Geodatalov statusregisterhttps://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister2018-08-17T10:43:00+02:00https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunntyper-fra-sj%C3%B8m%C3%A5ling/f3e05c87-4f92-41ed-a1fe-dd551fd5325aBunntyper fra sjømåling2023-01-06T16:16:10+01:002024-03-29T04:15:23+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet består av over 62 000 datapunkter fra norske fjorder og kystnære områder. Datapunktene er samlet inn av Kartverket sjødivisjonen i forbindelse med dybde-kartlegging. Datapunktene gir indikasjon om hvilken bunntype man kan forvente (for eksempel om det er grovkornige eller finkornige sedimenter). Fordelingen av sedimenter på bunnen er nært knyttet opp mot de fysiske forholdene og forteller mye om det undersjøiske landskapet, strøm, bølgevasking og sedimentære prosesser.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/marin-grense/cf8ccec7-9505-4d84-94a9-eac9c69971d3Marin grense2024-02-09T04:29:21+01:002024-03-29T04:21:03+01:00Norges geologiske undersøkelseMarin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Informasjon om marin grense er sentral i arbeidet med å avgrense områder med marine leirer i Norge. Marin grense angir høyeste nivået for marint avsatte sedimenter på land. Problemstillinger som involverer slike avsetninger kan utelukkes over marin grense, hvilket er viktig informasjon i bl.a. offentlig planarbeid. For eksempel kan kvikkleire og skred i hav- og fjordavsetninger som marin leire kun forekomme under marin grense. Videre kan grunnvannskvaliteten under marin grense være påvirket av relikt saltvann, og leire kan begrense utbredelsen av akviferer. Informasjon vedrørende tidligere havnivå er også av betydning for forståelsen av landskapsutvikling generelt.
Dataene består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m terrengmodell. Terrengmodellen som er benyttet i analysen har oppløsning (rutenettstørrelse) på 10x10 meter, og er hentet fra hoydedata.no. Terrengmodellen er generert ut fra de detaljerte laserdata som var tilgjengelig høsten 2020, supplert med høydedata fra 2013-utgaven av DTM10 for områder uten dekning. Datasettet er landsdekkende.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/generelle-marine-biotoper-raster/6121ce08-156f-480a-a6e4-d1f664d6ab00Generelle marine biotoper (raster)2023-01-06T16:20:00+01:002024-03-29T04:17:50+01:00Norges geologiske undersøkelseKartet viser predikert fordeling av generelle biotoper i områdene undersøkt med video fram til 2019. Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Hver biotop har oftest en unik sammensetning av arter. Hvilke arter dette er, bestemmes av miljøforholdene i området.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnsedimenter-dannelse/f85e9b47-cd03-4de1-b037-c0fc0cfb2fedBunnsedimenter - dannelse2023-01-06T16:16:07+01:002024-03-29T04:15:21+01:00Norges geologiske undersøkelseBunnsedimenter (dannelse) forteller hvilke geologiske prosesser som har avsatt sedimentene i de øverste 1-2 m av havbunnen. Kartet tilsvarer kvartærgeologisk kart på land. Datasettserien består av tre datasett: Bunnsedimenter (dannelse), oversikt, Bunnsedimenter (dannelse), regional og Bunnsedimenter (dannelse), detaljert, som er digitalisert i ulike målestokker og har ulike dekningsområder.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/l%C3%B8smasser-forenklet-kart-n1000/fd37fe85-ab6d-4e9e-8ca8-f09fffdba86dLøsmasser forenklet kart (N1000)2024-02-09T04:27:58+01:002024-03-29T04:20:45+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet inneholder tema jordarter og viser løsmassefordelingen for hele Norge. Målestokk er 1:1 million. Som grunnlag er benyttet alle tilgjengelige kvartærgeologiske kart i mer detaljerte målestokker, og i øvrige områder ble det utført flyfototolkning med feltkontroll langs hovedveiene. I oppdatert versjon 3 (2013) er flatetema jordarter behold uforandret fra første utgivelse i 1990, mens linjetemaene randmorener og eskere er supplert og ajourført ved gjennomgang av nyere kart og flybilder (www.norgeibilder.no / www.norgei3D.no).https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/gravbarhet/6f383993-592d-4c1f-bcaf-e4c905af6ddbGravbarhet2023-01-06T16:20:09+01:002024-03-29T04:17:53+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser om det er lett eller vanskelig å grave i bunnen. Gravbarhet er basert på sedimentfordeling, og angir både hvor enkelt det er å grave i bunnen og den forventede stabiliteten til det utgravde området. For eksempel vil sandige sedimenter gjerne kollapse fortere etter utgravning enn hva mer finkornig materiale vil.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/grunn-gass-oversikt/3ac23a63-1037-4347-99a7-e6aaa2895cc9Grunn gass, oversikt2023-01-06T16:20:17+01:002024-03-29T04:17:57+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet er en samling av landformer og fenomener i og på havbunnen forårsaket av naturgass i havbunnen. Grunn gass kan stamme både fra sedimentære bergarter og overliggende sedimenter. Typiske landformer er pockmark og diapirer, men grunn gass kan også vises som sterke reflektorer (bright spots) eller gassblanking på seismiske profiler.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/grunnvannsborehull/82cd33ef-52dd-4c83-b2d6-e55a0941b33bGrunnvannsborehull2023-01-06T16:20:22+01:002024-03-29T04:17:59+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/mikroplast-i-marine-sedimenter/f81a2152-7f1a-44f4-9814-37d05211cb6aMikroplast i marine sedimenter2024-02-09T04:30:26+01:002024-03-29T04:21:28+01:00Norges geologiske undersøkelseMikroplast er små biter av alle typer plast som er mindre enn 5mm lange. Datasettet består av resultater av analyser av det øverste laget (0-2 cm) bunnsedimenter i norske hav og kystområder, som viser mengden av mikroplastpartikler i overflate-sedimenter. Mikroplast er målt i antall partikler i 1kg sediment tørrvekt.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/mulighet-for-marin-leire/641a81c2-9354-473b-b8f0-2b1e2ab3930aMulighet for marin leire2024-02-09T04:30:47+01:002024-03-29T04:21:44+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på løsmassekart og datasett for marin grense (MG), og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.
MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense og disse arealene er angitt med rosa farge. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten eller nedlasting.
I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten, stort sett fraværende eller ikke angitt. De ulike klasser er vist i ulike blåtoner/hvit. Blå skravur gis løsmassetyper der lokale/tynne forekomster av marin leire kan forventes. Områdene over MG vises med tynn svart skravur, og disse kan det generelt ses bort fra mht forekomst av marin leire.
MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG. Men marin leire er også vanlig under dagens havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring med hensyn til stabilitet. Selv om løsmasser ikke er kartlagt under vann så er løsmassepolygoner av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen. Dette gjenspeiles i MML-polygonene, og det oppfordres derfor til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense.
Les mer om MML samt kartapplikasjon inklusive bruk og usikkerheter ved å trykke på lenken 'Vis produktside' øverst.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnsedimenter-dannelse-oversikt/79b687ac-7eba-4432-97e2-04dcbc98ccd6Bunnsedimenter (dannelse), oversikt2023-01-06T16:16:00+01:002024-03-29T04:15:16+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Jordart som egenskap beskriver løsmassenens dannelsesmåte. Dataene dekker deler av Norsk kontinentalsokkel i Norskehavet, Nordsjøen og i Skagerrak. Datagrunnlaget for dette tema er innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart) som foreligger analogt, og/eller digitale data fra moderne kartlegging. Dataene er digitalisert med tanke på presentasjon i målestokk =<1:1 000 000 (oversiktskart).https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/ankringsforhold/af992d03-3861-47b9-b3e9-f0b985055a07Ankringsforhold2023-01-06T16:12:50+01:002024-03-29T04:12:23+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser ankringsforhold på havbunnen i utvalgte kystområder tolket ut fra bunntype og dybde. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30 m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/berggrunn-n250/7c39be66-77b6-4b74-b58d-53b6bee90067Berggrunn N2502023-01-06T16:15:33+01:002024-03-29T04:14:58+01:00Norges geologiske undersøkelseNGUs berggrunnsdata viser utbredelsen av bergarter og bergartsstrukturer på jordens overflate. \\n \\nKartdataene i Berggrunn N250 er hovedsakelig basert på den landsdekkende, trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Hele datasettet er senere harmonisert over kartbladgrenser og oppdatert med nyere tilgjengelig kartdata. \\n \\nDatasettet gir opplysninger om bergartenes og strukturenes geologiske egenskaper (blant annet hovedbergart, dannelsesalder og tektonisk hovedinndeling for bergartsflater og strukturnavn og kinematisk type for strukturer).https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/marine-sedimentasjonsmilj%C3%B8-regional/7ddb1b9d-08f5-41d0-9d73-48a98d961a2eMarine sedimentasjonsmiljø, regional2024-02-09T04:29:36+01:002024-03-29T04:21:10+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet gir en oversikt over dominerende sedimentasjonsmiljø i det kartlagte området. Dette er en tolkning av hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Marine sedimentasjonsmiljø, regional er ett av produktene til MAREANO-programmet og dekker de kartlagte havområder på norsk kontinentalsokkel i Norskehavet og Barentshavet.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/marine-landformer/5e8d9286-4d94-4e95-8546-2ef4b891c007Marine landformer2024-02-09T04:29:25+01:002024-03-29T04:21:04+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser en rekke landskapsformer på havbunnen på norsk kontinentalsokkel og i fjordene. Landformer kan være dannet under påvirkning av is (morenerygger, isfjellpløyemerker osv), ved utglidninger a sedimenter (skredformer), formet av bunnstrømmer (sandbølger) osv. Tolkningen er basert å detaljerte dybdedata og sedimentdata.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnsedimenter-kornst%C3%B8rrelse-oversikt/39c357fc-8c56-49e0-a6ba-3e434d62a585Bunnsedimenter (kornstørrelse), oversikt2023-01-06T16:16:04+01:002024-03-29T04:15:19+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del. Kornstørrelsesdata er basert på analyser av sjøbunnsprøver, analyser og tolkning av digitale reflektivitetsdata, samt tolkning av analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnsedimenter-kornst%C3%B8rrelse/42576a01-08c0-4d05-a33f-5f6143857b56Bunnsedimenter - kornstørrelse2023-01-06T16:16:08+01:002024-03-29T04:15:22+01:00Norges geologiske undersøkelseBunnsedimenter (kornstørrelse) viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-10 cm) av sjøbunnen. Datasettserien består av tre datasett: Bunnsedimenter (kornstørrelse), oversikt, Bunnsedimenter (kornstørrelse), regional og Bunnsedimenter (kornstørrelse), detaljert, som er digitalisert i ulike målestokk og har ulike dekningsområder.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/l%C3%B8smasser/3de4ddf6-d6b8-4398-8222-f5c47791a757Løsmasser2024-02-09T04:27:31+01:002024-03-29T04:20:44+01:00Norges geologiske undersøkelseLøsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten. Tykke og tynne lag av andre jordarter kan opptre lengre ned i jordprofilet. Datagrunnlaget for tema jordarter er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker (hovedsaklig M 1:250.000, 1:50.000 og 1:20.000). Datasettet er landsdekkende og representerer de beste løsmasseregistreringene i databasen. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden. I egenskapstabellen til kartet er det gitt opplysninger om jordartstype, og med utgangspunkt i jordartenes egenskaper er det utviklet avledede tema. Dette kan være infiltrasjonsegenkaper og grunnvannspotensial. Forholdene ligger også til rette for senere å utvikle tema av interesse for avfallsdeponering, grunnforhold og telefare. De avleda temaene må ikke oppfattes som absolutte, men er kun retningsgivende. Lokale forhold og variasjoner vil kunne medvirke til at avledningen burde være annerledes enn oppgitt. Lokale undersøkelser anbefales derfor før tiltak basert på avledningen settes i verk.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/grunn-gass-regionalt/5c11618a-6721-4af7-849e-557700bd97e2Grunn gass, regionalt2023-01-06T16:20:18+01:002024-03-29T04:17:57+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet er en samling av landformer og fenomener i og på havbunnen forårsaket av naturgass i havbunnen. Grunn gass kan stamme både fra sedimentære bergarter og overliggende sedimenter. Typiske landformer er pockmark og diapirer, men grunn gass kan også vises som sterke reflektorer (bright spots) eller gassblanking på seismiske profiler.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnfellingsomr%C3%A5der/901afb33-8897-40fb-80a5-f4e4e799ae68Bunnfellingsområder2023-01-06T16:15:55+01:002024-03-29T04:15:13+01:00Norges geologiske undersøkelseBunnfellingsområder er naturlige forsenkninger på sjøbunnen med meget svake bunnstrømmer og fine sedimenter (silt og leire). Dårlig sirkulasjon av vannet på bunnen av i slike bassenger kan medføre opphoping av organisk materiale (f.eks. fra oppdrettsanlegg) og resultere i oksygensvikt.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/grunn-gass-detaljert/40b986b6-aff3-47b6-8b01-d989332f83cfGrunn gass, detaljert2023-01-06T16:20:15+01:002024-03-29T04:17:56+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet er en samling av landformer og fenomener i og på havbunnen forårsaket av naturgass i havbunnen. Grunn gass kan stamme både fra sedimentære bergarter og overliggende sedimenter. Typiske landformer er pockmark og diapirer, men grunn gass kan også vises som sterke reflektorer (bright spots) eller gassblanking på seismiske profiler.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnsedimenter-kornst%C3%B8rrelse-detaljert/79f0f17d-9f62-456d-b1a9-2a8c754c51c4Bunnsedimenter (kornstørrelse), detaljert2023-01-06T16:16:02+01:002024-03-29T04:15:17+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-10 cm av sjøbunnen). I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/geologisk-arv/52a55a3c-bcd2-44d7-ac21-2f4550161937Geologisk arv2023-01-06T16:20:03+01:002024-03-29T04:17:52+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet Geologisk arv viser geologiske lokaliteter av særlig verdi for undervisning, forskning og/eller formidling (geosteder). Det inneholder data innsamlet til ulike formål over lang tid, delvis digitalisert ved NGU fra analoge data, delvis innsamlet i nyere tid. Det inkluderer både geosteder av stor utstrekning (landskapselementer) og små lokaliteter.
Beskrivelsene er innsamlet til ulik tid og med forskjellige metoder og er derfor av varierende kvalitet. Verdivurderinger som er presentert, er alle gjort i henhold til metodikk lansert i KU-veilederen til Miljødirektoratet 2020.
I kartinnsyn er dataene ledsaget av faktaark med utførlige beskrivelser av geosteder.
For mer informasjon om hvordan man går fram for å vurdere geologisk mangfold i arealplanlegging og i en konsekvensutredningsprosess; https://www.ngu.no/emne/geologisk-mangfold-1https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/grus-og-pukk/a26e57bc-15bd-46db-8504-6c6ed1e7c501Grus og pukk2023-01-06T16:20:25+01:002024-03-29T04:18:00+01:00Norges geologiske undersøkelseGrus- og Pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/dybdedata-i-oslofjorden-terrengmodell-1-m-grid/80321d12-119e-4d0c-886b-4b087843b688Dybdedata i Oslofjorden - terrengmodell - 1-m-grid2023-01-06T16:17:12+01:002024-03-29T04:15:51+01:00Norges geologiske undersøkelseDybdemodellen er et regulært batymetri-grid for indre Oslofjord med 1m-oppløsning. Grunnlaget for datasettet er detaljerte dybdedata innsamlet ved bruk av interferometrisk sonar og multistråleekkolodd.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/gassoppkommer/0947f0ef-8c0e-472f-8652-b4e5108a213bGassoppkommer2023-08-16T04:21:11+02:002024-03-29T04:17:49+01:00Norges geologiske undersøkelseGassoppkommer er fenomener på havbunnen der gass siver ut fra berggrunnen eller sedimentene. Gass som siver ut kan ha ulike opprinnelser, som f.eks. biogen, termogen eller abiotiske prosesser og kan ha stor betydning for både dyrelivet, stabilitet av havbunnen og klima.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/marine-sedimentasjonsmilj%C3%B8/ef9cedd5-2982-4b44-a15f-82ae3305bc65Marine sedimentasjonsmiljø2024-02-09T04:29:32+01:002024-03-29T04:21:09+01:00Norges geologiske undersøkelseSedimentasjonsmiljø forteller hvilke prosesser som i dagens situasjon påvirker havbunnen når det gjelder erosjon, transport og avsetning av sedimenter. Datasettserien består av to datasett: Marine sedimentasjonsmiljø, detaljert, og Marine sedimentasjonsmiljø, regional, som er digitalisert i ulike målestokker og har ulike dekningsområder.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnsedimenter-dannelse-regionalt/c7ee3b10-9383-49ef-a46c-087ddb1735bbBunnsedimenter (dannelse), regionalt2023-01-06T16:16:01+01:002024-03-29T04:15:17+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Jordart som egenskap beskriver løsmassenens dannelsesmåte. Dataene dekker deler av Norsk kontinentalsokkel i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og i Skagerrak, og er digitalisert med tanke på presentasjon i målestokk 1:100 000 - 1:250 000 (regional kartlegging).https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/marine-landskap/9db56b4f-474a-4e79-bd87-a2f0e4e4728eMarine landskap2024-02-09T04:29:29+01:002024-03-29T04:21:06+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å beskrive de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen som er gjort her, bygger på Naturtyper i Norge. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/mineralressurser-industrimineral-naturstein-og-metaller/5a887d78-07ef-44c6-8941-cb8017c6328cMineralressurser: industrimineral, naturstein og metaller2024-02-09T04:30:41+01:002024-03-29T04:21:38+01:00Norges geologiske undersøkelseDataene gir en oversikt over registrerte oppføringer av industrimineral, naturstein og metallressurser.
Mineralressursdataene inneholder både areal- og punktoppføringer for alle tre grupper. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon.
De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen eller ikke vurdert.
Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/grunn-gass/576bb3f5-725d-443b-b1be-601b2f8a5aa4Grunn gass2023-01-06T16:20:14+01:002024-03-29T04:17:56+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettserien består av tre datasett: Grunn gass, detaljert, Grunn gass, regionalt og Grunn gass oversikt, som er digitalisert i ulike målestokker og har ulike dekningsområder. Disse datasettene er en samling av landformer og fenomener i og på havbunnen forårsaket av naturgass i havbunnen. Grunn gass kan stamme både fra sedimentære bergarter og overliggende sedimenter. Typiske landformer er pockmark og diapirer, men grunn gass kan også vises som sterke reflektorer (bright spots) eller gassblanking på seismiske profiler.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/berggrunn-n50/a5c76d05-33bd-4a1d-b28b-81575092e468Berggrunn N502023-01-06T16:15:36+01:002024-03-29T04:14:59+01:00Norges geologiske undersøkelseNGUs berggrunnsdata viser utbredelsen av bergarter og bergartsstrukturer på jordens overflate. Kartdataene i Berggrunn N50 er hovedsakelig basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000, men inkluderer også kart i samme målestokktall fra prosjektdefinerte områder.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnsedimenter-dannelse-detaljert/8baa6e54-774e-4789-9e64-1c50f32098f4Bunnsedimenter (dannelse), detaljert2023-01-06T16:15:56+01:002024-03-29T04:15:14+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Datasettet dekker kystnære områder der det er utført maringeologisk kartlegging i detaljert målestokk. Detaljeringsgrad varierer mellom data fra ulike kartleggingsprosjekter.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/nasjonal-database-for-grunnunders%C3%B8kelser-nadag/bf45a463-434d-4b4d-84dc-9325780ab5fbNasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG)2024-02-09T04:32:15+01:002024-03-29T04:22:24+01:00Norges geologiske undersøkelseNGU har utviklet Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) med tilhørende karttjenester og muligheter for å laste opp data, i første omgang for geotekniske undersøkelser. Prosjektet for utvikling av NADAG er et samarbeid mellom NGU og etatene Statens vegvesen, Bane NOR, og Norges vassdrags- og energidirektorat, og konsulentene Norkart, Trimble og CGI. Punktene i kartet representerer geotekniske borehull (GB), hvor metadata vises (f.eks. boretype, oppdragsfirma, oppdragsgiver, stedfestelse (posisjon), boret dybde (evt. dyp til fjell), rapportnr.). For noen punkter vil mer informasjon være tilgjengelig (f.eks. lenke til rapport og evt. til rådata, boreprofil og måleresultater). NADAG-modellen er basert på en datastruktur beskrevet i SOSI-standardene for Geovitenskapelige undersøkelser og Geotekniske undersøkelser. NADAG er innlemmet på listen over datasett til DOK.
Visningstjenesten til NADAG har to innsynsløsninger. Mobil versjon ligner de andre kartinnsynene til NGU. I menyen på høyre side kan man klikke på «Gå til NADAG fullversjon» (man beholder da kartutsnittet). NADAG er landsdekkende, og vil gradvis fylles med mer data etter som dataeiere leverer sine data. Man kan levere data til NADAG på to måter: gjennom verktøyet GeoSuite toolbox (fullstendige datasett, foretrukket måte), eller gjennom NADAG WebReg (i hovedsak metadata og pdf-rapporter). Alle data som ligger i NADAG er fritt tilgjengelig for alle, og lastes ned vederlagsfritt. Det vil være varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, noe som vil avhenge blant annet av formatet data er overlevert på, og dataeiers vilje til å offentliggjøre data utover kun å vise metadata. Tilgjengelige rapporter (pdf) kan lastes ned fra NADAGs infoark. For øvrig kan data lastes ned på GeoSuite-format. Det arbeides med nedlastingsløsning for andre format (f.eks. SOSI, shape, GML, m.m.). I tillegg kan man benytte NADAGs WMS.
NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlige for den enkeltes bruk av datasettene. Datasettene og rapportene ble laget for bestemte formål/prosjekt. Den som benytter data for nye formål/prosjekt må gjøre egne og selvstendige vurderinger av dataenes kvalitet, egnethet og gyldighet. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier. Datasettet er gjort tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Ved å starte NADAG nettjeneste godtar du disse vilkårene for bruk.https://register.geonorge.no/geodatalov-statusregister/bunnsedimenter-kornst%C3%B8rrelse-regionalt/c6738716-1954-4f88-aa5f-1be7eef36b25Bunnsedimenter (kornstørrelse), regionalt2023-01-06T16:16:06+01:002024-03-29T04:15:20+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-10 cm av sjøbunnen). I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det videreutvikles andre tema som f.eks. sedimentasjonsmiljø, bunnstrømsdata, informasjon om hard og bløt bunn osv.