Geodatalov statusregisterRegisteret gir en oversikt over ytelse og kvalitet på leveranser fra offentlige etater som leverer data i henhold til Geodatataloven. Oversikten viser oppfyllelse av krav både mot de 34 temaene Inspire, Det offentlige kartgrunnlaget (DOK-data) og de nasjonale master- og soneringsplanene. Vurdering om krav er oppfylt skjer hovedsakelig ved automatiserte tester.Naturvernområder - ForeslåtteDatasettet viser områder som er under planlegging og sendt på offentlig høring etter lov om Naturmangfold - Kapittel V. Områdevern.
Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre
Datasettet har nær sammenheng med datasettet Naturvernområder. Når et verneforslag blir vedtatt, slettes kartobjektet fra Foreslåtte naturvernområder og opprettes isteden i datasett Naturvernområder.Datasettet viser områder som er under planlegging og sendt på offentlig høring etter lov om Naturmangfold - Kapittel V. Områdevern.
Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre
Datasettet har nær sammenheng med datasettet Naturvernområder. Når et verneforslag blir vedtatt, slettes kartobjektet fra Foreslåtte naturvernområder og opprettes isteden i datasett Naturvernområder.Sendt innNasjonal marin verneplan - Rådgivende utvalgs A-listeDatasettet viser de 36 første områdene som er foreslått å inngå i nasjonal marin verneplan for Norge.
I mai 2001 ble det opprettet et rådgivende utvalg som har kommet med forslag om hvilke områder som bør inngå i verneplanen. Områdene som er foreslått til planen er særegne områder eller leveområder som er typiske for kysten vår. Sammen skal de danne et nettverk av vernede og beskyttede områder for å ta vare på økosystemer og naturverdier. Første fase av marin verneplan er konsentrert rundt områder som er beskrevet i Rådgivende utvalgs A-liste, som omfatter totalt 36 områder.Datasettet viser de 36 første områdene som er foreslått å inngå i nasjonal marin verneplan for Norge.
I mai 2001 ble det opprettet et rådgivende utvalg som har kommet med forslag om hvilke områder som bør inngå i verneplanen. Områdene som er foreslått til planen er særegne områder eller leveområder som er typiske for kysten vår. Sammen skal de danne et nettverk av vernede og beskyttede områder for å ta vare på økosystemer og naturverdier. Første fase av marin verneplan er konsentrert rundt områder som er beskrevet i Rådgivende utvalgs A-liste, som omfatter totalt 36 områder.Sendt innNaturtyper - DN-håndbok 13Datasettet viser naturtypelokaliteter på land og i ferskvann, kartlagt etter DN-håndbok 13. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert i form av utforminger. Hver naturtype er beskrevet i DN-håndbok 13, med utgangspunkt i gjeldende beskrivelse av den eller de truede vegetasjonstypene som vanligvis vil inngå. Rødlistede naturtyper fra 2011 er lagt inn som naturtype eller utforming med samme betegnelse som er brukt i rødlista. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en mer eller mindre omfattende områdebeskrivelse. Presisjon i avgrensing er varierende, noe som også følger av at krav til presisjon har endret seg i årenes løp. Generelt vil nyere data være mer presist avgrenset enn eldre data, men datasettet inneholder også eldre data med god presisjon.Datasettet viser naturtypelokaliteter på land og i ferskvann, kartlagt etter DN-håndbok 13. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert i form av utforminger. Hver naturtype er beskrevet i DN-håndbok 13, med utgangspunkt i gjeldende beskrivelse av den eller de truede vegetasjonstypene som vanligvis vil inngå. Rødlistede naturtyper fra 2011 er lagt inn som naturtype eller utforming med samme betegnelse som er brukt i rødlista. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en mer eller mindre omfattende områdebeskrivelse. Presisjon i avgrensing er varierende, noe som også følger av at krav til presisjon har endret seg i årenes løp. Generelt vil nyere data være mer presist avgrenset enn eldre data, men datasettet inneholder også eldre data med god presisjon.Sendt innFriluftslivsområder - statlig sikraDatasettet viser områder som er sikra for allmenne friluftslivsformål ved statlig hjelp. Dette innebærer at staten v/ Miljødirektoratet har skaffet seg råderett over arealet. Råderetten kan ha form av at området er kjøpt av staten, ved at området omfattes av en langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller ved at staten sitter med en tinglyst erklæring om bruk til friluftslivsformål.Datasettet viser områder som er sikra for allmenne friluftslivsformål ved statlig hjelp. Dette innebærer at staten v/ Miljødirektoratet har skaffet seg råderett over arealet. Råderetten kan ha form av at området er kjøpt av staten, ved at området omfattes av en langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller ved at staten sitter med en tinglyst erklæring om bruk til friluftslivsformål.Sendt innInngrepsfri natur i NorgeDatasettet viser hvilke områder i Norge (unntatt Svalbard og Jan Mayen) som ikke er berørt av tyngre tekniske inngrep per 1988, 2008, 2013 og 2018. Inngrepsfri natur er områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje unna tyngre tekniske inngrep så som veier, større kraftlinjer, jernbane, vassdragsinngrep m.fl. Dataene som danner grunnlaget for kartene er hentet fra en rekke nasjonale registre, bl.a. fra NVE, Statnett og Statens kartverk. Datasettet viser også hvilke områder som har fått endret status som følge av nye inngrep i perioden 1988-2018, 2008-2018 og 2013-2018. Inngrepsfrie naturområder er en etablert arealbruks-indikator som viser status og utviklingstrekk for store sammenhengende naturområder i Norge.
Utvikling i areal av inngrepsfrie naturområder er også en av åtte indikatorer under nasjonalt miljømål 1.1 Naturmangfold: "Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.Datasettet viser hvilke områder i Norge (unntatt Svalbard og Jan Mayen) som ikke er berørt av tyngre tekniske inngrep per 1988, 2008, 2013 og 2018. Inngrepsfri natur er områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje unna tyngre tekniske inngrep så som veier, større kraftlinjer, jernbane, vassdragsinngrep m.fl. Dataene som danner grunnlaget for kartene er hentet fra en rekke nasjonale registre, bl.a. fra NVE, Statnett og Statens kartverk. Datasettet viser også hvilke områder som har fått endret status som følge av nye inngrep i perioden 1988-2018, 2008-2018 og 2013-2018. Inngrepsfrie naturområder er en etablert arealbruks-indikator som viser status og utviklingstrekk for store sammenhengende naturområder i Norge.
Utvikling i areal av inngrepsfrie naturområder er også en av åtte indikatorer under nasjonalt miljømål 1.1 Naturmangfold: "Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.Sendt innNaturtyper - Miljødirektoratets instruksDatasettet viser naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Naturtyper prioritert for kartlegging er rødlistede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon. Type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge er benyttet for å dokumentere det faglige innholdet. Hver lokalitet er gitt en økologisk kvalitet, basert på tilstand og naturmangfold.
Den enkelte lokalitet består av én naturtype, som er beskrevet i instruksen. Naturtypen har en definisjon i form av én eller flere mulige kartleggingsenheter i NiN, eventuelt i kombinasjon med bestemte beskrivelsesvariabler (Definerende variabler). Lokalitetens økologiske tilstand registreres ved hjelp av et sett med beskrivelsesvariabler som er definert som relevante for den aktuelle naturtypen. Innslag av fremmede arter og spor etter tunge kjøretøy er eksempler på slike variabler. Basert på trinnverdier for variablene og regler i metodikken settes en samlet vurdering av tilstand. Tilsvarende vurderes lokaliteten når det gjelder naturmangfold. Naturmangfold vurderes primært med grunnlag i funn av spesifikke arter og funn av biologisk viktige livsmiljøer. Vurderingen av tilstand og naturmangfold danner grunnlag for å gi lokaliteten en samlet vurdering av økologisk kvalitet; Lokalitetskvalitet. Knyttet til tilstand og naturmangfold er det også gitt tekstlig informasjon.Datasettet viser naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Naturtyper prioritert for kartlegging er rødlistede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon. Type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge er benyttet for å dokumentere det faglige innholdet. Hver lokalitet er gitt en økologisk kvalitet, basert på tilstand og naturmangfold.
Den enkelte lokalitet består av én naturtype, som er beskrevet i instruksen. Naturtypen har en definisjon i form av én eller flere mulige kartleggingsenheter i NiN, eventuelt i kombinasjon med bestemte beskrivelsesvariabler (Definerende variabler). Lokalitetens økologiske tilstand registreres ved hjelp av et sett med beskrivelsesvariabler som er definert som relevante for den aktuelle naturtypen. Innslag av fremmede arter og spor etter tunge kjøretøy er eksempler på slike variabler. Basert på trinnverdier for variablene og regler i metodikken settes en samlet vurdering av tilstand. Tilsvarende vurderes lokaliteten når det gjelder naturmangfold. Naturmangfold vurderes primært med grunnlag i funn av spesifikke arter og funn av biologisk viktige livsmiljøer. Vurderingen av tilstand og naturmangfold danner grunnlag for å gi lokaliteten en samlet vurdering av økologisk kvalitet; Lokalitetskvalitet. Knyttet til tilstand og naturmangfold er det også gitt tekstlig informasjon.Sendt innArter av nasjonal forvaltningsinteresseArter av nasjonal forvaltningsinteresse er et forvaltningsrettet datasett som distribueres av Miljødirektoratet, der datafangsten helt og fullt er basert på dataflyten for artsdata som er etablert av
Artsdatabanken. Artsdatabanken har siden etableringen i 2005 etablert dataflyt med relevante institusjoner og relevante databaser. Eierskapet til data er avklart og ligger hos originalverten.
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse består både av arter som trenger beskyttelse og arter som er
skadelige (fremmede). Alle relevante artsgrupper er omfattet. Beslutning om hvilke arter som inngår er i
all hovedsak tatt i henhold til ulike relevante statuser som arter kan befinne seg i. Trua arter, ansvarsarter
og freda arter er eksempler på slike statuser, som i datasettet er definert som utvalgskriterier.
I tillegg til at det er besluttet hvilke arter som skal inngå, er det besluttet to kvalitetsparametere som
må være utfylt eller som må fylle noen minstekrav; geografisk presisjon og funksjon (aktivitet). Disse kravene varierer mellom ulike artsgrupper.
Kartlagte forekomster av sensitive funksjonsområder for gitte arter, dvs. forekomster som det ikke skal
være allmenn tilgang til detaljert informasjon om, er ikke inkludert i dette datasettet.Arter av nasjonal forvaltningsinteresse er et forvaltningsrettet datasett som distribueres av Miljødirektoratet, der datafangsten helt og fullt er basert på dataflyten for artsdata som er etablert av
Artsdatabanken. Artsdatabanken har siden etableringen i 2005 etablert dataflyt med relevante institusjoner og relevante databaser. Eierskapet til data er avklart og ligger hos originalverten.
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse består både av arter som trenger beskyttelse og arter som er
skadelige (fremmede). Alle relevante artsgrupper er omfattet. Beslutning om hvilke arter som inngår er i
all hovedsak tatt i henhold til ulike relevante statuser som arter kan befinne seg i. Trua arter, ansvarsarter
og freda arter er eksempler på slike statuser, som i datasettet er definert som utvalgskriterier.
I tillegg til at det er besluttet hvilke arter som skal inngå, er det besluttet to kvalitetsparametere som
må være utfylt eller som må fylle noen minstekrav; geografisk presisjon og funksjon (aktivitet). Disse kravene varierer mellom ulike artsgrupper.
Kartlagte forekomster av sensitive funksjonsområder for gitte arter, dvs. forekomster som det ikke skal
være allmenn tilgang til detaljert informasjon om, er ikke inkludert i dette datasettet.Sendt innINSPIRE - Protected SitesThe dataset includes area designated or managed within a framework of international, Community and Member States' legislation to achieve specific conservation objectives. According to IUCN and adopted for the INSPIRE context a protected site is: An area of land and/or sea especially dedicated to the protection and maintenance of biological diversity, and of natural and associated cultural resources, and managed through legal or other effective means.The dataset includes area designated or managed within a framework of international, Community and Member States' legislation to achieve specific conservation objectives. According to IUCN and adopted for the INSPIRE context a protected site is: An area of land and/or sea especially dedicated to the protection and maintenance of biological diversity, and of natural and associated cultural resources, and managed through legal or other effective means.Sendt innByområder - strategisk støykartlegging (Støydirektivet)Grensene for de 5 byområdene (agglomerations) som er definert i henhold til EUs støydirektiv (Environmental Noise directive)Grensene for de 5 byområdene (agglomerations) som er definert i henhold til EUs støydirektiv (Environmental Noise directive)Sendt innBiogeografiske regionerBiogeografiske regioner er et datasett som brukes som offisielle avgrensinger for Emerald Network under Bernkonvensjonen (Konvensjonen om vern av Europas arter og leveområder) og Habitatdirektivet i EU (92/43/EEC). Datasettet er i utgangspunktet Paneuropeisk og forvaltes av det Europeiske Miljø byrået (EEA). Gjennom det Norske pilotprosjektet for Emerald Network ble Norges andel av de Biogeografiske regionene revidert.Biogeografiske regioner er et datasett som brukes som offisielle avgrensinger for Emerald Network under Bernkonvensjonen (Konvensjonen om vern av Europas arter og leveområder) og Habitatdirektivet i EU (92/43/EEC). Datasettet er i utgangspunktet Paneuropeisk og forvaltes av det Europeiske Miljø byrået (EEA). Gjennom det Norske pilotprosjektet for Emerald Network ble Norges andel av de Biogeografiske regionene revidert.Sendt innNaturtyper - utvalgteDatasettet viser registrerte forekomster av utvalgte naturtyper, jf forskrift om utvalgte naturtyper, http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512.
Åtte naturtyper har status som utvalgt naturtype: Kystlynghei, slåttemark, slåttemyr, kalklindeskog, kalksjøer, hule eiker, åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone og olivinskog. Lokaliteter av
utvalgte naturtyper forvaltes i Miljødirektoratets datasett Naturtyper - DN-håndbok 13 og Naturtyper – Miljødirektoratets instruks.
Forskriften for utvalgte naturtyper gjelder alle lokaliteter som fyller kravene i forskriften, uavhengig av om lokaliteten er registrert i Naturbase eller ikke. Statsforvalteren vil kunne bistå dersom det er usikkerhet om hvorvidt en lokalitet faktisk er en utvalgt naturtype. I tvilstilfeller kan det være nødvendig å kontakte spesialkompetanse for å få gjort en vurdering.Datasettet viser registrerte forekomster av utvalgte naturtyper, jf forskrift om utvalgte naturtyper, http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512.
Åtte naturtyper har status som utvalgt naturtype: Kystlynghei, slåttemark, slåttemyr, kalklindeskog, kalksjøer, hule eiker, åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone og olivinskog. Lokaliteter av
utvalgte naturtyper forvaltes i Miljødirektoratets datasett Naturtyper - DN-håndbok 13 og Naturtyper – Miljødirektoratets instruks.
Forskriften for utvalgte naturtyper gjelder alle lokaliteter som fyller kravene i forskriften, uavhengig av om lokaliteten er registrert i Naturbase eller ikke. Statsforvalteren vil kunne bistå dersom det er usikkerhet om hvorvidt en lokalitet faktisk er en utvalgt naturtype. I tvilstilfeller kan det være nødvendig å kontakte spesialkompetanse for å få gjort en vurdering.Sendt innFølsomme områder (Avløpsdirektivet)Følsomme områder definert i henhold til Forurensningsforskriften kapittel 11, jfr. vedlegg 1, punkt 1.2 aFølsomme områder definert i henhold til Forurensningsforskriften kapittel 11, jfr. vedlegg 1, punkt 1.2 aSendt innForurenset grunnDatasettet omfatter eiendommer med forurenset grunn samt kommunale og private-/ industrideponier. Datasettet er fremskaffet ved kartlegging av lokaliteter med forurenset grunn og/eller med mistanke om forurenset grunn og ved innrapporteringer gjort i forbindelse med bygge- og gravesaker, pålegg om undersøkelser etter tiltak eller på eget initiativ.Datasettet omfatter eiendommer med forurenset grunn samt kommunale og private-/ industrideponier. Datasettet er fremskaffet ved kartlegging av lokaliteter med forurenset grunn og/eller med mistanke om forurenset grunn og ved innrapporteringer gjort i forbindelse med bygge- og gravesaker, pålegg om undersøkelser etter tiltak eller på eget initiativ.Sendt innNaturtyper - DN-håndbok 19Datasettet viser naturtypelokaliteter som kartlagt etter DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold og som er publisert av Miljødirektoratet. Kartleggingsinstruksen er basert på DN-håndbok 19, revidert i 2007, da feltkartleggingen startet for fullt. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert som utforming. Naturtyper prioritert for kartlegging er beskrevet i DN-håndbok 19. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på størrelse, tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en områdebeskrivelse med vekt på å forklare verdisettingen. Den geografiske presisjonen er jevnt over god for hele datasettet. Forbedring av modeller for prediksjon av naturtyper har også gitt noe bedre presisjon over tid. I datasettet inngår også nøkkellokaliteter for noen arter av skjell, som av praktiske årsaker er etablert som naturtypedata. Kartleggingsprogrammet er gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.Datasettet viser naturtypelokaliteter som kartlagt etter DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold og som er publisert av Miljødirektoratet. Kartleggingsinstruksen er basert på DN-håndbok 19, revidert i 2007, da feltkartleggingen startet for fullt. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert som utforming. Naturtyper prioritert for kartlegging er beskrevet i DN-håndbok 19. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på størrelse, tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en områdebeskrivelse med vekt på å forklare verdisettingen. Den geografiske presisjonen er jevnt over god for hele datasettet. Forbedring av modeller for prediksjon av naturtyper har også gitt noe bedre presisjon over tid. I datasettet inngår også nøkkellokaliteter for noen arter av skjell, som av praktiske årsaker er etablert som naturtypedata. Kartleggingsprogrammet er gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.Sendt innKulturlandskap - utvalgteDatasettet viser områder som er omfattet av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen i Norge. Arbeidet er basert på samarbeid mellom grunneiere og drivere og styresmaktene. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Formålet med satsingen er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg særegne landskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I utvelgelsen av områdene vektlegges at de i størst mulig grad skal omfatte kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie og at det skal være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold.Datasettet viser områder som er omfattet av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen i Norge. Arbeidet er basert på samarbeid mellom grunneiere og drivere og styresmaktene. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Formålet med satsingen er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg særegne landskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I utvelgelsen av områdene vektlegges at de i størst mulig grad skal omfatte kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie og at det skal være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold.Sendt innFriluftslivsområder - kartlagteDatasettet viser områder som er kartlagt og verdsatt etter metodikken i Miljødirektoratets Veileder M98-2013 (Tidligere DN håndbok 25 – 2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder). Formålet med datasettet er å gi en oversikt over områder som er viktige for allmennhetens friluftsliv, og at det skal være lett å redegjøre for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn for arbeidet og det ferdige produktet.Datasettet viser områder som er kartlagt og verdsatt etter metodikken i Miljødirektoratets Veileder M98-2013 (Tidligere DN håndbok 25 – 2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder). Formålet med datasettet er å gi en oversikt over områder som er viktige for allmennhetens friluftsliv, og at det skal være lett å redegjøre for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn for arbeidet og det ferdige produktet.Sendt innFjordkatalogenDatasettet inneholder inndeling av norske fjorder og sjøområder i enheter som er avgrenset i enhetlige «basseng» av kystlinje, terskler og andre naturlige, fysiske skiller.\\n\\nHovedmålsettingen med Fjordkatalogen er å få en enkel og lett tilgjengelig oversikt over de marin-fysiske forholdene i norske fjorder.Datasettet inneholder inndeling av norske fjorder og sjøområder i enheter som er avgrenset i enhetlige «basseng» av kystlinje, terskler og andre naturlige, fysiske skiller.\\n\\nHovedmålsettingen med Fjordkatalogen er å få en enkel og lett tilgjengelig oversikt over de marin-fysiske forholdene i norske fjorder.Sendt innForvaltningsplanområder for havområdeneDatasettet inneholder grensene for forvaltningsplanområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.Datasettet inneholder grensene for forvaltningsplanområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.Sendt innAvløpsanleggDatasettet omfatter oversikt over utslipp av kommunalt avløpsvann. Dataene er framskaffet ved den årlige rapporteringen fra kommunene til KOSTRA.Datasettet omfatter oversikt over utslipp av kommunalt avløpsvann. Dataene er framskaffet ved den årlige rapporteringen fra kommunene til KOSTRA.Sendt innForvaltningsområder for rovdyrDatasettet inneholder offisielle grenser for forvaltningsområdene fastsatt av rovviltnemndene for rovdyrene gaupe, jerv, ulv og bjørn. Innenfor disse områdene skal rovdyr ha prioritet, utenfor disse områder har beitedyr prioritet. Dette innebærer blant annet at rovdyrområdene er prioriterte yngleområder for rovvilt, og innenfor forvaltningsområdene vil dermed virkemidler være rettet mot beitedyr, for eksempel i form av støtte til inngjerding, tidlig nedsanking av beitedyr og så videre. For Hedmark fylke har den regionale rovviltnemnda definert deler av det prioriterte området til bjørn og gaupe som område hvor det kan tillates rovdyr med unger. For mer informasjon om denne soneinndelingen i Hedmark fylke bes fylkesmannens miljøvernavdeling kontaktes.Datasettet inneholder offisielle grenser for forvaltningsområdene fastsatt av rovviltnemndene for rovdyrene gaupe, jerv, ulv og bjørn. Innenfor disse områdene skal rovdyr ha prioritet, utenfor disse områder har beitedyr prioritet. Dette innebærer blant annet at rovdyrområdene er prioriterte yngleområder for rovvilt, og innenfor forvaltningsområdene vil dermed virkemidler være rettet mot beitedyr, for eksempel i form av støtte til inngjerding, tidlig nedsanking av beitedyr og så videre. For Hedmark fylke har den regionale rovviltnemnda definert deler av det prioriterte området til bjørn og gaupe som område hvor det kan tillates rovdyr med unger. For mer informasjon om denne soneinndelingen i Hedmark fylke bes fylkesmannens miljøvernavdeling kontaktes.Sendt innMiljøtilstand i vannDatasett fra fagsystemet Vannmiljø. Vannmiljø er verktøyet som miljømyndighetene bruker til å registrere og analysere miljøtilstanden i elver, innsjøer og kystvann. Systemet systematiserer data og gjør data om tilstand og utvikling i miljøkvaliteten i vann tilgjengelig for bruk i det offentlige.Datasett fra fagsystemet Vannmiljø. Vannmiljø er verktøyet som miljømyndighetene bruker til å registrere og analysere miljøtilstanden i elver, innsjøer og kystvann. Systemet systematiserer data og gjør data om tilstand og utvikling i miljøkvaliteten i vann tilgjengelig for bruk i det offentlige.Sendt innKulturlandskap - verdifulleDatasettet består av verdifulle kulturlandskap med registrerte biologiske verdier og/eller kulturminneverdier. Biologiske verdier kan være naturtyper, som f.eks. artsrike slåtteenger eller kystlynghei. Kulturhistoriske verdier kan være f.eks. hus, steinmurer og gravrøyser. Enkeltlokaliteter av kulturbetingete naturtyper er i stor grad rekartlagt etter 2005 og lagt inn i datasettet Naturtyper - DN-håndbok 13.
Datasettet har historikk tilbake til tidlig 1990-tall og prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap". Førstegangs registrering pågikk i 1992-1994. Supplerende registreringer og oppdateringer er gjennomført av fylkesmennene, i varierende omfang.
Registreringene ble utført både med tanke på å dokumentere verdier og å danne grunnlag for prioritering av offentlig innsats for å stimulere til og støtte ulike forvaltningstiltak for å ivareta verdiene.Datasettet består av verdifulle kulturlandskap med registrerte biologiske verdier og/eller kulturminneverdier. Biologiske verdier kan være naturtyper, som f.eks. artsrike slåtteenger eller kystlynghei. Kulturhistoriske verdier kan være f.eks. hus, steinmurer og gravrøyser. Enkeltlokaliteter av kulturbetingete naturtyper er i stor grad rekartlagt etter 2005 og lagt inn i datasettet Naturtyper - DN-håndbok 13.
Datasettet har historikk tilbake til tidlig 1990-tall og prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap". Førstegangs registrering pågikk i 1992-1994. Supplerende registreringer og oppdateringer er gjennomført av fylkesmennene, i varierende omfang.
Registreringene ble utført både med tanke på å dokumentere verdier og å danne grunnlag for prioritering av offentlig innsats for å stimulere til og støtte ulike forvaltningstiltak for å ivareta verdiene.Sendt innArter funksjonsområderDatasettet viser forekomst av arter og funksjonsområder for disse. Med funksjonsområder menes beiteområder, leveområder, hekkeområder etc. Datasettet er ikke et fullstendig datasett for alle arter, men er hovedsakelig fokusert på prioriterte arter etter naturmangfoldloven, rødlistearter og artene som inngår i viltkartleggingen etter DN håndbok nr. 11- 2000 Viltkartlegging. Datasettet inneholder - Hjortevilt, herunder villrein - Småvilt - Trua og sårbare arter innen alle organismegrupper - Økologiske funksjonsområder for prioriterte arter etter naturmangfoldloven DNs artsdata utveksles med Artsdatabankens tjeneste Artskart og kan gjenfinnes der sammen med data fra andre leverandører.Datasettet viser forekomst av arter og funksjonsområder for disse. Med funksjonsområder menes beiteområder, leveområder, hekkeområder etc. Datasettet er ikke et fullstendig datasett for alle arter, men er hovedsakelig fokusert på prioriterte arter etter naturmangfoldloven, rødlistearter og artene som inngår i viltkartleggingen etter DN håndbok nr. 11- 2000 Viltkartlegging. Datasettet inneholder - Hjortevilt, herunder villrein - Småvilt - Trua og sårbare arter innen alle organismegrupper - Økologiske funksjonsområder for prioriterte arter etter naturmangfoldloven DNs artsdata utveksles med Artsdatabankens tjeneste Artskart og kan gjenfinnes der sammen med data fra andre leverandører.Sendt innMiljøverdi, havI dette datasettet har Miljødirektoratet samlet vurderinger av miljøverdiene i havområdene våre. Fordelingen av arter, naturtyper og økosystemfunksjoner bestemmer områdenes miljøverdi. Når sjøfugl skal hekke, sel skal "kaste" unger eller fisk skal gyte, oppsøker de gjerne bestemte, gunstige steder der de samler seg i store mengder. Slike steder er eksempler på områder med stor miljøverdi.I dette datasettet har Miljødirektoratet samlet vurderinger av miljøverdiene i havområdene våre. Fordelingen av arter, naturtyper og økosystemfunksjoner bestemmer områdenes miljøverdi. Når sjøfugl skal hekke, sel skal "kaste" unger eller fisk skal gyte, oppsøker de gjerne bestemte, gunstige steder der de samler seg i store mengder. Slike steder er eksempler på områder med stor miljøverdi.Sendt innNaturvernområderDatasettet inneholder verneområder og vernede enkeltobjekt i Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen. Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre.
Datasettet gir en oversikt over hvilke områder som er vernet etter følgende lover:
- naturmangfoldloven av 2009
- biotopvern etter viltloven av 1981
- naturvernloven av 1970
- lov om naturvern av 1954
- lov om Jan Mayen av 1930
- lov om naturfredning av 1910.
I tillegg inneholder det områder vernet etter følgende lovverk på Svalbard:
- Svalbardloven av 1925
- Svalbardmiljøloven av 2002.
For vernevedtak etter 1970 gir datasettet også tilgang til verneforskriften som gjelder for hvert enkelt verneområde.Datasettet inneholder verneområder og vernede enkeltobjekt i Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen. Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre.
Datasettet gir en oversikt over hvilke områder som er vernet etter følgende lover:
- naturmangfoldloven av 2009
- biotopvern etter viltloven av 1981
- naturvernloven av 1970
- lov om naturvern av 1954
- lov om Jan Mayen av 1930
- lov om naturfredning av 1910.
I tillegg inneholder det områder vernet etter følgende lovverk på Svalbard:
- Svalbardloven av 1925
- Svalbardmiljøloven av 2002.
For vernevedtak etter 1970 gir datasettet også tilgang til verneforskriften som gjelder for hvert enkelt verneområde.Sendt inn