Temagruppe;Navn;Eier;DOK-status;DOK-status godkjent;Kandidatdato;Versjons ID;Beskrivelse;ID;Metadata status;Produktark status;Tegneregler status;Produktspesifikasjoner status;WMS status;WFS status;SOSI-krav status;Geonorge nedlastnings-api status;GML-krav status;ATOM-feed status;Vis i kartkatalogen;Region-plan og KVU;Kommune-planens samfunns- del;Kommune-planens arealdel;Regulerings- planlegging;Bygge- sak;KU for pbl-planer;ROS for pbl-planer Natur;Anadrome laksefisk - Strekninger;Miljødirektoratet;Kandidat;;01.01.2024;1;Datasettet viser samlet utbredelse av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i vassdrag som har bestander av disse. Datasettet har både flate- og linjegeometri. Flatelaget er sammenstilt med utgangspunkt i bestandsflater for hver av de tre aktuelle artene (laks, sjøørret og sjørøye), i målestokk 1:5000. For at datasettet skal brukes effektivt i vannforvaltningen er linjelaget produsert med utgangspunkt i NVEs elvenettverk i målestokk 1:50000. På grunn av dette vil de anadrome strekningene se forskjellig ut i kartet, særlig der det er tale om sideelver/sidebekker. Noen anadrome strekninger vil heller ikke vises i linjelaget. Anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) finnes i mange vassdrag i landet. Vassdragene i dette datasettet anses å føre anadrome laksefisk. Datasettet omfatter hovedelv, sideelver og innsjøer så langt opp som anadrome laksefisk forekommer. Forvaltningen av anadrome laksefisk er bestandsrettet. I datasettet er begrepet bestand brukt for gruppen individ av samme art som lever innenfor et avgrenset område og som tilhører en felles genetisk gruppe, som oftest ett vassdrag. I noen vassdrag vil det være flere bestander av samme art. Det forekommer anadrome laksefisk i vassdrag som ikke er del av datasettet. Statsforvalteren kan vedta at et vassdrag skal anses for å føre anadrome laksefisk, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 31 første ledd, bokstav e. Alle nasjonale laksevassdrag er fullstendig dekket i datasettet. Oppdatering med data for øvrige vassdrag med anadrome laksefisk vil skje fortløpende.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/anadrome-laksefisk-strekninger/8e01b0fb-476b-4b7f-8c16-60fcfb2df508;God;God;Ikke levert;Ikke levert;God;Ikke levert;Ikke levert;God;Brukbar;Ikke levert;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/8e01b0fb-476b-4b7f-8c16-60fcfb2df508;0;0;0;0;0;0;0 Natur;Arter av nasjonal forvaltningsinteresse;Miljødirektoratet;Godkjent;01.05.2015;;1;Arter av nasjonal forvaltningsinteresse er et forvaltningsrettet datasett som distribueres av Miljødirektoratet, der datafangsten helt og fullt er basert på dataflyten for artsdata som er etablert av Artsdatabanken. Artsdatabanken har siden etableringen i 2005 etablert dataflyt med relevante institusjoner og relevante databaser. Eierskapet til data er avklart og ligger hos originalverten. Arter av nasjonal forvaltningsinteresse består både av arter som trenger beskyttelse og arter som er skadelige (fremmede). Alle relevante artsgrupper er omfattet. Beslutning om hvilke arter som inngår er i all hovedsak tatt i henhold til ulike relevante statuser som arter kan befinne seg i. Trua arter, ansvarsarter og freda arter er eksempler på slike statuser, som i datasettet er definert som utvalgskriterier. I tillegg til at det er besluttet hvilke arter som skal inngå, er det besluttet to kvalitetsparametere som må være utfylt eller som må fylle noen minstekrav. geografisk presisjon og funksjon (aktivitet). Disse kravene varierer mellom ulike artsgrupper. Kartlagte forekomster av sensitive funksjonsområder for gitte arter, dvs. forekomster som det ikke skal være allmenn tilgang til detaljert informasjon om, er ikke inkludert i dette datasettet.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/arter-av-nasjonal-forvaltningsinteresse/a8456aed-441a-40c4-831f-46bcbe4e6ff1;God;God;Brukbar;God;God;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/a8456aed-441a-40c4-831f-46bcbe4e6ff1;3;2;4;4;4;4;0 Forurensning;Forurenset grunn;Miljødirektoratet;Godkjent;01.01.2015;;1;Datasettet omfatter eiendommer med forurenset grunn samt kommunale og private-/ industrideponier. Datasettet er fremskaffet ved kartlegging av lokaliteter med forurenset grunn og/eller med mistanke om forurenset grunn og ved innrapporteringer gjort i forbindelse med bygge- og gravesaker, pålegg om undersøkelser etter tiltak eller på eget initiativ.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/forurenset-grunn/e48e71ac-16fc-4e47-9e7f-c0a4a4bbfad0;God;God;Brukbar;God;God;Ikke angitt;Brukbar;Ikke levert;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/e48e71ac-16fc-4e47-9e7f-c0a4a4bbfad0;2;2;2;2;3;2;2 Friluftsliv;Friluftslivsområder - kartlagte;Miljødirektoratet;Godkjent;01.01.2015;;1;Datasettet viser områder som er kartlagt og verdsatt etter metodikken i Miljødirektoratets Veileder M98-2013 (Tidligere DN håndbok 25 – 2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder). Formålet med datasettet er å gi en oversikt over områder som er viktige for allmennhetens friluftsliv, og at det skal være lett å redegjøre for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn for arbeidet og det ferdige produktet.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/friluftslivsområder-kartlagte/91e31bb7-356f-4478-bcba-d5c2de6e91bc;God;God;God;God;God;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/91e31bb7-356f-4478-bcba-d5c2de6e91bc;2;2;3;4;2;4;0 Friluftsliv;Friluftslivsområder - statlig sikra;Miljødirektoratet;Godkjent;01.01.2015;;1;Datasettet viser områder som er sikra for allmenne friluftslivsformål ved statlig hjelp. Dette innebærer at staten v/ Miljødirektoratet har skaffet seg råderett over arealet. Råderetten kan ha form av at området er kjøpt av staten, ved at området omfattes av en langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller ved at staten sitter med en tinglyst erklæring om bruk til friluftslivsformål.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/friluftslivsområder-statlig-sikra/e08ad2cb-3262-4a78-bc58-2f3b5c5ccfd2;God;God;God;God;God;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/e08ad2cb-3262-4a78-bc58-2f3b5c5ccfd2;4;2;4;5;3;4;0 Friluftsliv;Friluftslivsområder - vernede;Miljødirektoratet;Kandidat;;01.01.2024;1;Datasettet viser friluftslivsområder som er vernet etter Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) § 11. Formålet med vernet er generelt å bevare naturopplevelsesverdier som gjør områdene særskilt verdifulle for friluftslivet. En forskrift for hvert område beskriver nærmere formål, avgrensning, vernebestemmelser mv. Vernede friluftslivsområder ligger i Oslo og Nordre Follo kommuner.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/friluftslivsområder-vernede/fbdfd588-c24e-4e4c-95ba-e3be9bf401a0;God;God;Ikke levert;Ikke levert;Brukbar;Ikke angitt;Ikke levert;Ikke levert;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/fbdfd588-c24e-4e4c-95ba-e3be9bf401a0;0;0;0;0;0;0;0 Natur;Kulturlandskap - utvalgte;Miljødirektoratet;I prosess;;01.01.2019;1;Datasettet viser områder som er omfattet av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen i Norge. Arbeidet er basert på samarbeid mellom grunneiere og drivere og styresmaktene. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Formålet med satsingen er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg særegne landskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I utvelgelsen av områdene vektlegges at de i størst mulig grad skal omfatte kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie og at det skal være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturlandskap-utvalgte/7ce68b6a-64a8-4cf3-9ca0-0f773483ba92;God;God;God;God;God;Ikke angitt;Brukbar;Ikke levert;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/7ce68b6a-64a8-4cf3-9ca0-0f773483ba92;3;2;5;5;5;5;0 Natur;Kulturlandskap - verdifulle;Miljødirektoratet;Godkjent;01.01.2015;;1;Datasettet består av verdifulle kulturlandskap med registrerte biologiske verdier og/eller kulturminneverdier. Biologiske verdier kan være naturtyper, som f.eks. artsrike slåtteenger eller kystlynghei. Kulturhistoriske verdier kan være f.eks. hus, steinmurer og gravrøyser. Enkeltlokaliteter av kulturbetingete naturtyper er i stor grad rekartlagt etter 2005 og lagt inn i datasettet Naturtyper - DN-håndbok 13. Datasettet har historikk tilbake til tidlig 1990-tall og prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap". Førstegangs registrering pågikk i 1992-1994. Supplerende registreringer og oppdateringer er gjennomført av fylkesmennene, i varierende omfang. Registreringene ble utført både med tanke på å dokumentere verdier og å danne grunnlag for prioritering av offentlig innsats for å stimulere til og støtte ulike forvaltningstiltak for å ivareta verdiene.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturlandskap-verdifulle/a6368bed-4896-41d3-92aa-cc2b4261adc3;God;God;God;God;God;Ikke angitt;Brukbar;Ikke levert;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/a6368bed-4896-41d3-92aa-cc2b4261adc3;5;2;5;4;4;4;0 Natur;Naturtyper - DN-håndbok 13;Miljødirektoratet;Godkjent;01.01.2015;;1;Datasettet viser naturtypelokaliteter på land og i ferskvann, kartlagt etter DN-håndbok 13. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert i form av utforminger. Hver naturtype er beskrevet i DN-håndbok 13, med utgangspunkt i gjeldende beskrivelse av den eller de truede vegetasjonstypene som vanligvis vil inngå. Rødlistede naturtyper fra 2011 er lagt inn som naturtype eller utforming med samme betegnelse som er brukt i rødlista. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en mer eller mindre omfattende områdebeskrivelse. Presisjon i avgrensing er varierende, noe som også følger av at krav til presisjon har endret seg i årenes løp. Generelt vil nyere data være mer presist avgrenset enn eldre data, men datasettet inneholder også eldre data med god presisjon.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-dn-håndbok-13/d776ff93-104d-4aa5-a8d9-276df01eb51c;God;God;Brukbar;God;God;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/d776ff93-104d-4aa5-a8d9-276df01eb51c;0;0;0;0;0;0;0 Natur;Naturtyper - DN-håndbok 19;Miljødirektoratet;I prosess;;01.01.2020;1;Datasettet viser naturtypelokaliteter som kartlagt etter DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold og som er publisert av Miljødirektoratet. Kartleggingsinstruksen er basert på DN-håndbok 19, revidert i 2007, da feltkartleggingen startet for fullt. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert som utforming. Naturtyper prioritert for kartlegging er beskrevet i DN-håndbok 19. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på størrelse, tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en områdebeskrivelse med vekt på å forklare verdisettingen. Den geografiske presisjonen er jevnt over god for hele datasettet. Forbedring av modeller for prediksjon av naturtyper har også gitt noe bedre presisjon over tid. I datasettet inngår også nøkkellokaliteter for noen arter av skjell, som av praktiske årsaker er etablert som naturtypedata. Kartleggingsprogrammet er gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-dn-håndbok-19/e4f40b02-7a32-4163-87af-d4121de48e6d;God;God;Brukbar;God;God;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/e4f40b02-7a32-4163-87af-d4121de48e6d;2;1;2;3;3;4;1 Natur;Naturtyper - Elvedelta;Miljødirektoratet;Kandidat;;01.01.2024;1;Datasettet omfatter de fleste elvedelta større enn 250 daa i Norge. Svalbard er ikke inkludert. Utgangspunktet er Elvedeltabasen, som ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning i 1999, og som har vært publisert på nettstedet elvedelta.no. Etablering som geografisk datasett erstatter denne publiseringen. Bakgrunnen for datasettet er at elvedelta er en naturtype som kan ha store biologiske verdier, samtidig som naturtypen er svært utsatt for naturinngrep og påvirkninger i form av forurensning, kraftutbygging, utfylling o.l. I forbindelse med etablering av Elvedeltabasen ble det i samarbeid med NVE og NGU utviklet metodikk/kriterier for avgrensing av deltaområdet, inndeling i deltatyper og vurdering av grad av menneskelig påvirkning. Dokumenter som beskriver metodikk/kriterier er tilgjengelig under dokumentasjonen av datasettet i Miljødirektoratets kartkatalog.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-elvedelta/86a6a0d7-62e3-4967-9db8-40d903d72afe;God;God;Ikke levert;Ikke levert;Brukbar;Ikke levert;Ikke levert;Ikke levert;Ikke levert;Ikke levert;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/86a6a0d7-62e3-4967-9db8-40d903d72afe;0;0;0;0;0;0;0 Natur;Naturtyper - KU-verdi;Miljødirektoratet;Kandidat;;01.01.2023;1;Datasettet viser naturtypelokaliteter fordelt på verdikategorier i henhold til verdsettingskriteriene i veilederen M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Datasettet viser ikke naturtyper i marint miljø. Som grunnlagsdatasett er benyttet "Naturtyper - Utvalgte", "Naturtyper - Miljødirektoratets instruks" og "Naturtyper - DN-håndbok 13". Naturtypene kartlagt etter DN-håndbok 13 er ikke mulig å knytte presist til dagens utvalgskriterier for hvilke naturtyper som kartlegges. Lokalitetene er derfor plassert uten forsøk på å ta hensyn til utvalgskriterier.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-ku-verdi/64cbb884-a19d-4356-a114-380cfe4a7314;God;God;Ikke levert;Ikke levert;God;Ikke angitt;Ikke levert;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/64cbb884-a19d-4356-a114-380cfe4a7314;0;0;0;0;0;0;0 Natur;Naturtyper - Miljødirektoratets instruks;Miljødirektoratet;I prosess;;01.01.2020;1;Datasettet viser naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Naturtyper prioritert for kartlegging er rødlistede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon. Type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge er benyttet for å dokumentere det faglige innholdet. Hver lokalitet er gitt en økologisk kvalitet, basert på tilstand og naturmangfold. Den enkelte lokalitet består av én naturtype, som er beskrevet i instruksen. Naturtypen har en definisjon i form av én eller flere mulige kartleggingsenheter i NiN, eventuelt i kombinasjon med bestemte beskrivelsesvariabler (Definerende variabler). Lokalitetens økologiske tilstand registreres ved hjelp av et sett med beskrivelsesvariabler som er definert som relevante for den aktuelle naturtypen. Innslag av fremmede arter og spor etter tunge kjøretøy er eksempler på slike variabler. Basert på trinnverdier for variablene og regler i metodikken settes en samlet vurdering av tilstand. Tilsvarende vurderes lokaliteten når det gjelder naturmangfold. Naturmangfold vurderes primært med grunnlag i funn av spesifikke arter og funn av biologisk viktige livsmiljøer. Vurderingen av tilstand og naturmangfold danner grunnlag for å gi lokaliteten en samlet vurdering av økologisk kvalitet. Lokalitetskvalitet. Knyttet til tilstand og naturmangfold er det også gitt tekstlig informasjon.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-miljødirektoratets-instruks/eb48dd19-03da-41e1-afd9-7ebc3079265c;God;God;Ikke levert;Ikke levert;God;Ikke angitt;Brukbar;Ikke levert;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/eb48dd19-03da-41e1-afd9-7ebc3079265c;2;1;2;3;3;4;1 Natur;Naturtyper - utvalgte;Miljødirektoratet;I prosess;;;1;Datasettet viser registrerte forekomster av utvalgte naturtyper, jf forskrift om utvalgte naturtyper, http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512. Åtte naturtyper har status som utvalgt naturtype: Kystlynghei, slåttemark, slåttemyr, kalklindeskog, kalksjøer, hule eiker, åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone og olivinskog. Lokaliteter av utvalgte naturtyper forvaltes i Miljødirektoratets datasett Naturtyper - DN-håndbok 13 og Naturtyper – Miljødirektoratets instruks. Forskriften for utvalgte naturtyper gjelder alle lokaliteter som fyller kravene i forskriften, uavhengig av om lokaliteten er registrert i Naturbase eller ikke. Statsforvalteren vil kunne bistå dersom det er usikkerhet om hvorvidt en lokalitet faktisk er en utvalgt naturtype. I tvilstilfeller kan det være nødvendig å kontakte spesialkompetanse for å få gjort en vurdering.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-utvalgte/2c0072de-f702-401e-bfb3-5ad3d08d4c2d;God;God;God;Ikke levert;God;God;Brukbar;Ikke levert;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/2c0072de-f702-401e-bfb3-5ad3d08d4c2d;3;2;5;5;5;5;0 Natur;Naturvernområder;Miljødirektoratet;Godkjent;01.01.2015;;1;Datasettet inneholder verneområder og vernede enkeltobjekt i Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen. Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre. Datasettet gir en oversikt over hvilke områder som er vernet etter følgende lover: - naturmangfoldloven av 2009 - biotopvern etter viltloven av 1981 - naturvernloven av 1970 - lov om naturvern av 1954 - lov om Jan Mayen av 1930 - lov om naturfredning av 1910. I tillegg inneholder det områder vernet etter følgende lovverk på Svalbard: - Svalbardloven av 1925 - Svalbardmiljøloven av 2002. For vernevedtak etter 1970 gir datasettet også tilgang til verneforskriften som gjelder for hvert enkelt verneområde.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturvernområder/5857ec0a-8d2c-4cd8-baa2-0dc54ae213b4;God;God;God;God;Brukbar;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/5857ec0a-8d2c-4cd8-baa2-0dc54ae213b4;5;3;5;5;4;5;0 Natur;Naturvernområder - Foreslåtte;Miljødirektoratet;Godkjent;01.01.2015;;1;Datasettet viser områder som er under planlegging og sendt på offentlig høring etter lov om Naturmangfold - Kapittel V. Områdevern. Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre Datasettet har nær sammenheng med datasettet Naturvernområder. Når et verneforslag blir vedtatt, slettes kartobjektet fra Foreslåtte naturvernområder og opprettes isteden i datasett Naturvernområder.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturvernområder-foreslåtte/0e7eb17f-35ef-46d3-a465-3112d8bb2b5e;God;God;God;God;Brukbar;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/0e7eb17f-35ef-46d3-a465-3112d8bb2b5e;4;3;4;4;3;4;0 Natur;Ramsarområder;Miljødirektoratet;I prosess;;01.01.2021;1;Datasettet viser norske naturvernområder med status som ramsarområder, under den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen). Alle norske ramsarområder er vernet som naturvernområder (eget datasett). Noen ganger omfatter ramsarstatusen kun deler av det aktuelle naturvernområdet. Et ramsarområde kan også omfatte areal i flere ulike naturvernområder. I dette datasettet defineres entydig hvilke areal som omfattes av Ramsarkonvensjonen i Norge. I tillegg inneholder det en områdebeskrivelse på norsk, som forklarer om historikk og begrunnelse for at områdene har fått en så viktig internasjonal status.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/ramsarområder/fc28749e-633d-4dcc-b4c3-c073720a0982;God;God;Ikke levert;Ikke levert;God;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/fc28749e-633d-4dcc-b4c3-c073720a0982;0;0;0;0;0;0;0 Natur;Sensitive artsdata;Miljødirektoratet;Kandidat;;01.01.2019;1;Sensitive artsdata er samlebegrep for en database med utvalgte arter av fugler, pattedyr og lav hvor stedfestet informasjon om artenes hekkeområde, yngleområde eller voksested er skjermet for allment innsyn. Begrunnelsen for at stedfestet informasjon om disse artene bør skjermes, er at åpen tilgang kan føre til at arten eller stedet der den forekommer utsettes for uheldige negative påvirkninger. Det kan være eksempelvis forstyrrelse, etterstrebelse, eller ødeleggelse. Data er publisert gjennom en passordbeskyttet løsning som viser eksakt lokalisering av objektene. Fylkesmannen og Miljødirektoratet kan gi tilgang til denne. Data er også publisert gjennom en åpen løsning som viser maskerte data, i form av ruter med varierende størrelse, avhengig av art.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/sensitive-artsdata/b70c5869-f5b6-40df-b52c-6437c34c928d;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;Skjermede data - kontakt dataeier for tilgangsforespørsel;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/b70c5869-f5b6-40df-b52c-6437c34c928d;0;0;0;0;0;0;0 Samferdsel;Snøscooterløyper;Miljødirektoratet;I prosess;;;1;Datasettet viser snøscooterløyper som er fastsatt av kommunene eller fylkesmannen etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Datasettet viser selve traseen og kan inneholde ytterligere informasjon om rutenavn, hjemmel for godkjenning, rutenummer, hvordan løypen er merket, tidsperioder for lovlig kjøring, steder for lovlig rasting, fartsgrenser mv. Datasettet er under etablering. Datasettet omfatter: - Snøscooterløyper fastsatt av kommunen etter § 4a i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. - Snøscooterløyper i Nord-Troms og Finnmark fastsatt av Fylkesmannen etter § 5 i motorferdselloven (og § 4 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag). - Isfiskeløyper fastsatt av Fylkesmannen etter § 8 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/snøscooterløyper/07e6b8af-84a7-43cb-9d91-887885a7342f;God;God;Ikke levert;God;God;Ikke angitt;Brukbar;Ikke levert;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/07e6b8af-84a7-43cb-9d91-887885a7342f;4;2;4;4;2;4;2 Natur;Vannforekomster;Miljødirektoratet;I prosess;;01.01.2017;1;Datasettet viser vannforekomster for overflatevann og grunnvann. En overflatevannforekomst er en betydelig mengde vann (tilsigsareal for elv og overflateareal for innsjø og kystvann). I tillegg til hydrografiske forhold defineres utstrekningen i henhold til kriterier for vanntype, påvirkninger, økologisk tilstand eller potensial (Sterkt modifiserte vannforekomster) og kjemisk tilstand. En grunnvannsforekomst defineres som en avgrenset forekomst som enten produserer 10m3 per døgn eller som kan forsyne 50 personer. Vannforekomstene utgjør forvaltningsenhetene som skal forvaltes i samsvar med bestemmelsene gitt i vannforskriften, der hovedhensikten er å sikre en helhetlig vannforvaltning fra fjell til fjord. Felles for elementene som inngår i vannforekomster, er at de er homogene med tanke på kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper samt antropogene påvirkninger innenfor et nedbørfelt.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/vannforekomster/b203e422-5270-4efc-93a5-2073725c43ef;God;Ikke levert;Ikke levert;Ikke levert;Brukbar;Ikke angitt;Ikke levert;Ikke levert;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/b203e422-5270-4efc-93a5-2073725c43ef;3;2;3;3;2;3;3 Natur;Villreinområder;Miljødirektoratet;Godkjent;01.01.2015;;1;Datasettet inneholder data fra nasjonale villreinområder. På Norges fastland finnes 24 villreinområder, hvorav ti er utpekt som nasjonale. Disse er Forollhogna, Hardangervidda, Knutshø, Nordfjella, Reinheimen-Breheimen, Rondane, Setesdal-Austhei, Setesdal-Ryfylke, Snøhetta og Sølnkletten. \\n\\nDatasettet viser yttergrenser for villreinbestandenes biologiske leveområde. I tillegg vises funksjonsområder der dette er kartlagt. Funksjonsområdene i datasettet er trekkvei og trekkområde, beiteområde, kalvingsområde og brunstområde. Den største polygonen for hvert villreinområde viser yttergrensen for leveområdet. De mindre polygonene innenfor leveområdet er funksjonsområder. \\n\\nAdministrative grenser er ikke inkludert i datasettet.;https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/villreinområder/fc59e9a4-59df-4eb3-978a-1c173b84bf4e;God;God;Brukbar;God;God;Ikke angitt;Brukbar;God;Brukbar;God;https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid/fc59e9a4-59df-4eb3-978a-1c173b84bf4e;4;3;5;4;4;4;0