En langsiktig arealstrategi gir kommunen et grunnlag for å styre arealbruken, samordne bolig-, areal- og transportplanlegging, fremme næringsutvikling, redusere klimagassutslipp og redusere nedbygging av dyrka mark og natur. Den er en kobling mellom samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen, og vil gjøre arealdelen bedre tilpasset kommunens behov og utfordringer.
Arealstrategi
Våre bygde omgivelser skal ha god kvalitet, arkitekturen skal bidra til attraktive byer og steder, og til å gi samfunnet merverdi. Arkitektur er et verktøy som kan brukes for å oppnå viktige samfunnsmål. Valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker den sosiale bærekraften i lokalsamfunnene. Dette bidrar til livskvalitet, folkehelse, felleskap og gode nabolag. God arkitektur kan være med på å løse miljø- og klimautfordringer, og bidrar til grønn omstilling. Arealbruk, fortetting, balanse mellom det grønne og de bygde omgivelsene, smart materialbruk og klimatilpasning er sentrale elementer i en økologisk bærekraftig samfunnsutvikling. Arkitektur med høy kvalitet er også viktig i overgangen til en sirkulær økonomi, der bygg og uterom gis lang levetid gjennom transformasjon, gjenbruk og bruk av fleksible løsninger. God arkitektur er stedstilpasset, og bidrar til identitet og tilhørighet. Lover, regler og nasjonale retningslinjer gir rammer for arkitekturen. By- og stedsutvikling er allikevel hovedsakelig et lokalt ansvar.
Arkitektur, byggeskikk og estetikk
Nesten all by-, sted- og boligplanlegging har innvirkning på barn og unges nærmiljø og oppvekstsvilkår, på kort eller lang sikt. Derfor står det i formålsparagrafen (§ 1-1) at all planlegging etter plan- og bygningsloven skal ivareta hensynet til barn og unge. Planleggingen skal sikre og bidra til aktivitetsfremmende omgivelser som gir varierte muligheter for sosialt samvær, lek og utfoldelse.
Barn og unge
veiledning for å sikre tilstrekkelig boligbygging ved å beregne kommunens planreserve for boligformål
Beregning av planreserve til boligformål i kommunene - veiledning
Gjennom god arkitektur og planlegging kan fylkeskommunene og kommunene være med på å utvikle gode, attraktive lokalsamfunn og boligområder i helsefremmende miljø med både urbane og grønne kvaliteter, attraktive byrom, møteplasser og utearealer. Fordi kommunene har ansvar for et trygt og helsefremmede samfunn, må de sikre at det finnes tilstrekkelig varierte og egnede boliger som svarer til folks behov. Dette kan kun skje med god planlegging, både av utformingen av nye bomiljøer og gjennom utvikling av eksisterende boligområder.
Bolig og nabolag
Planlegging etter plan- og bygningsloven innebærer blant annet at kommunene skal vedta bindende samfunns- og arealplaner. Arealplanene skal gi avklaring mellom fortetting, vern og nye utbyggingsområder og hvilke formål som ønskes lagt hvor. God by- og stedsutvikling er å sikre helhetlige grep og avsette tilstrekkelige arealer for ulike sentrumsformål på rett sted. I byer med høyt utbyggingspress er det sterke interesser for å utvikle arealene til ulike formål. Dette kan føre til arealknapphet og motstridende interesser. Byområder har også ofte mange ulike eiere og komplekse eiendomsforhold. Utvikling og planlegging av byområder har på bakgrunn av dette ofte mange ulike aktører og interessenter. Gode planer vil også være et godt virkemiddel for å legge til rette for vekst og utvikling i mindre byer og tettsteder med lavt utbyggingspress, og planarbeid kan bidra til samarbeid om sentrumsutviklingen mellom kommune, grunneiere, næringsliv og innbyggere.
By- og stedsutvikling
Byrom omfatter både heloffentlige rom og halvprivate fellesrom, som gater, plasser, torg, gårdsrom, takhager, parker, løkker, grøntområder og gang- og sykkelforbindelser. For å sikre muligheter for sosialt liv, rekreasjon og fysisk utfoldelse er det viktig at byer og tettsteder planlegges med et mangfold av uterom og møteplasser av god kvalitet.
Byrom og møteplasser
Regionale og kommunale planer skal bidra til at bærekraftsmålene nås gjennom å ta tak i de viktigste samfunnsutfordringene og finne løsninger og gjøre prioriteringer, ut fra lokale og regionale forutsetninger. Oppfølging av bærekraftsmålene bør innlemmes i den overordnede samfunns- og arealplanleggingen og i økonomiplanlegging, for å sikre at arbeidet kobles til de viktigste politiske beslutningsprosessene og at oppfølgingen kan gjennomføres effektivt. Agenda 2030 og bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Bærekraftsmålene i planlegging
Helse betyr mye for både den enkelte og samfunnet. Folkehelsen i Norge er generelt god, men vi har fortsatt sosiale helseforskjeller. Det er en utfordring at de med høy sosioøkonomisk status har best helse. De materielle forholdene er gode for de fleste, men enkelte lokalområder i byene har store levekårsutfordringer. En rekke faktorer påvirker helse og livskvalitet. Å skape gode og jevnt fordelte vilkår for folkehelse krever samarbeid på tvers av sektor- og forvaltningsnivåer over tid. Planlegging er et av de viktigste verktøyene for å legge til rette for samarbeid, helhet og langsiktighet, som er forutsetninger for å skape gode rammer for helse og livskvalitet.
Folkehelse
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging forutsetter at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Retningslinjene understreker også at det bør legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter, såkalt knutepunktutvikling. Bærekraftig byutvikling gjennom fortetting og transformasjon gjør det lettere for folk å gå, sykle og benytte seg av kollektivtransport, samt reduserer behovet for å bygge ned jordbruksareal og areal som binder karbon.
Fortetting, transformasjon og knutepunktutvikling
Hvorfor er friluftsliv viktig i planlegging? Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for sikre friluftslivsområder og andre viktige utearealer. Kommunene har ansvaret for å ta vare på friluftsområdene gjennom arealplanleggingen. I tillegg bidrar områdevern etter naturmangfoldloven, og den statlige ordningen med sikring av friluftsområder til langsiktig bevaring av arealer for friluftsliv. Kommunen bør i samfunnsdelen til kommuneplanen ha en helhetlig politikk for friluftsliv, som omfatter en strategi for sikring av arealer og tilrettelegging for friluftsliv. Flere kommuner utarbeider temaplaner om friluftsliv og grønnstruktur som grunnlag for kommunale planer og tiltak. Regionale og interkommunale planer er også viktige verktøy for å ta vare på natur- og friluftsområder på tvers av fylkes- og kommunegrenser.
Friluftsliv
Den by- og tettstedsnære grønnstrukturen er viktig for naturmangfold, nærfriluftsliv, folkehelse, lek og rekreasjon. Grønnstrukturen bidra til miljøvennlig transport, klimatilpasning og fungerer som levested for arter. Den er avgjørende i møte med klimaendringer ved å beskytte mot overvann og støtter økosystemer.
Grønnstruktur
Noreg var det fyrste landet som fekk ein nasjonal gåstrategi, i 2012. Strategien har to overordna mål: det skal vere attraktivt å gå for alle, og fleire skal gå meir. For at fleire skal ønske å gå meir må det leggast til rette for at det skal vere både trygt og attraktivt å gjere det. Nasjonal transportplan har eit mål om at 8 av 10 barn med skuleveg med lengde opp til 4 kilometer, skal gå eller sykle til og frå skulen.
Gåing
Norge har lite jordressurser sammenlignet med mange andre land. Kun tre prosent av landarealet er dyrka jord, og bare 1/3 av dette arealet egner seg for å dyrke matkorn. Den aller beste jorda i Norge ligger i stor grad nær byer og tettsteder med utbyggingspress. Siden andre verdenskrig er det i Norge omdisponert cirka 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar jord. En stor andel den jorda har vært egnet til matkornproduksjon. Stortinget vedtok i 2023 et nytt nasjonalt jordvernmål, som sier at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 3 000 dekar, og at målet skal være nådd innen 2025. Det innebærer at kommunene må føre en streng jordvernpolitikk i sin arealforvaltning. Det er viktig at kommunene følger opp den nasjonale jordvernstrategien, og at hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger balanseres godt mot det langsiktige hensynet til matproduksjonen. Kommunene må bruke sin kunnskap om lokale og regionale forhold til å prioritere og ivareta jordvernet i arealplanleggingen, i tråd med regjeringens politikk.
Jordvern
Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel slår fast at det meste av den observerte gjennomsnittlige temperaturøkningen er menneskeskapt. Menneskeskapte klimaendringer er et globalt problem, og alle har et ansvar for å bidra til å redusere utslipp. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
Klima: reduksjon av utslipp
Klimatilpasning handler om å tilpasse samfunnet til dagens og fremtidens klima. Det innebærer å få oversikt over konsekvensene av klimaendringer, og iverksette tiltak slik at samfunnet blir bedre rustet til å møte utfordringer og farer som oppstår på grunn av klimaendringer. Eksempler på slike tiltak kan være å etablere flomvoller eller å justere elveløp for å forhindre at bebyggelse og infrastruktur blir berørt av flom. Et annet eksempel er etablering av vegetasjon for å redusere og filtrere avrenning fra overvann.
Klimatilpasning
Kollektivtransport skal bidra til en bærekraftig byutvikling. For å unngå at veksten i persontransport skjer med bil, og dermed bidrar til økt forurensning og dårligere framkommelighet, vil regjeringen at flere skal gå, sykle og benytte kollektivtransport. Målet for kollektivtrafikken er å gi et best mulig transporttilbud til dem som reiser med buss og bane, både når det gjelder reisetid, frekvens, komfort, pris og tilgjengelighet. Det er viktig at transportplanleggingen samordnes med by- og arealplanleggingen, for å sikre gode fremtidige løsninger og tilgjengelighet i hele landet.
Kollektivtransport
Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Når kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, kalles det et kulturmiljø. Begrepet kulturmiljø brukes også som samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljø og landskap. Kulturminner og kulturmiljø er viktige kilder til kunnskap om fortida, og de kan bidra til opplevelser, stedsidentitet og stedstilhørighet. Kulturminner og kulturmiljø kan være ressurser når en skal utvikle levbare byer og steder ved å bygge opp om steders identitet og bidra til historisk tidsdybde, tilhørighet og trivsel.
Kulturminner og kulturmiljø
Det er økende interesse for å bruke sjøarealene til ulike formål. Med kystnære sjøområder, også omtalt som sjø/sjøområder, menes områdene fra der salt sjø møter land, definert som alminnelig høyvannsstand, og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Utviklingen i havbruksnæringen og andre næringer i sjøområdene endres raskt. For å unngå en bit for bit utvikling av arealbruken i sjø gjennom enkeltsaker og dispensasjoner, er det derfor viktig at kommunene har gode og oppdaterte arealplaner i sjø.
Kystnære sjøområder
Landskapet omfatter alle naturgitte og menneskeskapte egenskaper ved et område, inkludert naturverdiene, naturressursene, kulturmiljøet, friluftslivet og de fysiske omgivelsene. Det inkluderer også immaterielle verdier knyttet til hvordan vi oppfatter eller vurderer et område. Landskapet er både en verdi som skal forvaltes og en ressurs som kan utvikles, med en helhetlig tilnærming som vektlegger naturgeografiske og kulturhistoriske aspekter.
Landskap
I praktisk planlegging kan det være hensiktsmessig å skille mellom medvirkning fra allmennheten, beboere og interessegrupper, og samarbeid med berørte aktører. Det siste gjelder kommunen som planmyndighet, private planforslagsstillere og andre berørte myndigheter og interesser. Det vil ikke være mulig for kommunen å vedta en gjennomførbar reguleringsplan uten et samarbeid med disse aktørene.
Medvirkning
Hendelser som snø- og steinskred, kvikkleire- og sørpeskred, flom, flodbølge og stormflo kan få store konsekvenser for liv, helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norges varierte geografi og bosetningsmønster gjør det nødvendig å ta hensyn til naturfare i planleggingen. Risikoen for naturfarehendelser kan aldri fjernes helt. Ved å ta hensyn til naturfare i arealplanleggingen, kan vi likevel redusere risiko og forebygge konsekvensene av naturfare.
Naturfare
variasjonen av levende organismer i et område, inkludert genetisk mangfold, artsmangfold og økosystemmangfold
Naturmangfold
Kommunar og fylkeskommunar har nasjonal og internasjonal plikt og ansvar for å ta omsyn til reindrifta. Retten til å utøve reindrift er ein sjølvstendig rett der rettsgrunnlaget er alders tids bruk og sedvane. Det er viktig at dei verktøya som ligg i plan- og bygningsloven blir brukt slik at reindrifta har tilgang på dei areala som er nødvendig. Reindrift er ein del av samisk kultur og næringsutøving. I pbl. §3-1- bokstav c er det særskild framheva at planar innanfor lova \"" skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv \"". Samisk kultur er sterkt knytt til naturen og er derfor avhengig av god ressursforvaltning. Ved planlegging og saksførebuing er det viktig å ta omsyn til tidlegare inngrep i det aktuelle området. Der reindriftsinteresser vert råka, skal dei samla effektane av planar og tiltak innanfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderast. Ofte kan det vere eit krav om konsekvensutgreiing. I pbl. §5-1 andre ledd står det at kommunen har eit særskilt ansvar for å sikre medverknad frå grupper som treng spesiell tilrettelegging. Samiske interesser kan til dømes vere eit slikt omsyn i planlegginga. Sameloven §4-4 slår fast at kommunen og fylkeskommunen har plikt til å konsultere om tiltak og arealplanar som kan påverke samiske interesser. Det er viktig at alle dei aktuelle samiske interessene blir identifisert og involvert så tidleg som råd i prosessen for å komme til semje.
Reindrift
Samfunnssikkerhet defineres som samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare. Gjennom arealplanlegging kan risikoen for uønskede hendelser reduseres. Samfunnssikkerhet er et viktig hensyn som skal ivaretas i regional og kommunal areal- og samfunnsplanlegging.
Samfunnssikkerhet og ROS i planleggingen
Hvordan vi bruker arealene og utformer transporttilbudet betyr mye for vår hverdag og helse. Det betyr også mye for byer- og steders attraktivitet, og for næringsutvikling. En effektiv arealbruk skal ivareta hensynet til klima, miljø og natur. Ved å samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen er det mulig å forvalte arealene på en bærekraftig måte, og utvikle effektive og klima- og miljøvennlige transportsystemer, som bidrar til samfunnsøkonomisk effektivitet.
Samordnet areal- og transportplanlegging
God og inkluderende planlegging etter plan- og bygningsloven er viktig for å styrke og utvikle sentrum i byer og tettsteder. Gjennom arealplanleggingen bør det legges til rette for en kompakt by- og tettstedsutvikling ved at nye boliger, arbeidsplasser, handel, offentlige og private tjenestetilbud, utdanningsinstitusjoner og kultur- og fritidstilbud lokaliseres i eller tett på sentrum.
Sentrumsutvikling
LNFR-områder er i utgangspunktet ikke byggeområder, og det skal kun tillates bebyggelse direkte knyttet til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift. Imidlertid gir pbl. § 11-7 nr. 5 bokstav b) mulighet for å tillate spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen spredt bebyggelse i LNFR-områder. Da er det en forutsetning at bebyggelsens omfang, lokalisering og formål er nærmere angitt i kommuneplanens arealdel. I tillegg må LNFR-områdene der spredt bebyggelse tillates være klart adskilt fra de ordinære LNFR-områdene.
Spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i LNFR-områder
Strandsonen gir grunnlag for næring og bosetting langs kysten. Den er viktig for friluftsliv, rekreasjon, og landskapsopplevelser, rik på kulturminner, og viktig for steders særpreg og identitet. For å sikre allmennhetens tilgang til arealene langs sjøen må strandsonen forvaltes i et helhetlig og langsiktig perspektiv.
Strandsonen langs sjøen
Sykling som transportform er eit viktig premiss for den berekraftige og kompakte byen, og ein føresetnad for å utvikle stadar som vert opplevd som attraktive, framkomelege og trafikksikre.
Sykkel
Universell utforming tilrettelegger for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, livsutfoldelse og deltagelse i samfunnet. Ved å tenke universell utforming kan man gjennom planlegging skape løsninger som gjør det mulig for alle å komme seg til og å delta i ønskede aktiviteter, som jobb og fritid, uavhengig av livsfase og funksjonsnivå.
Universell utforming
FNs Agenda 2030, med de 17 bærekraftmålene, er den viktigste arbeidsplanen for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. Mange av bærekraftmålene kan ikke nås uten lokal innsats. Med sin lokale forankring kan urbant landbruk bidra til at Norge når flere av målene. Gjennom god planlegging kan grøntområder i bo- og nærmiljøer brukes til urbant landbruk. Da blir de tilgjengelige for flere, også funksjonshemmede, eldre og andre som av ulike grunner har vanskelig for å forflytte seg til andre grønne rekreasjonsområder. Det urbane landbruket kan styrke samhold og tilhørighet, og gi bedre fysisk og mental helse samt mindre transport. Hvis vi legger til rette for urbant landbruk i planleggingen, skaper vi rom for både økt naturmangfold og bedre folkehelse. Det urbane landbruket gjør byene og tettstedene grønnere, triveligere og mer robuste i møte med klimaendringer og økt nedbør. Andre drivkrefter er folks behov for kontakt med jorda og gleden ved å dyrke egen mat, i tillegg til at det vokser fram nye møteplasser. Det er også en styrke for samfunnet at flere får kunnskap om matproduksjon og bruk av lokale råvarer. Urbant landbruk gir i tillegg økt verdiskaping gjennom nye forretningsmodeller for gårdbrukere og andre produsenter.
Urbant landbruk i planlegging
lysinstallasjoner utendørs som forbedrer sikkerhet og estetikk samtidig som de minimerer lysforurensning
Utebelysning
Utvikling av infrastruktur og transporttilbud er viktig for å sikre god tilgjengelighet der folk bor og arbeider. Det er også viktig for å til rette for næringsaktiviteter for eksempel gjennom effektiv varedistribusjon. Infrastruktur mellom ulike godsknutepunkter er avgjørende for markedstilgangen for flere næringer. God planlegging skal sikre effektiv arealbruk, reduksjon i utslipp av klimagasser fra transport og arealbruk, og bidra til kompakte byer med god tilgjengelighet.
Vei og bane
Planavklaringen for vindkraft skal vanligvis gjøres ved at kommunen vedtar en områderegulering for vindkraftanlegget, med krav om reell avklaring av arealbruken etter plan- og bygningsloven. Kommunene kan stoppe private planforslag i oppstartfasen og kreve områderegulering fra tiltakshaver. Områdereguleringen skal være overordnet, med detaljer fastsatt i konsesjon etter energiloven. Planprosessen kan samordnes med konsesjonsprosessen for effektivitet og felles konsekvensutredning.
Vindkraft - planlegging av vindkraft etter plan- og bygningsloven