Inspire statusregisterTabellen gir en statusoversikt over oppfyllelse av krav for datasett omfattet av Inspiredirektivet.Marine sedimentasjonsmiljø, regionalDatasettet gir en oversikt over dominerende sedimentasjonsmiljø i det kartlagte området. Dette er en tolkning av hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Marine sedimentasjonsmiljø, regional er ett av produktene til MAREANO-programmet og dekker de kartlagte havområder på norsk kontinentalsokkel i Norskehavet og Barentshavet.Datasettet gir en oversikt over dominerende sedimentasjonsmiljø i det kartlagte området. Dette er en tolkning av hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Marine sedimentasjonsmiljø, regional er ett av produktene til MAREANO-programmet og dekker de kartlagte havområder på norsk kontinentalsokkel i Norskehavet og Barentshavet.Sendt innBerggrunn N50NGUs berggrunnsdata viser utbredelsen av bergarter og bergartsstrukturer på jordens overflate. Kartdataene i Berggrunn N50 er hovedsakelig basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000, men inkluderer også kart i samme målestokktall fra prosjektdefinerte områder.NGUs berggrunnsdata viser utbredelsen av bergarter og bergartsstrukturer på jordens overflate. Kartdataene i Berggrunn N50 er hovedsakelig basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000, men inkluderer også kart i samme målestokktall fra prosjektdefinerte områder.Sendt innLøsmasserLøsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten. Tykke og tynne lag av andre jordarter kan opptre lengre ned i jordprofilet. Datagrunnlaget for tema jordarter er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker (hovedsaklig M 1:250.000, 1:50.000 og 1:20.000). Datasettet er landsdekkende og representerer de beste løsmasseregistreringene i databasen. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden. I egenskapstabellen til kartet er det gitt opplysninger om jordartstype, og med utgangspunkt i jordartenes egenskaper er det utviklet avledede tema. Dette kan være infiltrasjonsegenkaper og grunnvannspotensial. Forholdene ligger også til rette for senere å utvikle tema av interesse for avfallsdeponering, grunnforhold og telefare. De avleda temaene må ikke oppfattes som absolutte, men er kun retningsgivende. Lokale forhold og variasjoner vil kunne medvirke til at avledningen burde være annerledes enn oppgitt. Lokale undersøkelser anbefales derfor før tiltak basert på avledningen settes i verk.Løsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten. Tykke og tynne lag av andre jordarter kan opptre lengre ned i jordprofilet. Datagrunnlaget for tema jordarter er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker (hovedsaklig M 1:250.000, 1:50.000 og 1:20.000). Datasettet er landsdekkende og representerer de beste løsmasseregistreringene i databasen. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden. I egenskapstabellen til kartet er det gitt opplysninger om jordartstype, og med utgangspunkt i jordartenes egenskaper er det utviklet avledede tema. Dette kan være infiltrasjonsegenkaper og grunnvannspotensial. Forholdene ligger også til rette for senere å utvikle tema av interesse for avfallsdeponering, grunnforhold og telefare. De avleda temaene må ikke oppfattes som absolutte, men er kun retningsgivende. Lokale forhold og variasjoner vil kunne medvirke til at avledningen burde være annerledes enn oppgitt. Lokale undersøkelser anbefales derfor før tiltak basert på avledningen settes i verk.Sendt innBunnsedimenter (kornstørrelse), detaljertDatasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-10 cm av sjøbunnen). I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter.Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-10 cm av sjøbunnen). I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter.Sendt innBunnsedimenter (dannelse), detaljertDatasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Datasettet dekker kystnære områder der det er utført maringeologisk kartlegging i detaljert målestokk. Detaljeringsgrad varierer mellom data fra ulike kartleggingsprosjekter.Datasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Datasettet dekker kystnære områder der det er utført maringeologisk kartlegging i detaljert målestokk. Detaljeringsgrad varierer mellom data fra ulike kartleggingsprosjekter.Sendt innBerggrunn N250NGUs berggrunnsdata viser utbredelsen av bergarter og bergartsstrukturer på jordens overflate. \\n \\nKartdataene i Berggrunn N250 er hovedsakelig basert på den landsdekkende, trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Hele datasettet er senere harmonisert over kartbladgrenser og oppdatert med nyere tilgjengelig kartdata. \\n \\nDatasettet gir opplysninger om bergartenes og strukturenes geologiske egenskaper (blant annet hovedbergart, dannelsesalder og tektonisk hovedinndeling for bergartsflater og strukturnavn og kinematisk type for strukturer).NGUs berggrunnsdata viser utbredelsen av bergarter og bergartsstrukturer på jordens overflate. \\n \\nKartdataene i Berggrunn N250 er hovedsakelig basert på den landsdekkende, trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Hele datasettet er senere harmonisert over kartbladgrenser og oppdatert med nyere tilgjengelig kartdata. \\n \\nDatasettet gir opplysninger om bergartenes og strukturenes geologiske egenskaper (blant annet hovedbergart, dannelsesalder og tektonisk hovedinndeling for bergartsflater og strukturnavn og kinematisk type for strukturer).Sendt innBunnsedimenter (kornstørrelse), regionaltDatasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-10 cm av sjøbunnen). I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det videreutvikles andre tema som f.eks. sedimentasjonsmiljø, bunnstrømsdata, informasjon om hard og bløt bunn osv.Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-10 cm av sjøbunnen). I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det videreutvikles andre tema som f.eks. sedimentasjonsmiljø, bunnstrømsdata, informasjon om hard og bløt bunn osv.Sendt innBunnsedimenter (dannelse), regionaltDatasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Jordart som egenskap beskriver løsmassenens dannelsesmåte. Dataene dekker deler av Norsk kontinentalsokkel i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og i Skagerrak, og er digitalisert med tanke på presentasjon i målestokk 1:100 000 - 1:250 000 (regional kartlegging).Datasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Jordart som egenskap beskriver løsmassenens dannelsesmåte. Dataene dekker deler av Norsk kontinentalsokkel i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og i Skagerrak, og er digitalisert med tanke på presentasjon i målestokk 1:100 000 - 1:250 000 (regional kartlegging).Sendt innGrus og pukkGrus- og Pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.Grus- og Pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.Sendt innMarine landskapDatasettet viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å beskrive de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen som er gjort her, bygger på Naturtyper i Norge. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning.Datasettet viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å beskrive de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen som er gjort her, bygger på Naturtyper i Norge. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning.Sendt innGrunnvannsborehullDatasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).Sendt innBunnsedimenter (dannelse), oversiktDatasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Jordart som egenskap beskriver løsmassenens dannelsesmåte. Dataene dekker deler av Norsk kontinentalsokkel i Norskehavet, Nordsjøen og i Skagerrak. Datagrunnlaget for dette tema er innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart) som foreligger analogt, og/eller digitale data fra moderne kartlegging. Dataene er digitalisert med tanke på presentasjon i målestokk =<1:1 000 000 (oversiktskart).Datasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Jordart som egenskap beskriver løsmassenens dannelsesmåte. Dataene dekker deler av Norsk kontinentalsokkel i Norskehavet, Nordsjøen og i Skagerrak. Datagrunnlaget for dette tema er innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart) som foreligger analogt, og/eller digitale data fra moderne kartlegging. Dataene er digitalisert med tanke på presentasjon i målestokk =<1:1 000 000 (oversiktskart).Sendt innRadon aktsomhetDatasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert på geologi og inneluftsmålinger av radon. Inneluftsmålinger er fra NRPA sin nasjonale database, og geologi er fra NGU sine berggrunns- og løsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av målestokk 1:250.000 og løsmassedata er av varierende målestokk, fra 1:50.000 til 1:1000.000. Inneluftsmålinger er brukt til å identifisere områder med forhøyd aktsomhet for radon, totalt 34563 geo-refererte målepunkt. De er også brukt til å kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overført til områder hvor det finnes ingen eller få inneluftsmålinger. Der hvor et område er klassifisert som «høy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhøyde radonkonsentrasjoner. Områder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «særlig høy aktsomhet». Med å overføre kunnskap fra områder med inneluftsmålinger til områder uten inneluftsmålinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon.Datasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert på geologi og inneluftsmålinger av radon. Inneluftsmålinger er fra NRPA sin nasjonale database, og geologi er fra NGU sine berggrunns- og løsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av målestokk 1:250.000 og løsmassedata er av varierende målestokk, fra 1:50.000 til 1:1000.000. Inneluftsmålinger er brukt til å identifisere områder med forhøyd aktsomhet for radon, totalt 34563 geo-refererte målepunkt. De er også brukt til å kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overført til områder hvor det finnes ingen eller få inneluftsmålinger. Der hvor et område er klassifisert som «høy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhøyde radonkonsentrasjoner. Områder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «særlig høy aktsomhet». Med å overføre kunnskap fra områder med inneluftsmålinger til områder uten inneluftsmålinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon.Sendt innLøsmasser forenklet kart (N1000)Datasettet inneholder tema jordarter og viser løsmassefordelingen for hele Norge. Målestokk er 1:1 million. Som grunnlag er benyttet alle tilgjengelige kvartærgeologiske kart i mer detaljerte målestokker, og i øvrige områder ble det utført flyfototolkning med feltkontroll langs hovedveiene. I oppdatert versjon 3 (2013) er flatetema jordarter behold uforandret fra første utgivelse i 1990, mens linjetemaene randmorener og eskere er supplert og ajourført ved gjennomgang av nyere kart og flybilder (www.norgeibilder.no / www.norgei3D.no).Datasettet inneholder tema jordarter og viser løsmassefordelingen for hele Norge. Målestokk er 1:1 million. Som grunnlag er benyttet alle tilgjengelige kvartærgeologiske kart i mer detaljerte målestokker, og i øvrige områder ble det utført flyfototolkning med feltkontroll langs hovedveiene. I oppdatert versjon 3 (2013) er flatetema jordarter behold uforandret fra første utgivelse i 1990, mens linjetemaene randmorener og eskere er supplert og ajourført ved gjennomgang av nyere kart og flybilder (www.norgeibilder.no / www.norgei3D.no).Sendt innBunnsedimenter (kornstørrelse), oversiktDatasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del. Kornstørrelsesdata er basert på analyser av sjøbunnsprøver, analyser og tolkning av digitale reflektivitetsdata, samt tolkning av analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter.Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del. Kornstørrelsesdata er basert på analyser av sjøbunnsprøver, analyser og tolkning av digitale reflektivitetsdata, samt tolkning av analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter.Sendt innMarine landformerDatasettet viser en rekke landskapsformer på havbunnen på norsk kontinentalsokkel og i fjordene. Landformer kan være dannet under påvirkning av is (morenerygger, isfjellpløyemerker osv), ved utglidninger a sedimenter (skredformer), formet av bunnstrømmer (sandbølger) osv. Tolkningen er basert å detaljerte dybdedata og sedimentdata.Datasettet viser en rekke landskapsformer på havbunnen på norsk kontinentalsokkel og i fjordene. Landformer kan være dannet under påvirkning av is (morenerygger, isfjellpløyemerker osv), ved utglidninger a sedimenter (skredformer), formet av bunnstrømmer (sandbølger) osv. Tolkningen er basert å detaljerte dybdedata og sedimentdata.Sendt inn