleire. Her viser løsmassedata, der de finnes i god nok målestokk (lokal, detaljert), den mulige utbredelsen av marin leire. Denne informasjonen sammenfattes også i det avledede kartproduktet "Mulighet for marin leire". Marin grense og filtrert versjon av Mulighet for marin leire inngår i NVEs aktsomhetskart for kvikkleireskred. Over marin grense kan det ikke finnes havavsatte sedimenter. Problemstillinger knyttet til marin leire kan derfor utelukkes i disse områdene.

Mineralressurser er en av temaene det skal tas hensyn til i planarbeidet, jf PBL §11-8 bokstav c.   Datasettet viser kjente registrerte mineralressurser. Pr 2025 er kun et fåtall av forekomstene verdivurdert (råstoffbetydning).

Områder med marin leire kan være utsatt for leirskred og andre problemstillinger som angår marin leire, som må hensyntas i forbindelse med planarbeid. Kartproduktet «Mulighet for marin leire» (MML) er avledet av marin grense og løsmassekart i tilstrekkelig god målestokk (lokal eller detaljert). En filtrert versjon av datasettet «Mulighet for marin leire» inngår i NVEs aktsomhetskart for kvikkleireskred.

Forskrift om beskyttelse av laksebestander skal bidra til at et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge gis en særlig beskyttelse. Det gjør den ved å stille særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Det kan ikke gis tillatelse til akvakulturanlegg for produksjon av matfisk av anadrom fisk i nasjonale laksefjorder, og slike kan heller ikke gis nærmere enn 5 km fra nasjonale laksevassdrag.  [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-22-961](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-22-961)

Naturtypelokaliteter med middels verdi er viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og naturtypen kan også ha en viktig økosystemfunksjon. En lokalitet med middels verdi har som regel ikke god tilstand, f.eks. på grunn av grøfting i myr eller gjengroing. Dette reduserer potensialet for at lokaliteten på kartleggingstidspunktet er levested for trua eller sjeldne arter. Lokaliteten kan imidlertid være mulig å restaurere. 

Naturtypelokaliteter med noe verdi er viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og naturtypen kan også ha en viktig økosystemfunksjon. En lokalitet med noe verdi har som regel dårlig tilstand, f.eks. på grunn av grøfting i myr eller gjengroing. Dette reduserer potensialet for at lokaliteten på kartleggingstidspunktet er levested for trua eller sjeldne arter. Lokaliteten kan imidlertid være mulig å restaurere. 

Naturtypelokaliteter med stor verdi er svært viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og naturtypen kan også ha en viktig økosystemfunksjon. Når lokaliteten har stor verdi, er som regel tilstanden god, og det vil være registrert eller sannsynliggjort at lokaliteten er levested for trua eller sjeldne arter.

Naturtypelokaliteter med svært stor verdi er svært viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og lokaliteten kan også være en utvalgt naturtype. Når lokaliteten har svært stor verdi, er som regel tilstanden god, og det vil være registrert eller sannsynliggjort at lokaliteten er levested for trua eller sjeldne arter.

Naturtypelokaliteter med svært stor verdi er svært viktige for naturmangfoldet. Naturtypen i seg selv kan være en trua naturtype, og lokaliteten kan også være en utvalgt naturtype. Når lokaliteten har svært stor verdi, er som regel tilstanden god, og det vil være registrert eller sannsynliggjort at lokaliteten er levested for trua eller sjeldne arter.

Dekningskartet for datasettet Naturtyper på land (NiN) forteller hvor det er kartlagt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dekningskartet viser arealer som skal være fullstendig kartlagt. 

Dekningskartet for datasettet Naturtyper på land (NiN) forteller hvor det er kartlagt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dekningskartet viser arealer som skal være fullstendig kartlagt. 

Dekningskartet for datasettet Naturtyper på land (NiN) forteller hvor det er kartlagt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dekningskartet viser arealer som skal være fullstendig kartlagt. 

Dekningskartet for datasettet Naturtyper på land (NiN) forteller hvor det er kartlagt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dekningskartet viser arealer som skal være fullstendig kartlagt. 

Naturvernområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Naturvernområder etableres av Kongen i statsråd, og hvert område har sin egen forskrift. Forskriften forteller blant annet hva som er tillatt og hva som er forbudt i det enkelte område.

Naturvernområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Naturvernområder etableres av Kongen i statsråd, og hvert område har sin egen forskrift. Forskriften forteller blant annet hva som er tillatt og hva som er forbudt i det enkelte område.

Navigasjonsinstallasjoner gir visuelle og elektroniske signaler som bidrar til sikker og effektiv ferdsel i farvannet, for eksempel fyrlys og staker. Det er viktig at det ikke planlegges for noe som svekker funksjonaliteten til installasjonen.

Det enkelte tiltaket må ta hensyn til allmenne interesser i vassdrag og grunnvann, jf. vannressursloven (vrl). Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Det foreligger en generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag, som innebærer at enhver skal opptre aktsomt slik at skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser unngås. Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene (vannressursloven §2). Det foreligger en generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag (vrl§ 5), som innebærer at enhver skal opptre aktsomt slik at skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser unngås. Begrepet «allmenne interesser» omfatter et bredt spekter av interesser av samfunnsmessig betydning, herunder biologisk mangfold, fiske, flom- og erosjonsfare, kulturverdier, landskap og friluftsliv i tilknytning til vassdrag og grunnvann. Dersom et tiltak legger til rette for vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, vil NVE vurdere tiltaket opp mot bestemmelsene i vannressursloven (konsesjonspliktsvurdering).

Olivinskog i Norge er oftest tørr og sesongfuktig furuskog på grunnlendte olivinrygger og åser, med et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen. Naturtypen har flest forekomster på Sunnmøre, men også noen i kystområder i Trøndelag og Nordland. Olivinskog er en trua naturtype. Den er også en utvalgt naturtype, som betyr at det skal tas hensyn til den og den skal vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep.

Olivinskog i Norge er oftest tørr og sesongfuktig furuskog på grunnlendte olivinrygger og åser, med et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen. Naturtypen har flest forekomster på Sunnmøre, men også noen i kystområder i Trøndelag og Nordland. Olivinskog er en trua naturtype. Den er også en utvalgt naturtype, som betyr at det skal tas hensyn til den og den skal vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep.

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon gir en første vurdering av aktsomhet for radon og kan brukes som et hjelpemiddel for å vurdere behovet for radontiltak ved planlegging av nybygging av boliger. Kartet viser sannsynlighet for forhøyet konsentrasjon av radon i inneluft.

«Referanseruter» er traséer som navigatører anbefales å bruke når de skal planlegge seilasen, og som kan lastes inn i fartøyets navigasjonssystem. Det er viktig at det ikke planlegges for noe som hindrer sikker og effektiv ferdsel i disse områdene.

Staten eier de fleste metaller og enkelte mineraler i berggrunnen i Norge Et foretak kan få tillatelse til å undersøke om det finnes en verdifull forekomst innenfor et avgrenset geografisk område. NB: Ny minerallov med nye regler gjelder fra 1.7.2026

Staten eier de fleste metaller og enkelte mineraler i berggrunnen i Norge Et foretak kan få tillatelse til å ta ut og nyttiggjøre en forekomst innenfor et avgrenset geografisk område. Drift forutsetter at det gis konsesjon NB: Ny minerallov med nye regler gjelder fra 1.7.2026

En konsekvens av menneskeskapte klimaendringer er at havnivået stiger. Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) viser at også i Norge vil vi merke den økende stigningen. I veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» (2024) kommer DSB med råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning i sin planlegging, både på kort og lang sikt, og for ny og eksisterende bebyggelse. Målsetningen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. på grunn av oversvømmelse. I tillegg til havnivåstigning, omhandler veilederen høye vannstander (stormflo) fordi havnivåstigningen fører til at høye vannstander vil inntreffe lenger, og oftere, inn over land enn hva som er tilfelle i dag. Området i dette treffet er utsatt for flom ved en 200-års hendelse for høy vannstand i sjø (stormflo) og økt havnivå. Dette omfatter alle områder som ligger under 200-års stormflo med klimapåslag for økt havnivå frem til år 2100.

En konsekvens av menneskeskapte klimaendringer er at havnivået stiger. Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) viser at også i Norge vil vi merke den økende stigningen. I veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» (2024) kommer DSB med råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning i sin planlegging, både på kort og lang sikt, og for ny og eksisterende bebyggelse. Målsetningen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. på grunn av oversvømmelse. I tillegg til havnivåstigning, omhandler veilederen høye vannstander (stormflo) fordi havnivåstigningen fører til at høye vannstander vil inntreffe lenger, og oftere, inn over land enn hva som er tilfelle i dag. Området i dette treffet kan bli utsatt for flom ved høye vannstander fra sjø og økt havnivå. Dette omfatter alle områder som ligger under øvre estimat for vannstand med klimapåslag for økt havnivå frem til år 2100.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge) er et register over alle bygninger eldre enn 1900 i Norge. SEFRAK-registreringen ble gjennomført i åra 1975-1995.   Bygninger bygd før 1900 ble registrert og kartfestet over hele landet, med unntak fra i Finnmark der bygg før 1945 ble registrert.

Slåttemarker er ugjødsla enger som tradisjonelt ble slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Svært mange arter har slåttemarker som leveområde. I dag har både slåttemarkene og mange av artene som lever der blitt sjeldne. Slåttemark er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i slåttemarka.

Slåttemarker er ugjødsla enger som tradisjonelt ble slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Svært mange arter har slåttemarker som leveområde. I dag har både slåttemarkene og mange av artene som lever der blitt sjeldne. Slåttemark er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken.

Slåttemyr er myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Svært mange arter har slåttemyrer som leveområde. I dag er både slåttemyrene og mange av artene som lever der blitt sjeldne. Slåttemyr er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten av utvalgt naturtype ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep i slåttemyra.

Slåttemyr er myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Svært mange arter har slåttemyrer som leveområde. I dag er både slåttemyrene og mange av artene som lever der blitt sjeldne. Slåttemyr er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken.

Små vannverk leverer drikkevann til inntil ca. 50 personer, både til boliger og fritidseiendommer. I Norge har vi flere tusen små vannerk, gjerne i lite bebygde strøk. Vannverkseieren er ansvarlig for å levere trygt, nok drikkevann, mens det er forbudt for alle å forurense drikkevannet. De som skal gjøre inngrep i områder med små vannverk, må sørge for at det ikke utgjør en risiko for drikkevannet.

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg tro eller tradisjon til.   Et arkeologisk kulturminne er synlige eller usynlige rester etter tidligere menneskelig aktivitet som er med på å fortelle historien om området og menneskene som har levd der.   Treffet gjelder et arkeologisk kulturminne med en uavklart vernestatus. Vernestatus må avklares som en del av planprosessen.

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg tro eller tradisjon til.   Et arkeologisk kulturminne er synlige eller usynlige rester etter tidligere menneskelig aktivitet som er med på å fortelle historien om området og menneskene som har levd der.   Treffet gjelder et arkeologisk kulturminne med en uavklart vernestatus. Vernestatus må avklares som en del av søknadsprosessen.

Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone er en svært artsrik naturtype som oftest finnes som små arealer i overganger mellom nakent berg og skogsmark. Naturtypen og mange av artene som lever der, er trua. Naturtypen har en sørøstlig utbredelse i Norge, med tyngdepunkt i kalkområdene i Oslofjorden. TIl sammen har vi bare 1-2 km2. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden. Vis hensyn til forekomsten ved å unngå eller minimere eventuelle inngrep.