Kulturminner - Kulturmiljøer

Definition: Fredete kulturmiljøer er nasjonalt viktige kulturmiljøer som Riksantikvaren har fredet etter kulturminnelovens § 20. Disse har like sterkt vern som andre fredete kulturminner. Et freda kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Et freda kulturmiljø kan bli freda av Kongen for å bevare området sin kulturhistoriske verdi. "I fredningsvedtak etter første ledd kan Kongen forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum." Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse er et kunnskapsgrunnlag som skal sikre bærekraftig forvaltning av kulturmiljø i byer og tettsteder, og i landskap av nasjonal interesse. Områdene får ikke et formelt vern. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å ta vare på kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Hensynet til kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse bør tas på alle nivå i den kommunale planleggingen. Endret arealbruk eller større tiltak som i vesentlig grad er i konflikt med verdier som søkes bevart, kan danne grunnlag for innsigelse. Verdensarvområder er kulturmiljøer som står på UNESCOs liste over verneverdige kulturmiljøer. Riksantikvaren foreslår kandidater til listen som anses som internasjonalt viktige kulturmiljøer.

Updated: 16.04.2024
Submitter: Norwegian Mapping Authority
Owner: Directorate for Cultural Heritage

Usage

Begrepet kulturmiljø kom inn i kulturminneloven da den ble revidert i 1992. Gjennom lovendringen ble det mulig å frede et kulturmiljø ut fra den totale kulturhistoriske verdien av miljøet, uten at de enkelte elementene er fredingsverdige i seg selv. Å frede et kulturmiljø etter kulturminneloven er en omfattende prosedyre, og endelig vedtak vil bli gjort av Kongen i statsråd. Freds kulturmiljøer er viktige å ta hensyn til i planprosessen, da de legger føringer for bruken av, ofte større, områder i kommunen. Verdensarvkonvensjonen ble vedtatt i 1972 og dens fremste mål er å identifisere kultur- og naturarv av universell betydning. Norge ratifiserte verdensarvkonvensjonen 12. mai 1977. Klima- og miljødepartementet er øverste ansvarlige myndighet for oppfølgingen av verdensarven i Norge. Riksantikvaren og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for å følge opp verdensarvkonvensjonen. Riksantikvaren koordinerer samarbeidet mellom direktoratene. Selv om verdensarvområder ikke har formelt vern etter norsk lov, er de særdeles viktige kulturmiljøer som må det må tas hensyn til i forbindelse med arealplanlegging. De historiske byene og tettstedene opplever nå et omfattende utviklingspress som følge av den sterke urbaniseringen som preger dagens samfunnsutvikling. Kulturmiljøer som er en del av nasjonale interesser i by angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Selv om områdene ikke har formelt vern, gir det et grunnlag for angivelse av nye hensynsoner iht. plan- og bygningsloven. Områdene kan også gi grunnlag for innsigelse ved nye arealplaner.

Dataset type: National

Theme: Kulturminner

DOK-status

DOK-status: Accepted

DOK-status date approved: 2/24/2015 8:07:40 AM

Candidate date:

Updated: 4/16/2024 4:08:21 AM