Tydelig skrent i løsmasse eller fast fjell. Erodert av bølgeaktivitet i strandsone.
204
Ankerspor på sjøbunnen
930
Erosjonskant dannet av breelv
13
Vifteformet løsmasseavsetning, hovedsaklig formet av rennende smeltevann fra en isbre.
47
Smeltevannsløp dannet langs kanten av en bre (høyre side)
22
Smeltevannsløp dannet langs kanten av en bre (venstre side)
20
Fordypning i løsmasser dannet ved vinderosjon. Kan være flere meter bred og dyp.
352
Strømlinjeformet rygg i løsmasser og/eller berggrunn, orientert parallelt med isbevegelsesretningen. Hvis løsmasseryggen er akkumulert i le av oppstikkende berggrunn kan formen kalles knaus og hale.
1
Utydelig strømlinjeformet rygg i løsmasser og/eller berggrunn, orientert parallelt med isbevegelsesretningen. Hvis løsmasseryggen er akkumulert i le av oppstikkende berggrunn kan formen kalles knaus og hale.
2
Kant dannet av rennende vann som har erodert ned i underlaget
101
Klar ryggform i løsmasser. Angir at materialet er avsatt i tunneler eller sprekker i eller under en bre. Dersom den ryggformete breelvavsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes fargen for breelvavsetninger til å angi utbredelsen og eskersymbolet til å angi ryggformen.
12
Kløft eller sprekk i fast fjell på sjøbunnen
115
Kanal formet av fluvial erosjon under ekstremt stor vannføring
103
Bruddflate der det har foregått målbar/visuell forskyving av bergartene. Bevegelsesretningen på forskyvningen mellom forkastningsblokkene definerer betegnelsen for forkastningstypen, deriblant normal-, revers-, skrå- og sidelengsforkastning.
925
Rettlinjet form i landoverflaten, som oftest synlig som en bratt skrent. Tolket som en forkastning med antatt aktivitet i glasial eller postglasial tid, basert på påvist deformasjon og skred/utglidninger av glasiale eller postglasiale løsmasser.
601
Ytre grense av fjellskredavsetning
305
Gjel utformet i fast fjell av vann
105
Forsenkning som dannes når isbreen beveger seg framover underlaget og drar med seg store flak av underlaget
913
Haug- og ryggformet terreng som dannes når isbreen drar med seg og senere legger igjen store flak av underlaget
911
Bratt skråning dannet der en isbre har dratt med seg et flak av underlaget
53
Forsenkning i løsmasser. Dannet ved at et grunnstøtt isfjell blir liggende i ro.
46
Bratt skråning utformet i løsmasser avsatt med støtte mot en brekant
41
Kanal i løsmasser dannet som følge av jord- eller flomskred
307
Små rygger langs jord- og flomskredløp
312
Side av en kanal på sjøbunnen, som definerer bredden av kanalen
116
Kant av usikker opprinnelse i løsmasser (f.eks. pga. skred, strøm eller en kombinasjon)
927
Horisont med grunnvannsutslag
552
Regionalt utstrakt, linjeformet landskapstrekk som antas å avspeile svakhetsstrukturer eller inhomogeniteter i jordskorpen
502
Avgrensning av en enkelt haug eller rygg i løsmasser
353
Ryggformet moreneavsetning
9
Nedskåret elve- eller bekkeløp, sjeldent vannførende
110
Nedskåret elve- eller bekkeløp, vannførende
109
Nedskjæring i løsmasser
501
Grop dannet ved foten av skråning i sjøen pga. skred
308
Skrent dannet i bakkant av snøleie
51
Langstrakte strømlinjeformede rygger og furer i overflaten. Formene er orientert parallelt med tidligere isbevegelsesretning og er dannet under en isbre. Lavt relieff og liten bredde i forhold til lengde.
5
Avlange grøfter i løsmasser. Dannet av drivende isfjell i kontakt med bunnen av hav eller innsjø.
44
Ryggformet moreneavsetning dannet langs ytterkanten av en bre. Omfatter ende- og sidemorener.
3
Dypt nedskåret, v-formet kanal i løsmasser
107
Ryggform i løsmasser. Primært brukt for rygger dannet ved avsetning eller deformasjon, ikke for ryggformer som har oppstått som følge av erosjon.
351
Sandbølge eller sanddyne dannet av strømmende vann eller vind
503
Stor, bølgelignende landform på havbunnen dannet av bunnstrømmer. Toppen av bølgen er vanligvis orientert vinkelrett på strømretningen. Sedimentbølger består oftest av en blanding av slam, silt og sand, men kan og inneholde grus.
923
Tørrlagt gjel utformet i fast fjell av smeltevann fra en isbre (venstre side)
24