Løst lagret, delvis sortert morenemateriale. Forekommer ofte som tilfeldig orienterte hauger og rygger, dannet ved passiv isnedsmelting (dødis).
14
Fjelloverflate uten løsmassedekke.
130
Brukes når en ikke velger å skille mellom bart fjell og humusdekke eller tynt torvdekke over berggrunnen.
110
Brukes på oversiktskart der bart fjell slås sammen med alle typer tynt eller usammenhengende løsmassedekke.
140
Sediment som for en stor del består av små partikler av biologisk opprinnelse (skjell, korall). Kornstørrelsen kan variere fra sand til hele skjell eller korallkolonier. Forekommer i begrensete områder der vekstforholdene har vært optimale over lengre tid og mengden av annet klastisk materiale liten.
217
Materiale avsatt av breelv eller i bredemte sjøer eller brekammer. Det er ikke skilt mellom breelv- og bresjø-/kammeravsetninger.
31
Materiale transportert og avsatt av elver eller breelver. Sedimentet består av sorterte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til grus og stein. Det er ikke skilt mellom breelv- og elveavsetninger. Brukes kun i spesielle tilfeller.
21
Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte lagdelte avsetninger av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte tydelige overflateformer som tørrlagte kanaler, terrasser og rygger. Mektigheten er ofte flere ti-talls meter.
20
Sortert, ofte finkornet materiale avsatt i bresjø eller vannfylt brekammer, hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m. Mektigheten kan være flere ti-talls meter.
30
Brukt der de to avsetningstypene bresjø-/brekammer- og innsjøavsetning ikke separeres.
36
Avsetning fra en flytende masse av stein, jord og slam. Den består av usortert materiale der mer enn halvparten av partiklene er større enn sandstørrelse.
213
Oppsprukket/deformert fjell, og den primære fjelloverflata kan ikke lenger spores.
136
Strømlinjeformet løsmasserygg. Vanligvis utformet i morenemateriale, men kan også bestå av sorterte sedimenter. Hvis løsmasseavsetningen er akkumulert på lesiden av oppstikkende fjell, kan formen kalles knaus-og-hale. Ryggformen orientert parallelt med tidligere isbevegelsesretning.
16
Samlebetegnelse på dyphavssedimenter. Kan være både konturittisk, hemipelagisk, eupelagisk osv. Dette er fine sedimenter bunnfelt utenfor kontinentalmarginen. Består i stor grad av leire og rester av pelagiske organismer.
216
Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sortert sand og grus dominerer og partiklene er ofte godt rundet. Avsetningene kan ha meget varierende mektigheter. Typiske overflateformer er elvesletter, terrasser og vifter.
50
Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sortert sand og grus dominerer og partiklene er ofte godt rundet. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større.
52
Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. Brukes kun i spesielle tilfeller.
51
Et sediment avsatt i brakkvann i et estuarie. Sedimentet er karakterisert av finkornet materiale (silt, leire) av marin og fluvial opprinnelse blandet med en høy andel rester av terrestrisk organisk materiale.
208
Materiale transportert og avsatt av fjellskred. Fjellskred har stort volum og svært lang utløpslengde og avsetningen har derfor typisk stor utstrekning. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker.
305
Materiale transportert og avsatt av fjellskred. Fjellskred har stort volum og svært lang utløpslengde og avsetningen har derfor typisk stor utstrekning. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker.
306
Materiale som er transportert og avsatt fra elver og bekker ved unormalt høy vannføring. I flate områder (elvesletter) vil avsetningen være finkornet (silt og sand), mens i brattere vassdrag vil relativt grovt materiale bli avsatt i vifteform der terrenget flater ut.
56
Materiale transportert og avsatt av vann ved katastrofal tapping av bresjø.
54
Materiale transportert og avsatt av vann ved katastrofal tapping av bresjø. Tykkelse mindre enn 0,5 m.
55
Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer.
53
Materiale som er transportert og avsatt fra elver og bekker ved unormalt høy vannføring. I flate områder (elvesletter) vil avsetningen være finkornet (silt og sand), mens i brattere vassdrag vil relativt grovt materiale bli avsatt i vifteform der terrenget flater ut.
57
Sedimenter avsatt ved utløpet av en elv i en fjord, innsjø eller i havet. Kornstørrelsen er ofte i sandfraksjonen nær elveutløpet og mer finkornete på dypere vann. Har typisk skrålaging med helling i strømretningen.
206
Usorterte løsmasser av varierende kornstrørrelse. Materalet er dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. Tykkelsen er mer enn 0,5 m.
71
Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. Brukes når en ikke skiller mellom sammenhengende og usammenhengende dekke av denne avsetningstypen.
70
Blokkrike avsetninger, ofte kalt blokkhav. Mest vanlig i høyfjellsområder. Dannet på stedet, primært ved frostforvitring av berggrunnen over lange tidsrom. Materialet er mer finkornet under overflaten.
73
Usorterte løsmasser av varierende kornstrørrelse. Materalet er dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell.
72
Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg.
120
Sedimenter transportert av breelver og avsatt i hav, bresjø eller innsjø.
205
Hovedsakelig finkornete suspensjonsavsetninger (silt, leire) avsatt i nærhet av is/isbreer. Kan være påvirket av bunnstrømmer og utjevner topografien mer enn draperer. Forekommer i mektige lag i områder på kontinentalhyllen langs kysten og i fjorder.
202
Sedimenter avsatt i turbulent grunt marint miljø der det fineste materialet er vasket ut og transportert til dypere vann av strømmer og bølger. Består av sand, grus og stein. I områder med mye sand kan sandbølger bygges med en karakteristisk kryss-sjikting og skrålaging.
210
Blotning av konsoliderte sedimenter eller sedimentære bergarter på havbunnen.
150
Område med hauger av breelvmateriale, opprinnelig avsatt i hulrom i en bre eller langs en brekant. Kan ha terrasseform hvis materialet ble avsatt langs en iskant. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og punktsymbolet for kame til å angi haugformer.
23
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.
41
Finkornet, marin avsetning. Brukt for kart i små målestokker der avsetningen ikke er inndelt etter mektighet.
40
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.
43
Sortert, ofte finkornet og organisk-rikt materiale avsatt i innsjø.
35
Sedimenter avsatt i kontakt med is. Kan være morene, glasifluvialt materiale, eller en blanding av glasialt avsatte sedimenter. Kornstørrelsen veksler mellom leire og grus alt etter hvilke prosesser som virket.
203
Materiale transportert og avsatt av løsmasseskred (ikke leirskred). Avsetningene danner gjerne rygger, lober eller vifteformer.
301
Materiale transportert og avsatt av løsmasseskred (ikke leirskred). Avsetningene danner gjerne rygger, lober eller vifteformer.
302
Materiale transportert og avsatt av jordskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. Gjentatt skredaktivitet over tid kan danne tykke avsetninger.
315
Materiale transportert og avsatt av jordskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen.
316
Sedimenter avsatt i en kanal. Avsetningene vil vanligvis bestå av relativt grove sedimenter (sand, grus).
215
Forekomster av karbonatsementerte sedimenter som danner opp til flere desimeter tykke skorper på havbunnen.
220
Klastiske sedimenter transportert og avsatt av kontur-strømmer langs egga kanten. Består av fint, velsortert materiale (silt og leir). Avsetningene har vanligvis horisontal- eller kryss-sjiktning og normal- eller omvendt gradering.
211
Lagdelte sedimenter (>1m) over debrisstrømavsetning.
219
Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut.
303