DOK-statusregisterethttps://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget2024-03-29T04:12:58+01:00https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/sn%C3%B8scooterl%C3%B8yper/07e6b8af-84a7-43cb-9d91-887885a7342fSnøscooterløyper2021-12-07T13:08:37+01:002024-03-29T03:42:44+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser snøscooterløyper som er fastsatt av kommunene eller fylkesmannen etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Datasettet viser selve traseen og kan inneholde ytterligere informasjon om rutenavn, hjemmel for godkjenning, rutenummer, hvordan løypen er merket, tidsperioder for lovlig kjøring, steder for lovlig rasting, fartsgrenser mv. Datasettet er under etablering.
Datasettet omfatter:
- Snøscooterløyper fastsatt av kommunen etter § 4a i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på
islagte vassdrag.
- Snøscooterløyper i Nord-Troms og Finnmark fastsatt av Fylkesmannen etter § 5 i motorferdselloven (og
§ 4 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag).
- Isfiskeløyper fastsatt av Fylkesmannen etter § 8 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på
islagte vassdrag.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-ku-verdi/64cbb884-a19d-4356-a114-380cfe4a7314Naturtyper - KU-verdi2024-01-05T10:24:13+01:002024-03-29T03:42:48+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser naturtypelokaliteter fordelt på verdikategorier i henhold til verdsettingskriteriene i veilederen M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Datasettet viser ikke naturtyper i marint miljø.
Som grunnlagsdatasett er benyttet "Naturtyper - Utvalgte", "Naturtyper - Miljødirektoratets instruks" og "Naturtyper - DN-håndbok 13". Naturtypene kartlagt etter DN-håndbok 13 er ikke mulig å knytte presist til dagens utvalgskriterier for hvilke naturtyper som kartlegges. Lokalitetene er derfor plassert uten forsøk på å ta hensyn til utvalgskriterier.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-reinbeitedistrikt/6bfec384-92cf-44d3-863b-0187afa06658Reindrift - Reinbeitedistrikt2021-09-30T10:29:20+02:002024-03-29T03:43:02+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet reinbeitedistrikt viser administrativ og geografisk inndeling av reinbeitedistrikter i det samiske reinbeiteområdet.
Retten til å utøve reindrift innenfor disse områdene er eksklusiv for den samiske befolkningen. Denne samiske særretten gjelder ikke utenfor disse områdene, hvor det kreves særskilt tillatelse for å utøve reindrift på egne og leide arealer.
Et reinbeitedistrikt utgjør en administrativ enhet for en eller flere siidaer. Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet for reinbeitedistriktene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/grus-og-pukk/a26e57bc-15bd-46db-8504-6c6ed1e7c501Grus og pukk2020-08-03T15:47:46+02:002024-03-29T03:43:06+01:00Norges geologiske undersøkelseGrus- og Pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/ankringsomr%C3%A5der/d6a20e09-fa68-4d57-ab43-c22e755ff60aAnkringsområder2023-08-16T08:01:32+02:002024-03-29T03:43:14+01:00KystverketAnkringsområde inneholder tre objekttyper og tilhørende informasjon særlig rettet mot kystsoneforvaltning og kystsoneplanlegging. Annen informasjon for de aktuelle områdene til støtte for operativ bruk av områdene er ikke inkludert her.
For «featureType» Ankringsområde for sjøtransport, vil disse også finnes igjen med ulik symbolisering og informasjonsinnhold i sjøkartene og Den norske los. Denne «nautiske» informasjonen må hentes i de produktene, og er ikke del av dette produktet.
For «featureType» Opplagsområde for sjøtransport, og Riggområde i sjø er det også informasjon med hensyn til kystsoneforvaltning og planlegging som er inkludert.
Datasett holdes løpende ajour av Kystverket i samarbeid med andre maritime aktører og andre berørte.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/st%C3%B8ysoner-for-forsvarets-skyte-og-%C3%B8vingsfelt-etter-t-1442/21d93ab2-868f-4ef9-986b-bf362746f4bdStøysoner for Forsvarets skyte- og øvingsfelt etter T-14422021-12-01T14:38:24+01:002024-03-29T03:43:22+01:00ForsvarsbyggDatasettet inneholder støysoner for Forsvarets skyte- og øvingsfelt, beregnet ut i fra retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. Datasettet må ses i sammenheng med Støysoner for tunge våpen i Forsvarets skyte- og øvingsfelt.
Støysonene er ment som et hjelpemiddel i forbindelse med kommunens plan- og byggesaksarbeid. Rød sone angir områder som er sterkt berørte av støy, der det frarådes å etablere støyfølsom bebyggelse. Gul sone angir områder som i noen grad er berørte av støy og der etablering av støyfølsom bebyggelse kan vurderes dersom det utføres støyreduserende tiltak. Nye støyberegninger skal gjøres hvert 5. år eller dersom det skjer forandringer i skytefeltet/skytebanen som påvirker støybildet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/hovedled-og-biled-arealavgrensning/1e8d7811-87ea-429a-8d97-4ea6bbf6e010Hovedled og Biled, arealavgrensning2023-01-02T12:44:06+01:002024-03-29T03:43:46+01:00KystverketFarleden er gitt gjennom Forskrift om farleder (farledsforskriften).
Hele norskekysten er i dag dekket av et standardisert referansesystem av ulike farledskategorier. Farledsstrukturen omfatter nettverket av sjøverts transportårer og er et nasjonalt geografisk referansesystem for tiltak innen forvaltning, planlegging, utbygging og operativ virksomhet i kystsonen.
Mer om farledsstrukturen: http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Farleder/Farledsstrukturen/
Datasettet viser hoved- og biledenes arealmessige utstrekning.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-reinbeiteomr%C3%A5de/d02dc4bd-77d5-4b3b-a316-5a488b6fe811Reindrift - Reinbeiteområde2021-09-30T10:29:03+02:002024-03-29T03:43:58+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet avgrenser de seks reinbeiteområdene som til sammen utgjør det samiske reinbeiteområdet. Retten til å utøve reindrift innenfor disse områdene er eksklusiv for den samiske befolkning. Denne samiske særretten gjelder ikke utenfor disse områdene, hvor det kreves særskilt tillatelse for å utøve reindrift på egne og leide arealer. Et reinbeiteområde utgjør en administrativ enhet for flere reinbeitedistrikt. Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet i reinbeiteområdene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/ramsaromr%C3%A5der/fc28749e-633d-4dcc-b4c3-c073720a0982Ramsarområder2021-10-21T13:16:51+02:002024-03-29T03:44:02+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser norske naturvernområder med status som ramsarområder, under den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen). Alle norske ramsarområder er vernet som naturvernområder (eget datasett). Noen ganger omfatter ramsarstatusen kun deler av det aktuelle naturvernområdet. Et ramsarområde kan også omfatte areal i flere ulike naturvernområder.
I dette datasettet defineres entydig hvilke areal som omfattes av Ramsarkonvensjonen i Norge. I tillegg inneholder det en områdebeskrivelse på norsk, som forklarer om historikk og begrunnelse for at områdene har fått en så viktig internasjonal status.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/navigasjonsinstallasjon/94b8c392-e2c8-426a-8dbe-ae828049a1dfNavigasjonsinstallasjon2020-08-04T10:02:28+02:002024-03-29T03:44:06+01:00KystverketKystverket administrerer et system av innretninger for navigasjonsveiledning i Norge. Dette systemet består av innretninger drevet av Kystverket, innretninger drevet av kommunale havner og private innretninger drevet av andre. Innretninger for navigasjonsveiledning gir visuelle og elektroniske signaler som er lagt til rette for å være til hjelp i navigasjonsprosessen for aktsomme sjøfarende. Det er imidlertid ikke hensikten å gjøre det mulig for sjøfarende å identifisere enhver båe eller grunne eller hindring for sjøtrafikken som finnes i norske farvann som ellers er farbare for skip. Derimot skal Kystverket sørge for en fornuftig merking av farvannet i den utstrekning som ressursene tillater.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/st%C3%B8ysoner-for-forsvarets-flyplasser/ec1541d3-4a56-4095-9bf7-08dcfbb673d1Støysoner for Forsvarets flyplasser2022-01-27T09:11:39+01:002024-03-29T03:44:18+01:00ForsvarsbyggStøysoner for Forsvarets flyplasserhttps://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/tettsteder-2022/28906bc8-a644-43d5-bbdb-33a217f458efTettsteder 20222023-02-28T13:36:07+01:002024-03-29T03:44:31+01:00Statistisk sentralbyråDatasettet viser Tettsteder pr. 01.01.2022. Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Et tettsted er en hussamling med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene normalt ikke skal overstige 50 meter. Les mer om tettsted, fullstendig definisjon og tilhørende statistikk på produktsiden her: http://www.ssb.no/beftett.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturminner-brannsmitteomr%C3%A5der/73f863ba-628f-48af-b7fa-30d3ab331b8dKulturminner - Brannsmitteområder2024-02-13T11:01:33+01:002024-03-29T03:44:35+01:00RiksantikvarenDatasettet dekker områder med særlig stor fare for spredning av brann som definert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med Riksantikvaren. Område med verneverdig tett trehusbebyggelse der det er spesielt stor fare for at brann i en bygning skal smitte over på de øvrige.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/mulighet-for-marin-leire/641a81c2-9354-473b-b8f0-2b1e2ab3930aMulighet for marin leire2020-08-04T09:43:32+02:002024-03-29T03:44:39+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på løsmassekart og datasett for marin grense (MG), og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.
MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense og disse arealene er angitt med rosa farge. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten eller nedlasting.
I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten, stort sett fraværende eller ikke angitt. De ulike klasser er vist i ulike blåtoner/hvit. Blå skravur gis løsmassetyper der lokale/tynne forekomster av marin leire kan forventes. Områdene over MG vises med tynn svart skravur, og disse kan det generelt ses bort fra mht forekomst av marin leire.
MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG. Men marin leire er også vanlig under dagens havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring med hensyn til stabilitet. Selv om løsmasser ikke er kartlagt under vann så er løsmassepolygoner av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen. Dette gjenspeiles i MML-polygonene, og det oppfordres derfor til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense.
Les mer om MML samt kartapplikasjon inklusive bruk og usikkerheter ved å trykke på lenken 'Vis produktside' øverst.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-ar5/166382b4-82d6-4ea9-a68e-6fd0c87bf788FKB-AR52021-12-06T14:41:56+01:002024-03-29T03:44:47+01:00GeovekstFKB-AR5, som står for "Felles Kartdatabase - Arealressurs 5", representerer en omfattende kartlegging og beskrivelse av Norges arealressurser på et svært detaljert nivå. Dette datasettet er designet for å gi en grundig og presis oversikt over landets arealbruk, naturressurser, og topografiske forhold, og er et kritisk verktøy for planleggere, forskere, og beslutningstakere som arbeider med landforvaltning, miljøovervåking, og utviklingsplanlegging.
AR5-datasettet er flatedekkende, noe som betyr at det gir en sammenhengende oversikt over hele Norges landareal, inkludert både urbane og rurale områder. Det skiller seg ut ved sin høye oppløsning og detaljnivå, som muliggjør analyse og kartframstillinger av høy kvalitet. Denne detaljerte innsikten er spesielt verdifull for å forstå og håndtere komplekse arealbruksutfordringer, som balansen mellom bevaring og utvikling, landbruk, skogbruk, og byutvikling.
En av de viktigste funksjonene til AR5 er dens rolle i ajourhold og oppdatering av Norges arealressursinformasjon. Ved å tilby en detaljert og nøyaktig base, gjør AR5 det mulig for ulike aktører å hollegge, oppdatere, og dele relevant informasjon om arealbruksendringer, miljøtilstand, og ressursforvaltning. Dette sikrer at beslutningstaking kan baseres på oppdatert og nøyaktig informasjon, noe som er avgjørende for effektiv forvaltning og bærekraftig utvikling.
Videre er AR5 designet for å være fleksibelt og tilgjengelig for en bred brukergruppe, inkludert offentlige etater, private selskaper, forskningsinstitusjoner, og den generelle offentligheten. Dette gjør datasettet til et verdifullt verktøy for en rekke analyseformål, fra miljøovervåking og risikostyring til urban planlegging og landskapsanalyser.
Samlet sett representerer FKB-AR5 et fundamentalt verktøy for å forstå, forvalte, og utvikle Norges arealressurser på en bærekraftig måte. Dets detaljerte innsikt og omfattende dekning gjør det mulig for brukere å utføre avanserte analyser og skape informative kartframstillinger som understøtter informerte beslutninger og effektiv ressursforvaltning.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/tare-h%C3%B8stefelt/4d0bd656-640b-4592-be35-e7435aa313dcTare - høstefelt2022-08-31T12:21:41+02:002024-03-29T03:45:09+01:00FiskeridirektoratetArealavgrensete felt hvor det innenfor angitte tidsrom kan høstes tare med trål.
Innenfor feltene er det stengte områder hvor det er forbudt å høste tare.
Også innenfor feltene er det referanseområder hvor det er ikke tillatt å høste tare uten særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratet.
Hoved forskrift finnes på www.fiskeridir.no og https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-07-13-642
Høstefeltene er spesifiserte i tre forskrift:
Rogaland og Vestland;
Møre og Romsdal og Trøndelag;
Nordland sør av Vegaøyan verdensarvområde
Feltgrenser følger langs hele bredde- og lengdeminutter, med bredde på 1 nautisk mil for hvert høstefelt i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag. I Nordland har høstefelt 1/2 nautisk mil der grensen mellom feltene følger hvert 1/2 breddeminutt. Se forskrift for mer informasjon om hvilke felt som er åpne.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-vann/595e47d9-d201-479c-a77d-cbc1f573a76bFKB-Vann2021-12-06T14:48:40+01:002024-03-29T03:45:41+01:00GeovekstFKB-Vann beskriver geografisk beliggenhet, forløp og form for bekker, elver, kanaler, grøfter, innsjøer, isbreer og den topografiske delen av kyst og sjø.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/aktsomhetskart-for-kvikkleireskred/dabd2a2c-36d5-4ed7-a4c9-d49808a2b848Aktsomhetskart for kvikkleireskred2024-01-05T09:24:31+01:002024-03-29T03:45:45+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratKartet er et landsdekkende aktsomhetskart for kvikkleireskred som er basert på del 1 i prosedyren gitt i kapitel 3 i NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Kartet viser områder med mulig sammenhengende marin leire (NGU) og terrengkriterier (høydeforskjeller og stigning) som tilsier at det kan være fare for kvikkleireskred. Aktsomhetskartet må brukes sammen med faresonekartet for kvikkleireskred for å gi et helhetlig bilde av faren.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/l%C3%A5ssettingsplasser/fb59846b-edb3-4631-ba85-90dd0193e3beLåssettingsplasser2023-01-04T09:59:07+01:002024-03-29T03:45:49+01:00FiskeridirektoratetEn låssettingsplass er et arealavgrenset område nær strandlinjen hvor fisk oppbevares i not/notinnhengning til den er klar for levering.
En låssettingsplass er definert som en plass nær strandlinjen hvor topografiske og hydrografiske forhold er slik at et notsteng kan låssettes der, dvs fisken kan oppbevares i noten/ innhengningen til den er klar for omsetning.
En låssettingsplass karakteriseres av at den er godt skjermet for vær og vind, ikke har for mye strøm og har tilstrekkelig dybde, oksygen og saltholdighet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-ledning/6e05aefb-f90e-4c7d-9fb9-299574d0bbf6FKB-Ledning2020-08-03T15:34:03+02:002024-03-29T03:46:11+01:00GeovekstFKB-Ledning er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Ledning omfatter ledningsdata innenfor elektrisitet, elektrisk kommunikasjon, belysningsanlegg, ledningsanlegg tilknyttet bane og VA. Det er kun objekter som er synlig i terrenget (ligger på eller over bakkenivå) som inngår i produktspesifikasjonen. Produktspesifikasjonen er tenkt benyttet ved datafangst av ledningsobjekter og som et grunnlag for distribusjon av FKB-data.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/st%C3%B8ykartlegging-veg-etter-t-1442/d6db9f39-9725-4630-909e-5e62f09a0766Støykartlegging veg etter T-14422022-10-14T14:50:49+02:002024-03-29T03:46:19+01:00Statens vegvesenDenne tjenesten inneholder Støyvarselkart etter T-1442. Støyvarselkartene er utarbeidet etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Støyvarselkartene viser beregnet rød (Lden>65dB) og gul (Lden>55dB) støysone langs riks- og fylkesveg. Støyvarselkartene fra Statens vegvesen viser en prognosesituasjon 15–20 år fram i tid. Det vil si at trafikkvolum (ÅDT), som er en av de viktigste parameterne i støyberegningsmodellen, er fremskrevet (basert på prognoser) til oppgitt beregningsår. Beregningshøyden er 4 meter. Kartleggingene er gjennomført med Statens vegvesens beregningsverktøy NorStøy. Beregningsmetode er Nord2000Road. Data om vegene og trafikken hentes fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). De viktigste parameterne er ÅDT, tungtrafikkandel og hastighet. Kartdata hentes fra felles kartdatabasen (FKB). Informasjon om bygninger hentes fra matrikkelen.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-%C3%A5rstidsbeite-v%C3%A5rbeite/fa02a652-cd6d-4828-9fb5-7bd4515aa6d0Reindrift - Årstidsbeite - Vårbeite2021-09-30T10:26:37+02:002024-03-29T03:46:31+01:00LandbruksdirektoratetVårbeite er ett av fem datasett som til sammen beskriver reindriftens årstidsbeiter. Det skilles mellom to typer vårbeite: kalvingsland og oksebeiteland.
Kalvingsland er de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg før kalving, under kalving og i pregningsperioden. Pregningsperioden er tiden etter kalving og frem til simler med kalv samler seg i større flokker, såkalte fostringsflokker. Oksebeiteland er områder hvor okserein, fjorårskalver og simler som ikke skal kalve oppholder seg i kalvingstida.
Reindrift er en nomadisk næring med en syklisk veksling mellom beiter tilpasset reinens krav i den enkelte årstid. Et reindriftsår er inndelt i fem ulike årstider med tilhørende årstidsbeiter. Årlige variasjonene i blant annet vær- og beiteforhold gjør at bruken av årstidsbeitene vil variere i både tid og utstrekning fra år til år.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-dn-h%C3%A5ndbok-13/d776ff93-104d-4aa5-a8d9-276df01eb51cNaturtyper - DN-håndbok 132021-10-21T13:16:38+02:002024-03-29T03:46:39+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser naturtypelokaliteter på land og i ferskvann, kartlagt etter DN-håndbok 13. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert i form av utforminger. Hver naturtype er beskrevet i DN-håndbok 13, med utgangspunkt i gjeldende beskrivelse av den eller de truede vegetasjonstypene som vanligvis vil inngå. Rødlistede naturtyper fra 2011 er lagt inn som naturtype eller utforming med samme betegnelse som er brukt i rødlista. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en mer eller mindre omfattende områdebeskrivelse. Presisjon i avgrensing er varierende, noe som også følger av at krav til presisjon har endret seg i årenes løp. Generelt vil nyere data være mer presist avgrenset enn eldre data, men datasettet inneholder også eldre data med god presisjon.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/villreinomr%C3%A5der/fc59e9a4-59df-4eb3-978a-1c173b84bf4eVillreinområder2021-10-21T13:16:57+02:002024-03-29T03:47:03+01:00MiljødirektoratetDatasettet inneholder data fra nasjonale villreinområder. På Norges fastland finnes 24 villreinområder, hvorav ti er utpekt som nasjonale. Disse er Forollhogna, Hardangervidda, Knutshø, Nordfjella, Reinheimen-Breheimen, Rondane, Setesdal-Austhei, Setesdal-Ryfylke, Snøhetta og Sølnkletten. \\n\\nDatasettet viser yttergrenser for villreinbestandenes biologiske leveområde. I tillegg vises funksjonsområder der dette er kartlagt. Funksjonsområdene i datasettet er trekkvei og trekkområde, beiteområde, kalvingsområde og brunstområde. Den største polygonen for hvert villreinområde viser yttergrensen for leveområdet. De mindre polygonene innenfor leveområdet er funksjonsområder. \\n\\nAdministrative grenser er ikke inkludert i datasettet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/jord-og-flomskred-aktsomhetsomr%C3%A5der/30e1883e-70e9-4510-9e97-00edbdcddc02Jord- og flomskred aktsomhetsområder2021-09-30T10:31:31+02:002024-03-29T03:47:32+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratAktsomhetsområder for jord- og flomskred viser potensielle utløpsområder for alle typer løsmasseskred bortsett fra kvikkleireskred og store flomskred i slake elveløp.
Ved bruk av datasettet til analyseformål bør som hovedregel hele utløpsområdet vurderes. Utløpsområdet dekker alle areal hvor skredet fortsatt inneholder en viss andel fast materiale som kan avsettes. Dersom vanninnholdet i skredet er veldig høyt, kan selve vanninnholdet av skredet i visse tilfeller flyte enda lenger.
Aktsomhetskartet kan være nyttige i samband med overvåkning og beredskap i spesielt utsatte områder
der mer detaljerte kart ikke finnes.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturminner-sefrak-bygninger/93f06149-037c-48cf-b294-d166f65b6838Kulturminner - SEFRAK-bygninger2024-02-13T11:02:33+01:002024-03-29T03:47:57+01:00RiksantikvarenSEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Navnet er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner, som var navnet på den institusjonen som påbegynte arbeidet med registeret. I dag ligger ansvaret for registering og vedlikehold av data hos Riksantikvaren. Alle bygninger fra før år 1900 ble registrert, foruten ruiner og en del andre kulturminner. I Finnmark ble grensa for innføring i registeret satt til året 1945. Det at et hus er registrert i SEFRAK gir det ikke automatisk vernestatus, og legger heller ikke spesifikke restriksjoner på hva som kan gjøres med det. SEFRAK-registeret sier ikke noe om objektenes verneverdi.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/dybdedata-terrengmodeller-50-meters-grid/67a3a191-49cc-45bc-baf0-eaaf7c513549Dybdedata - terrengmodeller 50 meters grid2020-08-03T14:50:10+02:002024-03-29T03:48:26+01:00KartverketDatasettet viser terrengvariasjoner på havbunnen. Terrengmodellene har blitt produsert av innsamlede sjømålingsdata av høy kvalitet. Dekningsområdet kystnært inkluderer store deler av Hordaland og ellers utvalgte områder i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. De nordligste fylkene har den beste dekningen med relativt heldekkende dekning nord for 67 grader. For havområdene er dekningen i stor grad avhengig av kartleggingen i forbindelse med MAREANO programmet. MAREANO har kartlagt havområdene utenfor Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Barentshavet øst og ellers utvalgte områder ved Svalbard. Dekningsområdet utvides kontinuerlig etterhvert som nye områder blir kartlagt. Oppløsning på terrengmodellene er 50m x 50m.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-elvedelta/86a6a0d7-62e3-4967-9db8-40d903d72afeNaturtyper - Elvedelta2024-01-05T09:49:19+01:002024-03-29T03:48:34+01:00MiljødirektoratetDatasettet omfatter de fleste elvedelta større enn 250 daa i Norge. Svalbard er ikke inkludert. Utgangspunktet er Elvedeltabasen, som ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning i 1999, og som har vært publisert på nettstedet elvedelta.no. Etablering som geografisk datasett erstatter denne publiseringen.
Bakgrunnen for datasettet er at elvedelta er en naturtype som kan ha store biologiske verdier, samtidig som naturtypen er svært utsatt for naturinngrep og påvirkninger i form av forurensning, kraftutbygging, utfylling o.l.
I forbindelse med etablering av Elvedeltabasen ble det i samarbeid med NVE og NGU utviklet metodikk/kriterier for avgrensing av deltaområdet, inndeling i deltatyper og vurdering av grad av menneskelig påvirkning. Dokumenter som beskriver metodikk/kriterier er tilgjengelig under dokumentasjonen av datasettet i Miljødirektoratets kartkatalog.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-i-norge-landskap/77512fbd-cfc5-497a-8c41-ebaf5f736dedNaturtyper i Norge - Landskap2021-06-23T11:52:11+02:002024-03-29T03:48:58+01:00ArtsdatabankenNiN landskap er et system for beskrivelse av landskapsmessig variasjon som forholder seg til definisjonene i den europeiske landskapskonvensjonen og i naturmangfoldloven. NiN landskap er en del av Artsdatabanken sitt typesystem «Natur i Norge (NiN)». Kartleggingsmetodikken er utviklet for Nordland fylke, og standarden er utviklet etter et pilotprosjekt i Nordland fylke. Systemet inneholder standardisert metodikk for avgrensing og typeinndeling av landskap. Landskapsnivået i NiN er tilpasset kartlegging i målestokk 1:50 000. Landskapstypeinndelingen i NiN omfatter alle landskap fra naturlandskap, via jordbrukslandskap til bylandskapet. På grunnlag av digitale terrengformanalyser er det laget standardiserte kriterier for inndeling i hovedtyper og grupper av hovedtyper, som fanger opp variasjonen i landskapet på grov skala. Videre er det utarbeidet en typeinndeling for å adressere landskapsvariasjon i finere skala basert på variasjon i landskapets innhold og egenskaper. Variasjon i landskapet langs ti gradienter danner grunnlag for denne inndelingen.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/barmarksl%C3%B8yper-i-finnmark/d80faca7-2a0d-47de-b58b-5007a2afdc74Barmarksløyper i Finnmark2022-10-12T10:56:20+02:002024-03-29T03:49:06+01:00StatsforvalterenData knyttet til motorisert ferdsel i utmark. Data over vedtatte og dermed lovlig ruter for terrengkjøretøy sommerstid. Grunnlag for vedtak er lov om motorferdsel i utmark og håndteres av fylkesmannen, eventuelt andre vedtak i kommunen. Motorisert ferdsel i utmark. Gjelder spesifiserte ruter for terrengkjøretøy sommerstid.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/dyrkbar-jord/8252baea-5bad-428b-8f18-fe236fa4ced6Dyrkbar jord2021-09-30T10:34:28+02:002024-03-29T03:49:22+01:00Norsk institutt for bioøkonomiLandsdekkene datasett som viser arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Tidligere fulldyrka arealer som for eksempel er grodd igjen til skog er lagt inn, mens områder som er bygd ned eller dyrket opp er tatt ut. Datasettet dekker i all hovedsak alt landareal under tregrensa. Dyrkbar jord kan være registrert på arealtypene overflatedyrka jord, innmarksbeite, skog, åpen fastmark og myr. FKB-Dyrkbar jord oppdateres årlig. Datasettet er avledet fra det gamle digitale markslagskartet (DMK). Det nye datasettet oppdateres maskinelt med informasjonen fra årsversjoner av arealressurskart i målestokk 1:5000 (FKB-AR5). Egenskapen som skal brukes til å fremstille kartlaget heter DYRKBARJOR i SOSI-format og dyrkbar jord i gml- og gdb-format. Lovlige egenskapsverdie i henhold til kodelisten for dyrkbar jord er: 82 - Dyrkbar jord.
Dyrkbar jord er også en egenskap i de generaliserte arealressurskartene i målestokk 1:50000 (AR50) og 1:250000 (AR250).https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/lufthavn-restriksjonsplaner-for-avinors-lufthavner/edddd150-1cec-4edb-90fd-06806c1f585dLufthavn - Restriksjonsplaner for Avinors lufthavner2021-12-15T08:41:29+01:002024-03-29T03:49:33+01:00AvinorRestriksjonsplanen produseres for å vise de begrensninger og rådighetsinnskrenkninger som er nødvendig for å sikre hinderfritt luftrom for flytrafikken for Avinors lufthavner.
Flater har høydeverdi og kan brukes til 3D-modellering.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/n20-bygning/b187c449-04ac-42fe-9eab-83d81bf338bcN20 Bygning2020-08-04T09:45:08+02:002024-03-29T03:49:41+01:00GeovekstN20 Bygning inneholder alle bygninger med bygningsomriss tilpasset målestokk 1:20000https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fiskeplasser-redskap/09a40026-00e2-4fd8-b390-afd8d6f88c63Fiskeplasser - redskap2022-10-12T11:22:03+02:002024-03-29T03:50:06+01:00FiskeridirektoratetFiskeribruksområder - Arealavgrenset område hvor det drives fiske med med aktive redskap for eksempel snurrevad, snurpenot, reketrål, eller passive redskap som for eksempel garn og line. Informasjonen som er registrert er basert på intervju med fiskere.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/lufthavn-byggerestriksjoner-bra/e0db7ab9-c1fc-4a52-b381-1e5273204ef9Lufthavn - Byggerestriksjoner (BRA)2021-12-15T08:43:15+01:002024-03-29T03:50:14+01:00AvinorBRA står for Building Restriction Areas, og beskriver et eller flere områder rundt flyplasser og enkeltstående NAV-anlegg der bygg og konstruksjoner kan forårsake forstyrrelser på signalene mellom fly og bakke, og som vil kunne medføre nærmere bestemte restriksjoner.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturminner-freda-bygninger/a4bfd879-120f-490e-9907-68ba870664b1Kulturminner - Freda bygninger2024-02-13T11:01:47+01:002024-03-29T03:50:29+01:00RiksantikvarenBygninger og kirker som er automatisk, vedtaks-, forskrifts- eller midlertidig fredet etter lov og kirker som har status som listeførte.
Bygninger kan fredes etter ulike paragrafer i kulturminneloven: Bygninger som blir vedtatt fredet (kml § 15), statlige bygninger som blir vedtatt fredet i forskrift (kml § 22a), bygninger som er eldre enn 1537 er automatisk fredet (kml § 4), stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537-1649 kan bli erklært fredet (kml § 4), samiske bygninger eldre enn 100 år er automatisk fredet (kml § 4).https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-konvensjonsomr%C3%A5de/5cb86063-3f66-4d7a-9799-0551e2e21a46Reindrift - Konvensjonsområde2021-09-30T10:27:35+02:002024-03-29T03:50:41+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet viser administrative grenser for svenske reineieres beiteområder i Norge. Områdegrensene er fastsatt i forskrift om beiteområder for svensk rein i Norge, jf. grensereinbeiteloven.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/stormflo-og-havniv%C3%A5/fbb95c67-623f-430a-9fa5-9cfcea8366b3Stormflo og havnivå2022-10-13T13:01:29+02:002024-03-29T03:50:45+01:00KartverketMerk at: Nye tall for stormflo kommer i januar 2024 og oppdaterte tall for havnivåendring basert på IPCC AR6 er ventet i starten av 2024. Dette datasettet vil bli oppdatert med nye tall og anbefalinger for bruk i kommunal planlegging i februar/mars 2024.
Datasettet viser stormflo med gjentaksintervall på 20, 200 og 1000 år basert på nåsituasjonen og for framskrivinger av havnivå i 2050 og 2090 basert på det anbefalte klimapåslaget fra DSBs veileder. Framskrivingene tar hensyn til landhevning og andre prosesser som påvirker havnivå lokalt.
Stormflo oppstår når endringer i lufttrykk og vind endrer vannstanden betraktelig. Sammenfaller stormflo med en springperiode kan dette resultere i ekstra høy vannstand. En springperiode er en periode hvor tidevannet vil være høyere da krefter fra måne og sol virker i samme retninger rundt ny- og fullmåne.
Målinger viser at globalt havnivå stiger. Dette skyldes i stor grad smeltevann fra ismassene og termisk ekspansjon av vann. Framskrivingene viser at store deler av norgeskysten vil oppleve en havnivåstigning i løpet av dette århundre til tross for landhevning.
Fremtidig havnivåendring og det anbefalte klimapåslaget er basert på rapporten «Fremtidig havnivå og stormflo i norske kystkommuner» fra 2015 der man nedskalerer IPCC AR5 til norske forhold. Nye tall basert på IPCC AR6 er ventet i starten av 2024.
Se produktspesifikasjon for ytterligere informasjon.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kvikkleire/a29b905c-6aaa-4283-ae2c-d167624c08a8Kvikkleire2020-08-04T09:32:01+02:002024-03-29T03:51:02+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratKartene gir en oversikt over soner med potensiell fare (aktsomhetsområder) for større kvikkleireskred. Sonene er identifisert og avgrenset ved kvartærgeologisk kartlegging (for å identifisere områder med marin leire), geoteknisk vurdering av topografi og grove, geotekniske undersøkelser. Sonene omfatter løsneområder for kvikkleireskred (områder som kan gli ut) og utløpsområder (områder som kan rammes av skredmasser) for nye kartlegginger. For identifiserte soner som kun inneholder løsneområder, må utløpsområdene vurderes særskilt.\\nDe identifiserte kvikkleiresonene er klassifisert i tre faregradsklasser (høy-, middels- og lav faregrad), basert på topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. Sonene er videre klassifisert i tre konsekvensklasser(høy-, middels- og lav konsekvensklasse) avhengig av konsekvenser som et skred i sonen vil ha på bebyggelse og infrastruktur. Sonene er deretter klassifisert i fem risikoklasser, utledet fra faregrads- og konsekvensklassifiseringen.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-bane/3165138f-1461-44fe-8b10-eac44e08a10aFKB-Bane2020-08-04T08:48:43+02:002024-03-29T03:51:14+01:00GeovekstFKB-Bane er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Bane omfatter data om infrastruktur for skinnegående kjøretøy, bl.a. jernbane, tunnelbane, forstadsbane, sporveg og kabelbane. Datasettet er avgrenset til den delen av infrastrukturen som betegnes overbygning, dvs. spor og plattform.
Øvrige deler av infrastrukturen, i hovedsak underbygning (fylling, skjæring, bru, tunnel, støttemur mv), elkraftanlegg, signalanlegg og teleanlegg, omfattes av andre FKB-datasett, f.eks. FKB-Høydekurve, FKB-Bygning, FKB-BygnAnlegg og FKB-Ledning.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-arealbruk/87b31015-a3de-4540-9b8b-cb1bf4e1cb3aFKB-Arealbruk2022-10-13T10:16:48+02:002024-03-29T03:51:26+01:00GeovekstFKB-Arealbruk er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Arealbruk beskriver den fysiske bruken av et areal. Datasettet er ikke heldekkende.
Markslagsbeskrivelser kartlegges i datasettet FKB-AR5 (arealtilstand, bonitet, markslag og mineralske råstoffer). Arealplandata (kommuneplaner, reguleringsplaner osv.) viser juridiske bestemmelser om hvordan et område skal disponeres. FKB-Arealbruk er viser altså en tredje type kartlegging av et areal der det fokuseres på den fysiske bruken av et geografisk område uavhengig av jordas produksjonsevne eller hva området er planlagt/bestemt brukt til. Eksempel på dette kan være et utbyggingsområde som i FKB-Arealbruk vil kodes som et anleggsområde, uavhengig av om dette arealstykke egner seg som fulldyrka areal og hva området er regulert til i plandataene.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/n50-kartdata/ea192681-d039-42ec-b1bc-f3ce04c189acN50 Kartdata2021-12-09T12:19:46+01:002024-03-29T03:51:35+01:00KartverketKartdata tilpasset målestokkområdet 1:25 000 til 1:100 000. Produktet har et innhold som tilsvarer papirkartserien Norge 1:50 000 med unntak av bathymetri (dybder). Temaer som inngår i produktet er arealdekke (vann, markslag, etc.), administrative områder, bygninger og anlegg, høyde, restriksjonsområder, samferdsel og stedsnavn. N50 Kartdata dekker fastlands-Norge og er begrenset av riksgrensen mot nabolandene og territorialgrensen i havet. Produktet er kartografisk redigert med tanke på presentasjon i målestokk 1:50 000. N50 Kartdata ajourføres kontinuerlig og distribueres ukentlig.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/mineralressurser-industrimineral-naturstein-og-metaller/5a887d78-07ef-44c6-8941-cb8017c6328cMineralressurser: industrimineral, naturstein og metaller2020-12-16T11:11:51+01:002024-03-29T03:51:54+01:00Norges geologiske undersøkelseDataene gir en oversikt over registrerte oppføringer av industrimineral, naturstein og metallressurser.
Mineralressursdataene inneholder både areal- og punktoppføringer for alle tre grupper. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon.
De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen eller ikke vurdert.
Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/befolkning-p%C3%A5-rutenett-250-m-2023/89bc9a2c-5cb8-4780-8c24-7965c0829696Befolkning på rutenett 250 m 20232024-02-14T09:12:04+01:002024-03-29T03:51:59+01:00Statistisk sentralbyråBosatte på ruter 250 * 250 meter i 2023. Grunnlaget for dataene er folkeregistrert befolkning knyttet mot adressepunkter i Matrikkelen. Dette er summert til rutenett.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/jernbane-banenettverk/c3da3591-cded-4584-a4b1-bc61b7d1f4f2Jernbane - Banenettverk2020-08-04T09:18:18+02:002024-03-29T03:52:03+01:00Bane NOR SFDatasettet Banenettverk inneheld referanselinjer for jernbanestrekningar som er ein del av statens jernbaneinfrastruktur (samt museumsbanar) i Norge med geografisk stedfesta linjegeometri og noder i eit topologisk nettverk. Nettverket har verdiar i samsvar med Bane NOR sin modell for lineære referansar (kilometrering).https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/anlegg-med-farlig-stoff/12fa3360-ce91-4f02-82c8-22ff85cf0c67Anlegg med farlig stoff2020-08-03T14:32:42+02:002024-03-29T03:52:11+01:00Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapDatasettet viser anlegg med farlig stoff, dvs. brannfarlig og giftig gass, stoff og væske.
Dataene er etablert ved innmelding fra eierne av anleggene. DSB har derfor liten kontroll med kvaliteten på stedfestingen.
DSB gjør disse dataene tilgjengelig bare for utvalgte brukere innenfor Norge digitalt. Dette vil særlig være brukere innenfor arealplanlegging, byggesaksbehandling og beredskap. Disse får bare tilgang til data for eget distrikt. Dataene fås bare ved direkte henvendelse til DSB v/ Lars Kjærstad.
Brukeretatene må forplikte seg til å behandle dataene slik at de bare er tilgjengelig for brukere med reelt behov for informasjonen. Dataene kan ikke legges på åpne kartapplikasjoner på internett.
DSB har en online-løsning, FAST, som krever brukernavn og passord, og som gjøres tilgjengelig for de samme brukergruppene som vektordataene. FAST består av en kartløsning med farlig stoff-dataene og en database med mer informasjon om anleggene. Se DSBs nettsider https://www.dsb.no/lover/farlige-stoffer/artikler/fast---anlegg-og-kart/https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/byggeforbudssoner-kraftledninger/7893680e-183b-4f22-9d43-876d51764675Byggeforbudssoner kraftledninger2020-08-03T14:44:40+02:002024-03-29T03:52:21+01:00StatnettDatasettet Byggeforbudssoner kraftledninger inneholder byggeforbudssoner for Statnetts kraftledninger. Dette er arealer rundt kraftledninger som er klausulert i medhold av konsesjon etter energiloven og ekspropriasjon etter oreigningslova eller minnelig avtale med berørte grunneiere. Byggeforbudssonen legger restriksjoner på aktivitet i denne sonen. Det er ikke tillatt med ny bebyggelse innenfor byggeforbudssonen og alle tiltak i terrenget og anleggsarbeid innenfor byggeforbudssonen skal på forhånd avklares med ledningseier. Datasettet er et landsdekkende datasett for Statnett.
Statnett ønsker i tillegg å informere om at det er en varslingsplikt til ledningseier for anleggsarbeid (maskiner og utstyr) som kan nå innenfor 30 meter fra ytterste strømførende ledning. Da skal ledningseier kontaktes for nødvendig avklaringer og tillatelse til anleggsarbeid innenfor denne varslingssonen.
Datasettet har tidligere blitt kalt Hensynssoner kraftledninger.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/dybdedata-terrengmodeller-5-meters-grid/13b707ad-a379-4bf0-a707-da237d646f44Dybdedata - terrengmodeller 5 meters grid2020-08-03T14:52:04+02:002024-03-29T03:52:32+01:00KartverketDatasettet viser terrengvariasjoner på havbunnen. Terrengmodellene har blitt produsert av innsamlede sjømålingsdata av høy kvalitet. Dekningsområdet er avhengig av kartleggingen i forbindelse med MAREANO programmet. MAREANO har kartlagt havområdene utenfor Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Barentshavet øst og ellers utvalgte områder ved Svalbard. Dekningsområdet utvides kontinuerlig etterhvert som nye områder blir kartlagt. Oppløsningen på terrengmodellene er 5m x 5m.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/st%C3%B8ysoner-avinors-lufthavner/1489f7f8-40c8-4dc4-83b6-bcf277b56506Støysoner Avinors lufthavner2022-10-12T13:00:52+02:002024-03-29T03:52:42+01:00AvinorDatasettet gir opplysninger om støy i innflyvningssoner og støy ved bakken i tilknytning til flyplasser. Støysoner er behandlet iht. T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, Miljøverndepartementethttps://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/ssb-arealbruk-2023/a965a979-c12a-4b26-90a0-f09de47dbecdSSB-arealbruk 20232022-09-13T10:15:03+02:002024-03-29T03:52:46+01:00Statistisk sentralbyråSSB-arealbruk skal være et landsdekkende datasett som gir oversikt over bebygd og opparbeidet areal og hvordan dette brukes. Datasettet danner deler av grunnlaget for SSBs arealstatistikk. \\n\\nSSB-arealbruk er basert på en rekke digitale kartdata, tilrettelagt og sammensatt slik at det kvalitetsmessig beste datasettet blir valgt ut der det er tilgjengelig, men der slikt datagrunnlag ikke finnes tas datagrunnlag av enklere kvalitet inn.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/steinsprang-aktsomhetsomr%C3%A5der/02c6d51c-4e8c-4948-a620-dc046c8cb747Steinsprang - aktsomhetsområder2022-10-12T12:59:35+02:002024-03-29T03:53:08+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratAktsomhetsområder for steinsprang er en nasjonal kartserie som viser potensielt steinsprangutsatte områder på oversiktsnivå. Kartene viser potensielle løsneområder og utløpsområder for steinsprang.\\nDet gjøres oppmerksom på at arealene som dekkes av utløsningsområder i praksis også er utløpsområder, ettersom skred som løsner helt øverst i et utløsningsområde beveger seg gjennom nedenforliggende utløsningsområder før det når utløpsområdene nedenfor. Ved bruk av datasettet til analyseformål bør derfor som en hovedregel både utløsningsområder og utløpsområder benyttes sammen.\\nAktsomhetsområdene er identifisert ved bruk av en datamodell som gjenkjenner mulige løsneområder for steinsprang ut fra helning på terreng og geologisk informasjon. Fra hvert kildeområde er utløpsområdet for steinsprang beregnet automatisk. Det er ikke gjort feltarbeid ved identifisering eller avgrensning av områdene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/bergrettigheter/b3c319bd-910d-4663-8ce8-23a246afe879Bergrettigheter2023-10-23T09:41:20+02:002024-03-29T03:53:27+01:00Direktoratet for mineralforvaltningDataene viser områder som er belagt med bergrettigheter for statens mineraler, som definert av "Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)" §7. Datasettet inneholder definerte områder for undersøkelses (UN)- og utvinningsretter (UT). Det kan være utstedt flere bergrettigheter for samme geografiske område; datasettet har overlappende flater, men de individuelle rettighetene har forskjellig prioritet.
Første prioritet gjelder basert på mottatt dato, beskrevet i attributtet InnsendtDato. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er eier av datasettet.
En undersøkelsesrett på statens mineraler tildeles som en rett på et bestemt område, og ikke som en rettighet til en bestemt forekomst. Den som har undersøkelsesrett med best prioritet, dvs. den som søkte om retten først, har enerett til å søke om utvinningsrett etter minerallovens § 29. Gyldighet for undersøkelsesretter er 7 år fra best prioritet, utvinningsrettigheter har 10 års gyldighet. Rettigheter kan forlenges ved vedtak, jf. mineralloven § 23 og §§ 33 - 34.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-flyttlei/f9c1e228-892f-4f1a-9e4e-b6d6149f373cReindrift - Flyttlei2021-09-30T10:27:51+02:002024-03-29T03:53:31+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet flyttlei beskriver lengre leier eller traséer i terrenget der reinen enten drives/ledes/føres eller trekker selv mellom årstidsbeitene. Også svømmelei inngår som flyttlei.
Bredden på en flyttlei varierer ut ifra terreng og måten det flyttes på. Det kan være en aktiv driving av reinen, eller at reinen styres i ønsket retning, hvor reinen får beite seg gjennom et område. Enkelte steder er det utvidelser på flyttleia. Disse utvidelsene markerer beitelommer eller overnattingsbeiter hvor flokken hviler/beiter. Bredden vil variere, blant annet etter terrenget og snøforholdene samt størrelsen og samlingen på flokken. Beitelommer/ overnattingsbeite er markert som utvidelser.
Høstflyttingen foregår som oftest mer spredt og over adskillig lenger tid enn vår-flyttingen. Derfor er ofte høstleia bredere.
Datasettet viser dagens arealbruk og er å regne som veiledende illustrasjon på hvordan reindriftsnæringen i hovedsak og normalt bruker områdene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/stedsnavn/30caed2f-454e-44be-b5cc-26bb5c0110caStedsnavn2021-12-08T12:37:44+01:002024-03-29T03:53:55+01:00KartverketStedsnavn på geografiske detaljer basert på kartseriene Norge 1:50 000, økonomisk kartverk, sjøkart og navnevedtak gjort etter lov 18. mai 1990 nr.11 om stadnamn. Hvert navn har opplysninger om språk/språkform, koordinater for posisjon (punkt) , kommunetilhørighet, temakode for navnetype, vedtakstype, dato for registrering av navnevedtak og i hvilken sammenheng navnet er benyttet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-h%C3%B8ydekurve/b49478fd-038e-4c2c-ae28-dda1958a8048FKB-Høydekurve2021-12-06T14:46:05+01:002024-03-29T03:54:10+01:00GeovekstFKB-Høydekurve er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Høydekurve omfatter data som er nødvendig for å beskrive terrengets form og høyde over et gitt referansenivå. Objekttypene høydekurve, forsenkningskurve, toppunkt, forsenkningspunkt, terrengpunkt og terrenglinje omfattes av spesifikasjonen.
Nye høydekurver genereres hovedsaklig fra en terrengmodell basert på punktskyer fra laserskanning. Høydekurvene blir da bare en visning av terrengmodellen. Best informasjon om terrenget fås ved direkte bruk av terrengmodellen.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-%C3%A5rstidsbeite-h%C3%B8stvinterbeite/85a4c5e3-25ab-427c-b664-bbac2d0c9e79Reindrift - Årstidsbeite - Høstvinterbeite2021-09-30T10:27:58+02:002024-03-29T03:54:26+01:00LandbruksdirektoratetHøstvinterbeite er ett av fem datasett som til sammen beskriver reindriftens årstidsbeiter. Høstvinterbeite beskriver beiteområder for rein i sesongen mellom høst og vinter, og det skilles mellom tidlig høstvinterbeite og spredt brukte høstvinterbeiter.
Tidlig høstvinterbeite er de deler av høstvinterområdene som beites tidligst og som ofte pakkes til med snø og blir utilgjengelige for reinen utover vinteren. Beitene kan være utsatt for nedising i perioder hvor været veksler fra mildt til kaldt. Spredt brukte høstvinterbeiter er områder i tilknytning til tidlig høstvinterbeite, og som reinen benytter mer spredt.
Reindrift er en nomadisk næring med en syklisk veksling mellom beiter tilpasset reinens krav i den enkelte årstid. Et reindriftsår er inndelt i fem ulike årstider med tilhørende årstidsbeiter. Årlige variasjonene i blant annet vær- og beiteforhold gjør at bruken av årstidsbeitene vil variere i både tid og utstrekning fra år til år.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-naturinfo/aa3c01f3-0678-470d-b03b-33085a7bae28FKB-Naturinfo2020-08-03T15:35:33+02:002024-03-29T03:54:34+01:00GeovekstFKB-Naturinfo er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Naturinfo beskriver naturinformasjon som ikke faller inn under de andre naturressurskapitlene - konkret hekk, innmålte trær og steiner.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/sj%C3%B8kart-dybdedata/2751aacf-5472-4850-a208-3532a51c529aSjøkart - Dybdedata2020-08-04T10:27:08+02:002024-03-29T03:54:38+01:00KartverketDette er ugraderte dybdedata på vektorform til fri bruk. De er enkelt tilgjengelig for innsyn i landkartet på www.norgeskart.no
Dybdeinformasjonen er referert til sjøkartnull (EPSG 9672). Kystkontur, konstruert kyst og skjær er referert til middel høyvann.
Dybdedataene er grunnlag for Kartverkets navigasjonsprodukter og tjenester.
Dybdepunkt og kurveintervall er ihht Forsvarets navigasjonsplan, dvs. 50m mellom dybdepunktene og kurveintervall: 2, 5, 10, 15, 20, 30, 40, 50, 100, 150, 200, 250 etc. Noen havner har tettere kurveintervall.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/matrikkelen-bygningspunkt/24d7e9d1-87f6-45a0-b38e-3447f8d7f9a1Matrikkelen - Bygningspunkt2022-10-12T12:50:25+02:002024-03-29T03:54:42+01:00KartverketDatasettet Matrikkelen-Bygningspunkt inneholder et lite utdrag av bygningsinformasjonen som er registrert i Matrikkelen, Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger.
Datasettet inneholder representasjonspunkt, bygningstype, bygningsnummer, nåværende bygningsstatus. I tillegg inneholder det ulike id-er for gjenfinning og koblinger (lokal id eller universell uuid) for bygning, og det leveres id(er) for adresse og eiendom pr bygning (hentet fra bruksenhetobjekter i matrikkelsystemet) samt Sefrak-id.
Utgåtte bygninger er ikke med, - heller ikke bygningsendringer som for eksempel påbygg eller tilbygg.
Produktet inneholder data som er fritt tilgjengelig for alle.
Distribusjoner er satt opp mot en distribusjonsløsning som baserer seg på endringslogg-tjeneste fra Matrikkelsystemet. De ulike distribusjonene har ulik oppdateringsfrekvens, fra 15 minutters forsinkelse på WFS og nedlasting av fritt valgt område fra kart, daglig for kommunevise filer og ukentlig for fylkes- og lands-filer (ny fil kun hvis det er skjedd endringer i Matrikkelen). Ved større endringer/lastinger kan forsinkelsen bli større.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/n5-presentasjonsdata/61f2b119-0b47-4f96-b97e-721e191cfcdaN5 Presentasjonsdata2021-12-06T14:48:01+01:002024-03-29T03:54:46+01:00GeovekstN5 Presentasjonsdata er presentasjonsdata for FKB og andre primærdata tilpasset presentasjon i målestokker omkring 1:5000. N5 Presentasjonsdata inngår som del av produktet N5 Kartdata og benyttes ved produksjon av N5 Raster.
N5 Presentasjonsdata avløser det tidligere produktet FKB-Tekst5000.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/jordsmonn-jordkvalitet/112d6261-f649-4668-ab3a-8d6ed3fc63d9Jordsmonn - Jordkvalitet2021-09-30T10:32:28+02:002024-03-29T03:54:52+01:00Norsk institutt for bioøkonomiKartlaget jordkvalitet i datasettet jordsmonn viser en vurdering av jordegenskaper som er viktig for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad. Jordkvalitetskartet er beregnet uavhengig av klima og forutsetter at jorda er drevet i henhold til god agronomisk praksis.
Rundt halvparten av Norges fulldyrka og overflatedyrka jord er jordsmonnskartlagt. Hovedvekten av det kartlagte området finnes på Sør-Østlandet, Trøndelag og Jæren. På enkelte steder er også også innmarksbeite kartlagt.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/dtm-10-terrengmodell-utm33/dddbb667-1303-4ac5-8640-7ec04c0e3918DTM 10 Terrengmodell (UTM33)2022-10-12T11:03:49+02:002024-03-29T03:54:55+01:00KartverketDigital terrengmodell over fastlands-Norge med høyder i et rutenett på 10 x 10 meter. Terrengmodellen er en rutenettsmodell med oppløsning (rutenettstørrelse) på 10 x 10 meter.
Nøyaktighet:
± 2 til 3 meter standardavvik i høyde avhengig av terreng og kartdataenes alder i FKB A – C-området.
± 4 til 6 meter standardavvik i høyde avhengig av terreng og kartdataenes alder utenfor FKB A – C-området.
Arbeidet med ajourhold av dette datasettet blir ikke prioritert. De siste filene som ble oppdatert er fra 2013. Kartverket prioriterer isteden etablering av Nasjonal detaljert høydemodell (hoydedata.no), der nye høydemodeller tilgjengeliggjøres etter hvert som de blir produsert.
På hoydedata.no finnes også ferdigproduserte eksporterer av landsdekkende terrengmodeller med 10 meters oppløsning. Disse er generert ut fra detaljerte laserdata der slike finnes. Dette suppleres med høydedata fra 2013-utgaven av DTM10 dersom det er nødvendig for å få full dekning.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/st%C3%B8ysoner-for-tunge-v%C3%A5pen-i-forsvarets-skyte-og-%C3%B8vingsfelt/f59e922b-a2b1-4f1a-a13e-efe72bfe7378Støysoner for tunge våpen i Forsvarets skyte- og øvingsfelt2022-05-02T14:29:50+02:002024-03-29T03:55:11+01:00ForsvarsbyggDatasettet inneholder støysoner fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt der det brukes tunge våpen, det vil si andre våpensystemer enn håndvåpen. Dette er mer støyende våpen, som er i bruk i de største av Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Støysonene i datasettet representerer all militær aktivitet i feltene, også bruk av militære kjøretøy og skyting utenfor faste standplasser. Støysonene er en sammenslåing av T-1442-støygrenser og støygrenser nedfelt i en tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven eller lignende regulering (tilsvarer rød sone), med en buffer (tilsvarer gul sone).https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-%C3%A5rstidsbeite-sommerbeite/d5d1e2d4-7dc0-47ce-8776-ff64b07d788eReindrift - Årstidsbeite - Sommerbeite2021-09-30T10:27:21+02:002024-03-29T03:55:19+01:00LandbruksdirektoratetSommerbeite er ett av fem datasett som til sammen beskriver reindriftens årstidsbeiter. Sommerbeite beskriver områder som reinen bruker på sommeren, og det skilles mellom høysommerland og lavereliggende sommerland.
Høyereliggende områder og luftingsområder er områder hvor reinen oppholder seg i varme perioder om sommeren for å dekke sitt behov for beite, ro, avkjøling og minske insektsplagen. Reinen finner som regel slike områder høyere til fjells, og derfor kalles dette ofte høysommerland. I vær- og vindeksponerte kystområder kan områder med høysommerland-funksjon også være i lavereliggende terreng. Lavereliggende sommerland er områder i tilknytning til høysommerland. I sommerperioden er reinen var for temperatursvingninger og insektsplage, på grunn av at den røyter de gamle hårene og skal danne nytt hårlag. Reinen har derfor behov for å kunne bevege seg mellom høyereliggende og lavereliggende områder, for å finne ro til å beite.
Reindrift er en nomadisk næring med en syklisk veksling mellom beiter tilpasset reinens krav i den enkelte årstid. Et reindriftsår er inndelt i fem ulike årstider med tilhørende årstidsbeiter. Årlige variasjonene iblant annet vær- og beiteforhold gjør at bruken av årstidsbeitene vil variere i både tid og utstrekning fra år til år.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-ekspropriasjonsomr%C3%A5de/1c64c5ff-0069-4f8e-9a2b-948c7ce3d527Reindrift - Ekspropriasjonsområde2021-09-30T10:23:30+02:002024-03-29T03:55:28+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet ekspropriasjonsområde avgrenser områder som staten har ekspropriert for at det skal kunne utøves reindrift.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/geologisk-arv/52a55a3c-bcd2-44d7-ac21-2f4550161937Geologisk arv2021-12-07T13:15:01+01:002024-03-29T03:55:36+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet Geologisk arv viser geologiske lokaliteter av særlig verdi for undervisning, forskning og/eller formidling (geosteder). Det inneholder data innsamlet til ulike formål over lang tid, delvis digitalisert ved NGU fra analoge data, delvis innsamlet i nyere tid. Det inkluderer både geosteder av stor utstrekning (landskapselementer) og små lokaliteter.
Beskrivelsene er innsamlet til ulik tid og med forskjellige metoder og er derfor av varierende kvalitet. Verdivurderinger som er presentert, er alle gjort i henhold til metodikk lansert i KU-veilederen til Miljødirektoratet 2020.
I kartinnsyn er dataene ledsaget av faktaark med utførlige beskrivelser av geosteder.
For mer informasjon om hvordan man går fram for å vurdere geologisk mangfold i arealplanlegging og i en konsekvensutredningsprosess; https://www.ngu.no/emne/geologisk-mangfold-1https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/akvakultur-lokaliteter/4ca8af5e-ffc7-4636-847d-4eca92c4a3b0Akvakultur - lokaliteter2021-12-06T15:50:36+01:002024-03-29T03:55:40+01:00FiskeridirektoratetDatasettet Akvakultur - lokaliteter viser ca midtpunkt på alle akvakultur lokaliteter i Norge. Opplysninger om status tillatelse, samt fiskeart, type produksjon, kapasitet og formål inngår.
Det vises også flater som er områder i sjø hvor det er gitt tillatelse til å drive med akvakulturvirksomhet. Flatene er tegnet basert på lokalitetenes klarerte ytterpunkt registrert i Fiskeridirektoratets akvakulturregister.
Det er ikke alltid fisk eller skjell ved lokalitetene- dette kan sjekkes ved å se på Biomasse- ja/nei tema. Biomasse- ja/nei er basert på rapporter som viser opplysninger fra lokaliteten siste dag i hver måned.
I tillegg er det informasjon om slettede/ nedlagte lokaliteter. Det har vært gitt tillatelse til akvakulturvirksomhet på lokalitetene på et tidspunkt, men tillatelsen er trukket tilbake og per dags dato er det ikke godkjent til bruk for akvakulturvirksomhet. De vises med status "TT" -Trukket tilbake, og dato for "ikke lenger gyldig".https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/tilgjengelighet/843ab449-888c-4b08-bd66-d8b3efc0e529Tilgjengelighet2022-05-30T12:14:33+02:002024-03-29T03:55:47+01:00KartverketKartverket kartlegger universell utforming og tilgjengelighet i byer, tettsteder og friluftsområder og offentliggjør alle registrerte data. Kartleggingen viser hvordan stedet er utformet med tanke på fremkommelighet for personer med nedsatt bevegelighet og nedsatt syn. Datasettet er et bidrag til å skape bedre folkehelse og å sikre selvstendighet og sikkerhet for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målet med nasjonal kartleggingen er å sikre en enhetlig registrering av tettsteder og frilufts-/friområder over hele landet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/vannforekomster/b203e422-5270-4efc-93a5-2073725c43efVannforekomster2021-12-07T12:51:57+01:002024-03-29T03:55:59+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser vannforekomster for overflatevann og grunnvann.
En overflatevannforekomst er en betydelig mengde vann (tilsigsareal for elv og overflateareal for innsjø og kystvann). I tillegg til hydrografiske forhold defineres utstrekningen i henhold til kriterier for vanntype, påvirkninger, økologisk tilstand eller potensial (Sterkt modifiserte vannforekomster) og kjemisk tilstand. En grunnvannsforekomst defineres som en avgrenset forekomst som enten produserer 10m3 per døgn eller som kan forsyne 50 personer. Vannforekomstene utgjør forvaltningsenhetene som skal forvaltes i samsvar med bestemmelsene gitt i vannforskriften, der hovedhensikten er å sikre en helhetlig vannforvaltning fra fjell til fjord. Felles for elementene som inngår i vannforekomster, er at de er homogene med tanke på kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper samt antropogene påvirkninger innenfor et nedbørfelt.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-oppsamlingsomr%C3%A5de/a02e84ec-322c-47a7-a626-ca02d57d1f7eReindrift - Oppsamlingsområde2021-09-30T10:27:25+02:002024-03-29T03:56:09+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet oppsamlingsområde viser områder som har kvaliteter (godt beite, oversiktlig, naturlig avgrensning etc.) som gjør det enklere for reineiere å kunne utøve kontroll over flokken i et ønsket tidsrom. Oppsamlingsområder benyttes når reinen samles for å foreta kalvemerking, skilling, slakting eller flytting.
Datasettet viser dagens arealbruk og er å regne som veiledende illustrasjon på hvordan reindriftsnæringen i hovedsak og normalt bruker områdene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-tiltak/8944603c-9414-43a7-9421-9a1de9850a96FKB-Tiltak2022-10-13T10:18:53+02:002024-03-29T03:56:13+01:00GeovekstFKB-Tiltak er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Tiltak skal inneholde objekter (områder der det skjer utbygging) som er omsøkt/godkjent gjennom saksbehandling i kommunen eller andre offentlige myndigheter. Denne informasjonen viser hvor det skjer endringer i terrenget og kan derfor brukes som metadata for de øvrige FKB-datasettene. I tillegg er målet at dataene i FKB-Tiltak nyttes til å få til en raskere oppdatering av grunnkartet når utbyggingen er ferdig. For objekttypene BygningTiltak/BygningKnekklinje overføres geometrien automatisk til FKB-Bygning når bygningen ferdigstilles (dersom data av bedre kvalitet ikke finnes).
Objekter som er ferdig bygd og registrert i grunnkartet merkes som kartlagt (KARTREG 2) i tiltaksbasen, men vil normalt ikke bli slettet slik at historikken i FKB-Tiltak er tilgjengelig.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-%C3%A5rstidsbeite-vinterbeite/63f655ef-f625-43cf-a512-bb8164bf53a4Reindrift - Årstidsbeite - Vinterbeite2021-09-30T10:27:35+02:002024-03-29T03:56:21+01:00LandbruksdirektoratetVinterbeite er ett av fem datasett som til sammen beskriver reindriftens årstidsbeiter. Det viser områder som reinen bruker på vinteren, og det skilles mellom tidlig vinterland og senvinterland.
Tidlig vinterland er områder hvor reinen oppholder seg tidlig i vintersesongen. Senvinterland er de deler av vinterområdene som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren.
Reindrift er en nomadisk næring med en syklisk veksling mellom beiter tilpasset reinens krav i den enkelte årstid. Et reindriftsår er inndelt i fem ulike årstider med tilhørende årstidsbeiter. Årlige variasjonene iblant annet vær- og beiteforhold gjør at bruken av årstidsbeitene vil variere i både tid og utstrekning fra år til år.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/n20-kartdata/c9e53371-c296-4631-a08d-2e7248a81757N20 Kartdata2021-12-06T14:48:26+01:002024-03-29T03:56:42+01:00GeovekstN20 Kartdata er basert på utvalgte og generaliserte FKB data. Informasjonen er ytterligere generalisert i forhold til N5 Kartdata. Temagrupper N20 Kartdata: Høyde: Høydekurver (ekvidistanse 10 meter) og høydepunkt. Vann: Kyst, sjø, innsjø og vassdrag. Administrative grenser: Administrasjonsgrenser, eiendomsinformasjon, servituttgrenser, verneområder og kulturminner. Markslag: Markslaginformasjon. Areal: Arealbruk. Bygg og anlegg: Utvalgte bygningstyper, bygningsmessige anlegg og ledninger. Samferdsel: Silt/tynnet VBASE, jernbane, annen samferdsel og lufthavn. Tekst: Utvalgte presentasjonsdata.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/arter-av-nasjonal-forvaltningsinteresse/a8456aed-441a-40c4-831f-46bcbe4e6ff1Arter av nasjonal forvaltningsinteresse2021-10-21T13:15:14+02:002024-03-29T03:56:54+01:00MiljødirektoratetArter av nasjonal forvaltningsinteresse er et forvaltningsrettet datasett som distribueres av Miljødirektoratet, der datafangsten helt og fullt er basert på dataflyten for artsdata som er etablert av
Artsdatabanken. Artsdatabanken har siden etableringen i 2005 etablert dataflyt med relevante institusjoner og relevante databaser. Eierskapet til data er avklart og ligger hos originalverten.
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse består både av arter som trenger beskyttelse og arter som er
skadelige (fremmede). Alle relevante artsgrupper er omfattet. Beslutning om hvilke arter som inngår er i
all hovedsak tatt i henhold til ulike relevante statuser som arter kan befinne seg i. Trua arter, ansvarsarter
og freda arter er eksempler på slike statuser, som i datasettet er definert som utvalgskriterier.
I tillegg til at det er besluttet hvilke arter som skal inngå, er det besluttet to kvalitetsparametere som
må være utfylt eller som må fylle noen minstekrav; geografisk presisjon og funksjon (aktivitet). Disse kravene varierer mellom ulike artsgrupper.
Kartlagte forekomster av sensitive funksjonsområder for gitte arter, dvs. forekomster som det ikke skal
være allmenn tilgang til detaljert informasjon om, er ikke inkludert i dette datasettet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturvernomr%C3%A5der-foresl%C3%A5tte/0e7eb17f-35ef-46d3-a465-3112d8bb2b5eNaturvernområder - Foreslåtte2021-10-25T13:12:43+02:002024-03-29T03:56:58+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser områder som er under planlegging og sendt på offentlig høring etter lov om Naturmangfold - Kapittel V. Områdevern.
Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre
Datasettet har nær sammenheng med datasettet Naturvernområder. Når et verneforslag blir vedtatt, slettes kartobjektet fra Foreslåtte naturvernområder og opprettes isteden i datasett Naturvernområder.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/hovedled-og-biled/8ff1538a-a93c-4391-8d6f-3555fc37819cHovedled og Biled2023-01-02T12:43:39+01:002024-03-29T03:57:06+01:00KystverketFarleden er gitt gjennom forskrift av 11. desember 2019 nr. 1834 (forskrift om farleder).
Hele norskekysten er i dag dekket av et standardisert referansesystem av ulike farledskategorier. Farledsstrukturen omfatter nettverket av sjøverts transportårer og er et nasjonalt geografisk referansesystem for tiltak innen forvaltning, planlegging, utbygging og operativ virksomhet i kystsonen.
Mer om farledsstrukturen:
http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Farleder
/Farledsstrukturen/https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-utvalgte/2c0072de-f702-401e-bfb3-5ad3d08d4c2dNaturtyper - utvalgte2021-10-21T13:16:45+02:002024-03-29T03:57:20+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser registrerte forekomster av utvalgte naturtyper, jf forskrift om utvalgte naturtyper, http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512.
Åtte naturtyper har status som utvalgt naturtype: Kystlynghei, slåttemark, slåttemyr, kalklindeskog, kalksjøer, hule eiker, åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone og olivinskog. Lokaliteter av
utvalgte naturtyper forvaltes i Miljødirektoratets datasett Naturtyper - DN-håndbok 13 og Naturtyper – Miljødirektoratets instruks.
Forskriften for utvalgte naturtyper gjelder alle lokaliteter som fyller kravene i forskriften, uavhengig av om lokaliteten er registrert i Naturbase eller ikke. Statsforvalteren vil kunne bistå dersom det er usikkerhet om hvorvidt en lokalitet faktisk er en utvalgt naturtype. I tvilstilfeller kan det være nødvendig å kontakte spesialkompetanse for å få gjort en vurdering.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/sensitive-artsdata/b70c5869-f5b6-40df-b52c-6437c34c928dSensitive artsdata2021-10-21T13:16:52+02:002024-03-29T04:12:58+01:00MiljødirektoratetSensitive artsdata er samlebegrep for en database med utvalgte arter av fugler, pattedyr og lav hvor stedfestet informasjon om artenes hekkeområde, yngleområde eller voksested er skjermet for allment innsyn. Begrunnelsen for at stedfestet informasjon om disse artene bør skjermes, er at åpen tilgang kan føre til at arten eller stedet der den forekommer utsettes for uheldige negative påvirkninger. Det kan være eksempelvis forstyrrelse, etterstrebelse, eller ødeleggelse.
Data er publisert gjennom en passordbeskyttet løsning som viser eksakt lokalisering av objektene. Fylkesmannen og Miljødirektoratet kan gi tilgang til denne. Data er også publisert gjennom en åpen løsning som viser maskerte data, i form av ruter med varierende størrelse, avhengig av art.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/nasjonal-database-for-grunnunders%C3%B8kelser-nadag/bf45a463-434d-4b4d-84dc-9325780ab5fbNasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG)2020-08-04T09:49:39+02:002024-03-29T03:57:28+01:00Norges geologiske undersøkelseNGU har utviklet Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) med tilhørende karttjenester og muligheter for å laste opp data, i første omgang for geotekniske undersøkelser. Prosjektet for utvikling av NADAG er et samarbeid mellom NGU og etatene Statens vegvesen, Bane NOR, og Norges vassdrags- og energidirektorat, og konsulentene Norkart, Trimble og CGI. Punktene i kartet representerer geotekniske borehull (GB), hvor metadata vises (f.eks. boretype, oppdragsfirma, oppdragsgiver, stedfestelse (posisjon), boret dybde (evt. dyp til fjell), rapportnr.). For noen punkter vil mer informasjon være tilgjengelig (f.eks. lenke til rapport og evt. til rådata, boreprofil og måleresultater). NADAG-modellen er basert på en datastruktur beskrevet i SOSI-standardene for Geovitenskapelige undersøkelser og Geotekniske undersøkelser. NADAG er innlemmet på listen over datasett til DOK.
Visningstjenesten til NADAG har to innsynsløsninger. Mobil versjon ligner de andre kartinnsynene til NGU. I menyen på høyre side kan man klikke på «Gå til NADAG fullversjon» (man beholder da kartutsnittet). NADAG er landsdekkende, og vil gradvis fylles med mer data etter som dataeiere leverer sine data. Man kan levere data til NADAG på to måter: gjennom verktøyet GeoSuite toolbox (fullstendige datasett, foretrukket måte), eller gjennom NADAG WebReg (i hovedsak metadata og pdf-rapporter). Alle data som ligger i NADAG er fritt tilgjengelig for alle, og lastes ned vederlagsfritt. Det vil være varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, noe som vil avhenge blant annet av formatet data er overlevert på, og dataeiers vilje til å offentliggjøre data utover kun å vise metadata. Tilgjengelige rapporter (pdf) kan lastes ned fra NADAGs infoark. For øvrig kan data lastes ned på GeoSuite-format. Det arbeides med nedlastingsløsning for andre format (f.eks. SOSI, shape, GML, m.m.). I tillegg kan man benytte NADAGs WMS.
NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlige for den enkeltes bruk av datasettene. Datasettene og rapportene ble laget for bestemte formål/prosjekt. Den som benytter data for nye formål/prosjekt må gjøre egne og selvstendige vurderinger av dataenes kvalitet, egnethet og gyldighet. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier. Datasettet er gjort tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Ved å starte NADAG nettjeneste godtar du disse vilkårene for bruk.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-bygning/8b4304ea-4fb0-479c-a24d-fa225e2c6e97FKB-Bygning2021-09-30T11:04:49+02:002024-03-29T03:57:36+01:00GeovekstFKB-Bygning er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Bygning inneholder detaljert bygningsinformasjon. Dataene omfatter beskrivelse av alle typer bygninger, takoverbygg, beskrivende bygningslinjer (for eksempel mønelinje) samt bygningsvedheng (for eksempel veranda).
FKB-Bygning benytter samme definisjon/inndeling av en bygning som matrikkelen og har en 1:1 kobling mot matrikkelen ved at bygningsnummer fra matrikkelen legges inn på bygningene i FKB-Bygning.
FKB-Bygning bygger på en 2.5D bygningsmodell. Det innebærer at dataene ikke inneholder volum/3D-objekter, men at høydeverdiene til toppen av objektene registreres. Enkle 3D-modeller kan dermed lages ved å projisere FKB-dataene ned på en terrengmodell.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/grunnvannsborehull/82cd33ef-52dd-4c83-b2d6-e55a0941b33bGrunnvannsborehull2020-12-04T10:25:12+01:002024-03-29T03:57:46+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-%C3%A5rstidsbeite-h%C3%B8stbeite/6383f5a8-3a4d-48fc-8c67-f1eeec24fd8bReindrift - Årstidsbeite - Høstbeite2021-09-30T10:28:23+02:002024-03-29T03:57:49+01:00LandbruksdirektoratetHøstbeite er ett av fem datasett som til sammen beskriver reindriftens årstidsbeiter. Det skilles mellom to typer høstbeite: Tidlig høstland og parringsland.
Tidlig høstland er områder hvor reinen beiter tidlig på høsten, og hvor reinen på naturlig måte spres på leting etter sopp. Denne tida kalles ofte spredningstid. Parringsland er de deler av høstområdet som brukes i brunstperioden.
Reindrift er en nomadisk næring med en syklisk veksling mellom beiter tilpasset reinens krav i den enkelte årstid. Et reindriftsår er inndelt i fem ulike årstider med tilhørende årstidsbeiter. Årlige variasjonene i blant annet vær- og beiteforhold gjør at bruken av årstidsbeitene vil variere i både tid og utstrekning fra år til år.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/l%C3%B8smasser/3de4ddf6-d6b8-4398-8222-f5c47791a757Løsmasser2020-08-04T09:37:16+02:002024-03-29T03:57:53+01:00Norges geologiske undersøkelseLøsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten. Tykke og tynne lag av andre jordarter kan opptre lengre ned i jordprofilet. Datagrunnlaget for tema jordarter er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker (hovedsaklig M 1:250.000, 1:50.000 og 1:20.000). Datasettet er landsdekkende og representerer de beste løsmasseregistreringene i databasen. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden. I egenskapstabellen til kartet er det gitt opplysninger om jordartstype, og med utgangspunkt i jordartenes egenskaper er det utviklet avledede tema. Dette kan være infiltrasjonsegenkaper og grunnvannspotensial. Forholdene ligger også til rette for senere å utvikle tema av interesse for avfallsdeponering, grunnforhold og telefare. De avleda temaene må ikke oppfattes som absolutte, men er kun retningsgivende. Lokale forhold og variasjoner vil kunne medvirke til at avledningen burde være annerledes enn oppgitt. Lokale undersøkelser anbefales derfor før tiltak basert på avledningen settes i verk.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/storulykkeanlegg/63190f80-8692-492a-8e7a-b2cb0a59d27aStorulykkeanlegg2020-08-04T10:43:53+02:002024-03-29T03:58:07+01:00Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapDatasettet viser alle anlegg i Norge som faller inn under storulykkeforskriften (forskrift om tiltak for å forebygge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer). Om lag 350 norske virksomheter er regulert av storulykkeforskriften. Dette er i stor grad prosessindustri, kjemisk industri, tankanlegg og eksplosivlagre. Storulykkeforskriften implementerer de kravene som stilles til virksomheter gjennom EU-direktivet Seveso III, og håndheves av følgende myndigheter: Miljødirektoratet, Direktoratet for Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Petroleumstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Datasettet gis bare ut til bruk i kommunal og regional beredskap, arealplanlegging og byggesaksbehandling og bare ved direkte henvendelse til DSB v/ kart@dsb.no eller lars.kjaerstad@dsb.no
På grunn av restriksjonene på dataene er de bare tilgjengelige for utvalgte brukere. Dette vil være brukere innenfor arealplanlegging, byggesaksbehandling og samfunnssikkerhet/beredskap. Dataene fås bare ved direkte henvendelse til DSB: kart@dsb.no eller lars.kjaerstad@dsb.nohttps://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/nasjonale-laksefjorder/b12d041d-03d4-4562-b333-bc9d7c9bd123Nasjonale laksefjorder2022-10-12T12:53:13+02:002024-03-29T03:58:15+01:00FiskeridirektoratetDatasettet viser nasjonale laksefjorder opprettet etter vedtak i stortinget 25. februar 2003 og 15. mai 2007. Nasjonale laksefjorder skal gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet i de nærliggende fjord- og kystområdene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturminner-verneverdig-tette-trehusmilj%C3%B8er/420a0af3-135c-49de-bd14-e4dec9c858dbKulturminner - Verneverdig tette trehusmiljøer2024-02-13T11:00:04+01:002024-03-29T03:58:26+01:00RiksantikvarenDatasettet dekker områder som Riksantikvaren definerer som verneverdig tette trehusmiljøer.
Kulturhistorisk verneverdige tette trehusmiljøer der det må tas særskilte brannvernhensyn.
Tett bebyggelse med trehus er spesielt sårbar om det skulle oppstå brann. De største områdene med sammenhengende, gammel trehusbebyggelse har vi i byer, for eksempel i Halden sentrum, gamle Stavanger og i store deler av Trondheim. Tette trehusmiljøer finnes imidlertid også på større gårdstun, som Havråtunet i Hordaland, og i gamle fiskevær, som Sør-Gjæslingan i Nord-Trøndelag.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/n5-kartdata/6bb353c3-2b21-42fe-b296-31e60f64f95dN5 Kartdata2020-08-04T09:46:58+02:002024-03-29T03:58:30+01:00GeovekstInformasjon tilsvarende digitalt ØK. N5 Kartdata er basert på utvalgte, generaliserte FKB data.
Temagrupper:
Høyde: Høydekurver, 5 m ekv. og høydepunkt.
Vann: Kyst, sjø, innsjø og vassdrag.
Administrative grenser: Administrasjonsgrenser, eiendomsinformasjon, servituttgrenser, verneområder og kulturminner.
Markslag: Markslaginformasjon.
Areal: Arealbruk.
Bygg og anlegg: Bygninger, bygningsmessige anlegg og ledninger.
Samferdsel: Vegsituasjon, jernbane, annen samferdsel og flyplass.
Tekst: Presentasjonsdata.
Dekning: Dekningen varierer, avhengig av hvor det har vært gjennomført Geovekst - prosjekter. For informasjon om dekning ta kontakt med det lokale fylkeskartkontorhttps://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/sr16-skogressurskart-16x16-meter/7df9ef08-faf2-4ad3-9ae2-49905f5ea808SR16 - Skogressurskart 16x16 meter2023-05-23T10:18:29+02:002024-03-29T03:58:35+01:00Norsk institutt for bioøkonomiSR16 er et heldekkende datasett som gir oversikt over utbredelsen og egenskaper ved landets skogressurser. SR16 er delt opp i SR16R som er et rasterkart og SR16V som er et vektorkart. Datasettet er fremstilt gjennom automatiske prosesser som en kombinasjon av eksiterende kart (AR5), terrengmodeller, 3D fjernmålingsdata (fotogrammetri og laser) og landsskogflater. SR16 er fremstilt som et pikselkart (16 x 16 meter) og som et vektorkart som generaliserer pikselkartet til større figurer (polygoner) av relativ homogen skog. De fleste egenskapene i SR16V er beregnet som et gjennomsnitt av verdiene fra pikslene i SR16R.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/befolkning-p%C3%A5-rutenett-1000-m-2023/8de78b6a-6634-40f2-aac1-954d82ec31b7Befolkning på rutenett 1000 m 20232024-01-22T14:48:06+01:002024-03-29T03:58:48+01:00Statistisk sentralbyråViser bosatte på ruter 1000 m x 1000 m for 2023. Grunnlaget for dataene er folkeregistrert befolkning knyttet mot adressepunkter i Matrikkelen. Dette er summert til rutenett.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/n250-kartdata/442cae64-b447-478d-b384-545bc1d9ab48N250 Kartdata2020-08-04T09:47:19+02:002024-03-29T03:58:52+01:00KartverketN250 Kartdata er en generalisering av N50 Kartdata og kartografisk tilpasset målestokk 1:100 000 - 1:300 000. N250 Kartdata dekker fastlands-Norge begrenset av riksgrensen mot nabolandene og territorialgrensen i havet. N250 Kartdata ajourføres kontinuerlig og distribueres ukentlig.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturlandskap-utvalgte/7ce68b6a-64a8-4cf3-9ca0-0f773483ba92Kulturlandskap - utvalgte2021-12-07T12:52:44+01:002024-03-29T03:59:08+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser områder som er omfattet av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen i Norge. Arbeidet er basert på samarbeid mellom grunneiere og drivere og styresmaktene. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Formålet med satsingen er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg særegne landskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I utvelgelsen av områdene vektlegges at de i størst mulig grad skal omfatte kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie og at det skal være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturminner-lokaliteter-enkeltminner-og-sikringssoner/c72906a0-2bc2-41d7-bea2-c92d368e3c49Kulturminner - Lokaliteter, Enkeltminner og Sikringssoner2024-02-13T11:02:22+01:002024-03-29T03:59:12+01:00RiksantikvarenDatasettet Kulturminner – Lokaliteter, Enkeltminner og Sikringssoner inneholder alle kulturminner på fastlands-Norge og Svalbard (bortsett fra kulturminner som har begrenset offentlighet) som er registrert i Riksantikvarens offisielle database over kulturminner og kulturmiljøer, Askeladden, uavhengig av vernestatus. Et kulturminne er i denne sammenhengen en helhet bestående av en lokalitet med et eller flere enkeltminner, samt sikringssoner (hvis vernestatus tilsier det).
Overordnet kan man si at et enkeltminne representerer et fysisk kulturminne, med dets geografiske utstrekning og informasjon som er spesifikt for det. En lokalitet representerer et geografisk område som inneholder et eller flere enkeltminner som hører sammen på en eller annen måte. Lokaliteten inneholder generell informasjon om dette området, samt informasjon om høyeste vern («høyesteVern») blant enkeltminnene innenfor.
Eksempelvis vil et gravfelt utgjøre en lokalitet, mens gravhaug(er)/gravrøys(er) i gravfeltet utgjør enkeltminner. For nyere tids kulturminner kan lokaliteten være ett anlegg som er representert av et enkelt bygg, et gårdstun bestående av flere bygninger, eller én eller flere bygninger med et vedtaksfredet område rundt (park, hage, o.l.).
En sikringssone er et geografisk område rundt automatisk fredede kulturminner. Området er ment for å gi et ekstra vern mot tiltak, og er derfor særlig viktig å ta hensyn til.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/verneplan-for-vassdrag/df5c70a1-e9cf-4b2c-bf9a-7dce453830cdVerneplan for vassdrag2021-03-09T07:12:20+01:002024-03-29T03:59:39+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratDatabase over vassdrag verna mot kraftutbygging. Egenskapsdata er verneplannavn. og id., verneplannr., dato for vern, areal og vassdragsnr.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-trekklei/95b0d396-a6fe-462b-8753-120efd0b60f3Reindrift - Trekklei2021-09-30T10:28:43+02:002024-03-29T03:59:47+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet trekklei viser viktige naturlige trekk mellom ulike beiteområder og forbi passasjer, der reinen trekker av seg selv, enten enkeltvis eller i flokk.
Datasettet viser dagens arealbruk og er å regne som veiledende illustrasjon på hvordan reindriftsnæringen i hovedsak og normalt bruker områdene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/matrikkelen-adresse/f7df7a18-b30f-4745-bd64-d0863812350cMatrikkelen - Adresse2020-08-04T09:41:27+02:002024-03-29T03:59:51+01:00KartverketOffisielle fysiske adresser registrert i Matrikkelen (Norges offisielle eiendomsregister). En offisiell adresse er den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller et annet objekt. En adresse er enten Vegadresse (Storgata 10) eller Matrikkeladresse (33/2-2). Det er et mål at alle matrikkeladresser skal erstattes av vegadresser.
Adressen inneholder informasjon om kretstilhørighet til post-, valg-, tettsted-, sokn- og grunnkrets. Datasettet har ikke med adressens knytning til eiendom (matrikkelnummer) ned på seksjonsnivå, kun til grunneiendom-/feste-nivå.
Distribusjonen er satt opp mot en løsning som gir noe forsinkelse fra det offisielle Matrikkelsystemet. Fra ca. 15 minutters forsinkelse på WFS og for nedlasting av fritt valgt område fra kart, en dag forsinkelse for kommunefiler og WMS og ukentlig for fylkes-/landsfiler (ny fil genereres kun hvis det har skjedd endringer i kommunen). Ved større endringer/lastinger kan forsinkelse bli større.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/forsvarets-skyte-og-%C3%B8vingsfelt-land/3d0fe246-ae76-4e88-af1f-c0b0405e83c1Forsvarets skyte- og øvingsfelt land2021-12-06T16:12:06+01:002024-03-29T03:59:55+01:00ForsvarsbyggDatasettet inneholder den flatemessige utbredelsen av militære skyte- og øvingsfelt avgrenset av Forsvarets eide/leide grunn, og Forsvarets ervervede rettigheter til bruk av arealet til skyte- og øvingsaktivitet, herunder også klausulerte fareområder (sikkerhetssoner). Datasettet beskriver IKKE fare-/restriksjonsområder for luftfarten som kan avvike fra skytefeltets geografiske representasjon på bakken. Datasettet inneholder kun skytefelt som er forvaltet av Forsvarsbygg. Skytefelt i sjø forvaltes primært av Sjøforsvaret, og er ikke med i dette datasettet. Deler av dette datasettet leveres også til Kartverkets N50-serie.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/n5-raster/bd23cc07-45d3-4346-a8cd-e8c9f506656eN5 Raster2021-12-06T14:47:36+01:002024-03-29T04:00:03+01:00GeovekstInformasjon lik kartene i Økonomisk kartverk. Symboler, linjer og tekst med samme form som på kartene. Informasjonen forefinnes som et rasterlag pr. kartblad. Datamengde ca. 1 Mb pr. kartblad i TIFF-format.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/aktsomhetskart-for-sn%C3%B8skred/54ada9d8-e6fc-48d6-82b0-5477166a4aaaAktsomhetskart for snøskred2024-01-05T09:36:04+01:002024-03-29T04:00:23+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratAktsomhetsområder for potensiell snøskredfare er et GIS-generert landsdekkende datasett som gir en grov oversikt over områder som potensielt kan være snøskredutsatt. Aktsomhetskartene for snøskred som er lagt med en ny metode i 2023. Disse er utviklet av Norges Geotekniske Institutt (NGI) og blir forvaltet av NVE.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/skredfaresoner/b2d5aaf8-79ac-40f3-9cd6-fdc30bc42ea1Skredfaresoner2021-03-09T07:53:47+01:002024-03-29T04:00:27+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratNVE gjennomfører faresonekartlegging av skred i bratt terreng for utvalgte områder prioritert for kartlegging, jfr Plan for skredfarekartlegging (NVE rapport 14/2011).Kartleggingen dekker skredtypene snøskred, sørpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/radon-aktsomhet/dc0605f3-2301-4abe-a91f-6da42464c281Radon aktsomhet2020-08-04T10:07:31+02:002024-03-29T04:00:35+01:00Norges geologiske undersøkelseDatasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert på geologi og inneluftsmålinger av radon. Inneluftsmålinger er fra NRPA sin nasjonale database, og geologi er fra NGU sine berggrunns- og løsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av målestokk 1:250.000 og løsmassedata er av varierende målestokk, fra 1:50.000 til 1:1000.000. Inneluftsmålinger er brukt til å identifisere områder med forhøyd aktsomhet for radon, totalt 34563 geo-refererte målepunkt. De er også brukt til å kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overført til områder hvor det finnes ingen eller få inneluftsmålinger. Der hvor et område er klassifisert som «høy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhøyde radonkonsentrasjoner. Områder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «særlig høy aktsomhet». Med å overføre kunnskap fra områder med inneluftsmålinger til områder uten inneluftsmålinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-avtaleomr%C3%A5de/7f88f401-4e0e-4be6-9e12-265c7b23505dReindrift - Avtaleområde2021-09-30T10:28:09+02:002024-03-29T04:00:43+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet avgrenser områder hvor det i utgangspunktet ikke er reinbeiterettigheter, men hvor det er inngått avtale om reinbeite mellom grunneier og reindriftsutøver. Avtaleområder kan ligge både innenfor og utenfor det samiske reinbeiteområdet. Utenfor det samiske reinbeiteområdet er det krav om særskilt tillatelse til å utøve reindrift etter reindriftsloven § 8.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-veg/4920b452-75cc-45f2-964c-3378204c3517FKB-Veg2020-08-03T15:38:05+02:002024-03-29T04:00:47+01:00GeovekstFKB-Veg er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Veg inneholder detaljert informasjon om alle offentlige og private veganlegg. Spesifikasjonen gjelder for de enkelte vegelementene som beskriver veglegemets geometri. Dataene omfatter beskrivelse av alle typer veger for kjørende, syklende og gående samt et utvalg av tilhørende objekter og avgrensninger.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/gyteomr%C3%A5der/c3d6bba0-e4b0-44e6-93a4-5b379946acb7Gyteområder2021-05-19T15:06:48+02:002024-03-29T04:00:55+01:00FiskeridirektoratetDatasettet viser områder hvor det blir fanget gytefisk, hvilken art og gyteperiode. Opplysningene er basert på intervju av i fiskere, dvs at det inneholder opplysninger om kommersielle arterhttps://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/st%C3%B8ysoner-for-bane-nors-jernbanenett/47234f63-a9d1-43c7-b91c-db90c92d5008Støysoner for Bane NORs jernbanenett2020-08-04T10:45:55+02:002024-03-29T04:01:03+01:00Bane NOR SFDatasettet inneheld støysonekart for Bane NORs jernbanenett utarbeidd i samsvar med "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)". Støysonekarta viser berekna raud (Lden>68 dB) og gul (Lden>58dB) støysone.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/trafikkmengde/af2c4a0a-1978-4e62-b08d-ed1f36bd5023Trafikkmengde2021-12-06T14:33:14+01:002024-03-29T04:01:12+01:00Statens vegvesenDatasettet gir informasjon om representativ trafikkmengde for en vegstrekning på europa-, riks- eller fylkesveger. Trafikkmengden er beregnet gjennom trafikkdatasystemet, men kan også unntaksvis være subjektivt anslått. Det utgis som et årsdatasett og er sentralt i forvaltning av vegene. Vegnett som har oppstått etter årets ÅDT-beregninger vil kunne mangle data frem til neste års ÅDT-beregning. Datagrunnlaget for ÅDT-beregninger er data fra individuelle målepunkt på vegnettet (trafikkregistreringsstasjoner), disse finnes på http://trafikkdata.nohttps://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-lufthavn/23dfcc33-fb04-4898-aa88-68b49c4bfea7FKB-Lufthavn2021-12-06T14:44:35+01:002024-03-29T04:01:15+01:00GeovekstFKB-Lufthavn er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-Lufthavn omfatter et begrenset utvalg av objekttyper for lufthavner som skal registreres og forvaltes i FKB. Avinor har en mer detaljert spesifikasjon som benyttes for datafangst og forvaltning av data for Avinors egne lufthavner. Data etter denne spesifikasjonen skal kunne avledes fra Avinors data.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-beitehage/df2db95d-adbc-4807-bb46-00b729caed7cReindrift - Beitehage2021-09-30T10:28:00+02:002024-03-29T04:01:37+01:00LandbruksdirektoratetBeitehage er områder som er helt eller delvis inngjerdet med trådstengsel. Her samles flokken før den tas inn i et arbeidsgjerde for kalvemerking, uttak av slaktedyr eller i påvente av transport. Der hvor beitehagen er delvis inngjerdet med trådstengsel er det i tillegg naturlige stengsler som berg, innsjø eller elv som avgrenser beitehagen.
Kartene er å regne som illustrasjon på hvordan reindriftsnæringen i hovedsak og normalt bruker områdene. Lov om reindrift (reindriftsloven) regulerer hvilke rettigheter og plikter reindriftsutøvere har i forhold til arealbruk.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-dn-h%C3%A5ndbok-19/e4f40b02-7a32-4163-87af-d4121de48e6dNaturtyper - DN-håndbok 192021-10-21T13:16:59+02:002024-03-29T04:01:41+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser naturtypelokaliteter som kartlagt etter DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold og som er publisert av Miljødirektoratet. Kartleggingsinstruksen er basert på DN-håndbok 19, revidert i 2007, da feltkartleggingen startet for fullt. Den enkelte lokalitet er registrert med en naturtype, som kan være registrert mer detaljert som utforming. Naturtyper prioritert for kartlegging er beskrevet i DN-håndbok 19. Hver registrert lokalitet er gitt en naturfaglig verdi, basert på størrelse, tilstand og naturmangfold. Lokalitetene har en områdebeskrivelse med vekt på å forklare verdisettingen. Den geografiske presisjonen er jevnt over god for hele datasettet. Forbedring av modeller for prediksjon av naturtyper har også gitt noe bedre presisjon over tid. I datasettet inngår også nøkkellokaliteter for noen arter av skjell, som av praktiske årsaker er etablert som naturtypedata. Kartleggingsprogrammet er gjennomført i samarbeid med Fiskeridirektoratet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/sj%C3%B8kart-raster-hovedkart/5442bb1d-b0fb-4271-bf47-d80716699149Sjøkart - raster Hovedkart2021-08-31T15:07:06+02:002024-03-29T04:01:45+01:00KartverketHovedkartserien dekker norske kysten fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv. Hovedkartene består av 143 sjøkart i målestokk 1:50 000 (med noen få unntak). De er ofte utstyrt med kartutsnitt (spesialer) i større målestokker over trange farvann og havner. Hovedkartserien er først og fremst et navigasjonskart for kyststrøkene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/store-fjellskred/17149f79-1289-4e3c-b964-94113eeb14c8Store fjellskred2021-09-30T10:31:54+02:002024-03-29T04:01:53+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratDette produktet er et resultat av at NVE overtok det statlige forvaltningsansvaret for skred i 2009.
Tjenesten er ment som et hjelpemiddel som gjør det enklere å skaffe oversikt over ustabile fjellparti og
tilhørende konsekvenser.
Fare- og risikokartlegging gjennomføres av NGU på vegne av NVE. Hvordan oppfølgingen av de ustabile fjellpartiene og faresonene bør følges opp med overvåking og i arealplanlegging er beskrevet i NVE rapport 77/2016: Fare og risikoklassifisering av ustabile fjellparti.
Det er etablert to databaser for formidling av kartleggingen og fareområdene. NVEs database formidler faresoner for utløpsområder og flodbølger, samt potensielle oppdemmingsområder og nedstrøms flom som følge av dambrudd der dette er aktuelt. NGUs database har fokus på de geologiske data, inkludert bevegelsesmålinger.
NVEs kartlegging retter seg først og fremst mot eksisterende bebyggelse. Ved identifisering og prioritering av områder som har behov for kontinuerlig overvåking er det derfor lagt vekt på hvor det bor og oppholder seg mennesker innenfor potensielt skredfareutsatte områder og områder som blir berørt av flodbølger eller oppdemning/dambrudd som en direkte konsekvens av et fjellskred.
Databasen er et produkt av den kartleggingen og fare- og risikoklassifiseringen som er gjort. Sammen skal dette gi grunnlag for å vurdere tiltak i form av overvåking med sikte på å kunne varsle et kommende fjellskred og dermed unngå potensielt tap av menneskeliv. Kartleggingen gir viktig informasjon om faregraden som grunnlag for arealplanlegging.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/barnetr%C3%A5kk-aggregert/7192d47e-4dd2-4bfd-aadd-010aa62cdee3Barnetråkk - aggregert2024-01-05T13:17:12+01:002024-03-29T04:01:57+01:00Universitetet i BergenBarnetråkk inneholder data om barna sitt nærmiljø og er registrert av skoleelever. Data omfatter veier barn bruker til skole- og fritidsaktiviteter, samt informasjon om steder barn bruker til fritidsaktiviteter. Det registreres også steder barn liker eller misliker. Datasettet gir nyttig informasjon til bruk i kommunal og regional planlegging, statistikk, forskning og utdanning.
Aggregert datasett er en forenklet versjon av "Barnetråkk - fullstendig" og brukes til representasjon av punkt- og linje data fra fullstendig datasett i heksagongrid.
Datasettet Barnetråkk - aggregert er offentlig tilgjengelig uten behov til innlogging med 200 meter oppløsning, mens fullstendig datasett og aggregert datasettet med mindre enn 200 meter oppløsning kun er tilgjengelig for autoriserte og registrerte brukere gjennom innlogging hos UiB.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturvernomr%C3%A5der/5857ec0a-8d2c-4cd8-baa2-0dc54ae213b4Naturvernområder2021-10-21T13:16:47+02:002024-03-29T04:02:01+01:00MiljødirektoratetDatasettet inneholder verneområder og vernede enkeltobjekt i Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen. Verneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen, et nasjonalparkstyre eller et interkommunalt verneområdestyre.
Datasettet gir en oversikt over hvilke områder som er vernet etter følgende lover:
- naturmangfoldloven av 2009
- biotopvern etter viltloven av 1981
- naturvernloven av 1970
- lov om naturvern av 1954
- lov om Jan Mayen av 1930
- lov om naturfredning av 1910.
I tillegg inneholder det områder vernet etter følgende lovverk på Svalbard:
- Svalbardloven av 1925
- Svalbardmiljøloven av 2002.
For vernevedtak etter 1970 gir datasettet også tilgang til verneforskriften som gjelder for hvert enkelt verneområde.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/digitale-ortofoto/d5b180dd-0cef-4c4a-9174-ba5af69c3551Digitale ortofoto2020-08-03T14:47:46+02:002024-03-29T04:02:45+01:00KartverketOrtofoto er flybilder med de samme geometriske egenskaper som et kart og kan knyttes til et referansesystem. Ortofotoene dekker hele landet med varierende oppløsning og nøyaktighet. Bilder over by- og utbyggingsområder har som regel best oppløsning og nøyaktighet. Bildeprosjektene varierer i utstrekning, fra små prosjekter i en kommune, til store prosjekter som kan dekke hele regioner.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/milit%C3%A6re-forbudsomr%C3%A5der-innen-sj%C3%B8forsvaret/35ef918f-ecb2-47ac-953b-1479dc5579c9Militære forbudsområder innen sjøforsvaret2022-05-02T14:31:12+02:002024-03-29T04:02:55+01:00ForsvarsbyggDatasett i henhold til Forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret.
Link til forskriften:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-12-20-2058.
Forskriften eies av Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg ivaretar Forsvarets arealbruksinteresser i arealplansammenheng, og det er derfor Forsvarsbygg som distribuerer datasettet i Geonorge.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturlandskap-verdifulle/a6368bed-4896-41d3-92aa-cc2b4261adc3Kulturlandskap - verdifulle2021-10-21T13:17:03+02:002024-03-29T04:02:58+01:00MiljødirektoratetDatasettet består av verdifulle kulturlandskap med registrerte biologiske verdier og/eller kulturminneverdier. Biologiske verdier kan være naturtyper, som f.eks. artsrike slåtteenger eller kystlynghei. Kulturhistoriske verdier kan være f.eks. hus, steinmurer og gravrøyser. Enkeltlokaliteter av kulturbetingete naturtyper er i stor grad rekartlagt etter 2005 og lagt inn i datasettet Naturtyper - DN-håndbok 13.
Datasettet har historikk tilbake til tidlig 1990-tall og prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap". Førstegangs registrering pågikk i 1992-1994. Supplerende registreringer og oppdateringer er gjennomført av fylkesmennene, i varierende omfang.
Registreringene ble utført både med tanke på å dokumentere verdier og å danne grunnlag for prioritering av offentlig innsats for å stimulere til og støtte ulike forvaltningstiltak for å ivareta verdiene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/administrative-enheter-kommuner/041f1e6e-bdbc-4091-b48f-8a5990f3cc5bAdministrative enheter kommuner2022-01-26T15:03:38+01:002024-03-29T04:03:06+01:00KartverketDatasettet viser kommuneinndelingen i landet med de mest nøyaktige grensene som er registrert digitalt og som er samlet i ett datasett. Datasettet har referansedato 1.3.2024, og er oppdatert fra 1. mars 2024, med en mindre endring mellom kommunene Østre Toten og Vestre Toten.
Flatene inneholder egenskaper som forteller om offisielle kommunenumre. De offisielle norske, samiske og kvenske navnene for kommunene er hentet fra SSR. I tillegg finnes informasjon om samiske forvaltningsområder.
Geodataene er fra nasjonal inndelingsbase, som er en del av matrikkelen. Ved overgang til ny forvaltningsløsning, ble det også gjort endringer i UML-modellen.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/naturtyper-milj%C3%B8direktoratets-instruks/eb48dd19-03da-41e1-afd9-7ebc3079265cNaturtyper - Miljødirektoratets instruks2021-10-21T13:16:43+02:002024-03-29T04:03:10+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser naturtypelokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Naturtyper prioritert for kartlegging er rødlistede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon. Type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge er benyttet for å dokumentere det faglige innholdet. Hver lokalitet er gitt en økologisk kvalitet, basert på tilstand og naturmangfold.
Den enkelte lokalitet består av én naturtype, som er beskrevet i instruksen. Naturtypen har en definisjon i form av én eller flere mulige kartleggingsenheter i NiN, eventuelt i kombinasjon med bestemte beskrivelsesvariabler (Definerende variabler). Lokalitetens økologiske tilstand registreres ved hjelp av et sett med beskrivelsesvariabler som er definert som relevante for den aktuelle naturtypen. Innslag av fremmede arter og spor etter tunge kjøretøy er eksempler på slike variabler. Basert på trinnverdier for variablene og regler i metodikken settes en samlet vurdering av tilstand. Tilsvarende vurderes lokaliteten når det gjelder naturmangfold. Naturmangfold vurderes primært med grunnlag i funn av spesifikke arter og funn av biologisk viktige livsmiljøer. Vurderingen av tilstand og naturmangfold danner grunnlag for å gi lokaliteten en samlet vurdering av økologisk kvalitet; Lokalitetskvalitet. Knyttet til tilstand og naturmangfold er det også gitt tekstlig informasjon.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/matrikkelen-eiendomskart-teig/74340c24-1c8a-4454-b813-bfe498e80f16Matrikkelen - Eiendomskart Teig2022-10-13T10:26:34+02:002024-03-29T04:03:18+01:00KartverketDatasettet Matrikkelen-Eiendomskart Teig inneholder et utdrag av eiendomsinformasjon som er registrert i Matrikkelen, Norges offisielle register over fast eiendom. Datasettet inneholder teiger (avgrensede arealer/jordstykker) med informasjon om hvilken eiendom (matrikkelenhet) de tilhører. Matrikkelnummeret (kommunenummer-gårdsnummer/bruksnummer eventulet festenummer, seksjonsnummer) identifiserer eiendommen og ligger til datatypen Matrikkelenhet. Matrikkelenhet inneholder også andre nøkkelopplysninger og "varsel-flagg" om eiendommen. Grensepunkt, grenser og teigareal med kvalitetsopplysninger er med i datasettet. Volumer til anleggseiendommer (eiendommer over/under bakken) leveres som et areal, - et plant "fotavtrykk", men oppgittVolum kan være registrert.
I tillegg fins ulike id-er for enklere gjenfinning og koblinger (lokal id eller universell uuid). Matrikkelen-Eiendomskart Teig inneholder data som er fritt tilgjengelig for alle (åpne data). Produktet Matrikkelen-Bygningspunkt inneholder id-er for kobling mellom Adresse, Bygning og Eiendom.
Distribusjonen er satt opp mot en distribusjonsløsning som gir noe forsinkelse fra Matrikkelsystemet, - fra 30 minutters forsinkelse ved nedlasting av data i fritt valgt område fra kart, daglig for WMS og WFS, ukentlige for nedlasting av ferdiglagde filer og databaser (ny fil kun hvis det er skjedd endringer i Matrikkelen). Ved større endringer/lastinger kan forsinkelsen være større.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-bygnanlegg/ede5ffb2-ee2a-44a3-852d-369a14d97f2eFKB-BygnAnlegg2020-08-03T15:32:21+02:002024-03-29T04:03:22+01:00GeovekstFKB-BygnAnlegg er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-BygnAnlegg beskriver bygningsmessige anlegg som ikke er spesifisert i andre fagspesifikke FKB-datasett som FKB-Bygning eller FKB-Veg. Dette inkluderer objekter som murer, gjerder, kaier, moloer, tanker etc.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/forurenset-grunn/e48e71ac-16fc-4e47-9e7f-c0a4a4bbfad0Forurenset grunn2021-10-21T13:15:28+02:002024-03-29T04:03:38+01:00MiljødirektoratetDatasettet omfatter eiendommer med forurenset grunn samt kommunale og private-/ industrideponier. Datasettet er fremskaffet ved kartlegging av lokaliteter med forurenset grunn og/eller med mistanke om forurenset grunn og ved innrapporteringer gjort i forbindelse med bygge- og gravesaker, pålegg om undersøkelser etter tiltak eller på eget initiativ.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/dybdedata-terrengmodeller-25-meters-grid/39e022aa-c352-4351-b172-b980b03c578cDybdedata - terrengmodeller 25 meters grid2020-08-03T14:49:12+02:002024-03-29T04:03:45+01:00KartverketDatasettet viser terrengvariasjoner på havbunnen. Terrengmodellene har blitt produsert av innsamlede sjømålingsdata av høy kvalitet. Dekningsområdet er avhengig av kartleggingen i forbindelse med MAREANO programmet. MAREANO har kartlagt havområdene utenfor Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Barentshavet øst og ellers utvalgte områder ved Svalbard. Dekningsområdet utvides kontinuerlig etterhvert som nye områder blir kartlagt. Oppløsningen på terrengmodellene er 25m x 25m.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/vernskog/1ee8b824-809a-41f9-8877-01bb717cbd8fVernskog2023-05-23T10:40:16+02:002024-03-29T04:04:01+01:00StatsforvalterenI henhold til Skogbruksloven § 12, anses skog som vernskog når den tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling.
Det er Statsforvalterens landbruksavdeling som har ansvar for kartlegging av vernskoggrensene. Vernskog er samlet inn og er tilgjengelig for de områdene hvor data er sendt inn digitalt av Statsforvalterens landbruksavdelingen.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/markagrensen/45e9ba77-388c-40eb-87df-e34e9d9ab300Markagrensen2022-10-12T12:49:04+02:002024-03-29T04:04:13+01:00Klima- og miljødepartementetDatasettet avgrenser område for virkeområdet til lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) som trådte i kraft 1. september 2009. Markalovens virkeområde er fastsatt i forskrift 4. september 2015 nr. 1032 om justering av markagrensen fastlegger markalovens geografiske virkeområde med tilhørende kart. Stortinget vedtok mindre endringer i det tilhørende kartet 10. april 2019.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/trafikkulykker/2c47f033-b877-4885-a0ea-50333afd8fabTrafikkulykker2023-01-02T14:28:33+01:002024-03-29T04:04:21+01:00Statens vegvesenNVDB Trafikkulykker er et datasett som skal beskrive alle trafikkulykker de siste 5 kalenderårene med personskader eller større materielle skader.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/vannkraft-utbygd-og-ikke-utbygd/f587a15a-c72a-4b21-aae9-4132df1bdd27Vannkraft, Utbygd og ikke utbygd2021-05-19T14:57:24+02:002024-03-29T04:04:37+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratDette datasettet inneholder vannkraft systemet slik det forvaltes av NVE. I NVEs forvaltningssystem behandles også dammer til andre formål enn vannkraftproduksjon. Regulerte innsjøer påvirker vassdragene uavhengig av formål, og de er derfor også med i våre forvaltningssystemer. Datasettet innbefatter alle dammer og regulerte innsjøer uavhengig av formål. Spesifikasjonen omfatter både anlegg i drift og ikke i drift. NVE behandler søknader om konsesjon etter energiloven og/eller vassdragslovgivningen til bygging av vannkraft og andre anlegg i vassdragene. De ikke utbygde anlegg omfatter prosjekter behandlet i vassdragskonsesjonsprosessen og restpotensialet som ikke er konsesjonssøkt.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-reindriftsanlegg/8dfa67c5-3099-4353-9ce0-72f9ebd44a2cReindrift - Reindriftsanlegg2021-09-30T10:28:53+02:002024-03-29T04:04:58+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet reindriftsanlegg gir opplysninger om ulike typer gjerder, gjeterhytter og anlegg som er tilknyttet reindrifta. Retten til å utøve reindrift kan også gi rett til husvære, buer o.l. etter reindriftsloven § 21, og rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendige for reindriften, etter reindriftsloven § 24. Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong, kan ikke oppføres uten godkjenning av departementet.
Datasettet gir illustrasjon på stedfesting av ulike typer gjerder og anlegg i tilknyttet reindrifta. Dette kan være både linjer og punkter.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/statlige-planretningslinjer-for-differensiert-forvaltning-av-strandsonen-langs-sj%C3%B8en/f50f228a-9482-4821-97df-41166c1f5a9bStatlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen2021-12-08T12:41:59+01:002024-03-29T04:05:07+01:00KartverketTjenesten/datasettet viser statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Planretningslinjen gjelder i 100-metersbeltet innenfor kystkonturen. Forbud mot tiltak i strandsonen er utdypet med Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Datasettet viser hvor strengt forbudet skal håndheves i den enkelte kommune.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/vindkraftverk/ac249604-cd82-490c-83cc-9cd24fe18088Vindkraftverk2020-08-04T11:49:34+02:002024-03-29T04:05:18+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratDatasettet gir en samlet oversikt over konsesjonspliktige vindkraftverk som NVE har ferdigbehandlet eller som er under behandling. Dataene gir også en oversikt over konsesjonspliktige vindkraftverk som er helt eller delvis bygget og idriftsatt.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/forsvarets-skyte-og-%C3%B8vingsfelt-i-sj%C3%B8/b7f89a26-75af-4ab8-9c78-8b232cfb4e5cForsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø2021-10-29T14:28:57+02:002024-03-29T04:05:30+01:00ForsvarsbyggDatasettet Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø (SØF i sjø) viser Forsvarets øvingsområder til sjøs. Øvingsfeltene representerer tilrettelagte områder hvor Forsvaret sammen med allierte kan øve og trene operasjoner i alle dimensjoner; luft, overflate, under vann og under alle værforhold. Virksomheten er konsentrert til definerte øvingsområder både innenfor grunnlinjen og til havs. SØF i sjø er sentrale arealer for den operative virksomheten hvor aktiviteten består i å trene, øve, utdanne personell, prøve ut materiell og fartøyer, ivareta alliert øving og trening.
Dataene baserer seg i hovedsak på NOU 2004:27 Forsvarets skyte- og øvingsfelt. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou2004-27/id388722/. Fra denne publikasjonen er det kun feltene i sjø som inngår i dette datasettet. Øvrige skyte- og øvingsfelt er et eget datasett.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/forenklet-elveg-2.0/900206a8-686f-4591-9394-327eb02d0899Forenklet Elveg 2.02023-05-24T11:27:16+02:002024-03-29T04:05:34+01:00KartverketForenklet Elveg 2.0 er en forenklet utgave av vegnettsdatasettet Elveg 2.0 og inneholder kun veglenkegeometri og vegsperringer. Dette datasettet erstatter Vbase. Det omfatter alle kjørbare veger som er lengre enn 50 meter, eller er en del av et nettverk, samt gang- og sykkelveger og sykkelveger representert som veglenkegeometri. Fortau, gangveger og gangfelt som tidligere fantes i FKB-TraktorvegSti skal også bli en del av Forenklet Elveg 2.0 i løpet av 2022. Forenklet Elveg 2.0 er en eksport fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) og ajourholdes av Statens vegvesen og Kartverket. Dette er et nytt produkt, så ikke nøl med å ta kontakt dersom det er spørsmål rundt datasettet. Leveranse består av lands-, fylkes- og kommunevise filer. Oppdateres og utgis ukentlig.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/kulturminner-kulturmilj%C3%B8er/17adbcac-bbb2-4efc-ab51-756573c8f178Kulturminner - Kulturmiljøer2024-02-13T11:02:07+01:002024-03-29T04:05:38+01:00RiksantikvarenFredete kulturmiljøer er nasjonalt viktige kulturmiljøer som Riksantikvaren har fredet etter kulturminnelovens § 20. Disse har like sterkt vern som andre fredete kulturminner. Et freda kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Et freda kulturmiljø kan bli freda av Kongen for å bevare området sin kulturhistoriske verdi. "I fredningsvedtak etter første ledd kan Kongen forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum."
Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse er et kunnskapsgrunnlag som skal sikre bærekraftig forvaltning av kulturmiljø i byer og tettsteder, og i landskap av nasjonal interesse. Områdene får ikke et formelt vern. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å ta vare på kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Hensynet til kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse bør tas på alle nivå i den kommunale planleggingen. Endret arealbruk eller større tiltak som i vesentlig grad er i konflikt med verdier som søkes bevart, kan danne grunnlag for innsigelse.
Verdensarvområder er kulturmiljøer som står på UNESCOs liste over verneverdige kulturmiljøer. Riksantikvaren foreslår kandidater til listen som anses som internasjonalt viktige kulturmiljøer.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-restriksjonsomr%C3%A5de/05a9cb73-639e-48ab-8533-bd80521a84bfReindrift - Restriksjonsområde2021-09-30T10:29:33+02:002024-03-29T04:05:43+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet avgrenser områder innenfor det samiske reinbeiteområdet hvor retten til å drive reindrift er begrenset på grunn av særlige rettsforhold.
Reindriftskartene er utarbeidet som et samarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Statsforvalteren og det enkelte reinbeitedistrikt. Reindriftens arealbruk er dynamisk slik at datasettet ikke er fullstendig, men gjenstand for fortløpende revisjon.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/friluftslivsomr%C3%A5der-kartlagte/91e31bb7-356f-4478-bcba-d5c2de6e91bcFriluftslivsområder - kartlagte2021-10-21T13:16:36+02:002024-03-29T04:05:47+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser områder som er kartlagt og verdsatt etter metodikken i Miljødirektoratets Veileder M98-2013 (Tidligere DN håndbok 25 – 2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder). Formålet med datasettet er å gi en oversikt over områder som er viktige for allmennhetens friluftsliv, og at det skal være lett å redegjøre for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn for arbeidet og det ferdige produktet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-konsesjonsomr%C3%A5de/49efb2b2-93e3-4175-b10b-65b509d73c2aReindrift - Konsesjonsområde2021-09-30T10:27:45+02:002024-03-29T04:06:01+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet konsesjonsområde avgrenser områder utenfor det samiske reinbeiteområdet der det er gitt en særskilt tillatelse til å utøve reindrift etter reindriftslovens § 8. Dette gjelder både samisk og ikke-samisk reindrift.
Det er avgrenset konsesjonsområder hvor driftsform er forskjellig mellom konsesjonsområdene i tamreinlag (fire områder), konsesjonsområdet Rendalen renselskap og konsesjonsområdet Trollheimen. Datasettet beskriver ikke den forskjellige driftsformen, men avgrenser kun områdene.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/matrikkelen-norges-offisielle-eiendomsregister/e77e6fdc-591d-4b1b-91b2-bd9d13fb33b7Matrikkelen, Norges offisielle eiendomsregister2021-12-07T14:41:09+01:002024-03-29T04:06:11+01:00KartverketMatrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger/bruksenheter og offisielle adresser.
Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven.
Matrikkelen inkluderer også data fra tinglysingen, folkeregisteret, enhetsregisteret, grunnforurensing og kulturminner.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/marin-grense/cf8ccec7-9505-4d84-94a9-eac9c69971d3Marin grense2020-08-04T09:40:13+02:002024-03-29T04:06:21+01:00Norges geologiske undersøkelseMarin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Informasjon om marin grense er sentral i arbeidet med å avgrense områder med marine leirer i Norge. Marin grense angir høyeste nivået for marint avsatte sedimenter på land. Problemstillinger som involverer slike avsetninger kan utelukkes over marin grense, hvilket er viktig informasjon i bl.a. offentlig planarbeid. For eksempel kan kvikkleire og skred i hav- og fjordavsetninger som marin leire kun forekomme under marin grense. Videre kan grunnvannskvaliteten under marin grense være påvirket av relikt saltvann, og leire kan begrense utbredelsen av akviferer. Informasjon vedrørende tidligere havnivå er også av betydning for forståelsen av landskapsutvikling generelt.
Dataene består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m terrengmodell. Terrengmodellen som er benyttet i analysen har oppløsning (rutenettstørrelse) på 10x10 meter, og er hentet fra hoydedata.no. Terrengmodellen er generert ut fra de detaljerte laserdata som var tilgjengelig høsten 2020, supplert med høydedata fra 2013-utgaven av DTM10 for områder uten dekning. Datasettet er landsdekkende.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/skredhendelser/de19fbbf-3734-47a0-89f5-6c5769071cddSkredhendelser2020-08-04T10:42:24+02:002024-03-29T04:06:25+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratMange typer skred gjentar seg på samme plass. Det gjelder både for de nesten årvisse skredene, som er et kjent problem i mange deler av landet, og for de langt mer sjeldne skredene. Kunnskap om skred som har gått gjennom historien bidrar til en bedre forståelse av skredfaren i et område. Opplysninger om tidligere skred er derfor viktig ved kartlegging av skredutsatte områder. Skredhendelser er:\\nSkredhendelser - omkomne, Skredhendelser - skredtype, Skredhendelser - konsekvens og Skredhendelser - snøskred.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/flom-aktsomhetsomr%C3%A5der/60c5024f-bf93-4d7a-888a-5fe001427195Flom aktsomhetsområder2021-08-03T12:50:21+02:002024-03-29T04:06:28+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratNVEs aktsomhetskart for flom er et nasjonalt datasett som på oversiktsnivå viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare.
Detaljeringsgraden på flomaktsomhetskartet er tilpasset kommuneplannivået (kommunenes oversiktsplanlegging), der det er egnet til bruk som et første vurderingsgrunnlag i konsekvensutredninger og/eller risiko- og sårbarhetsanalyser tilknyttet kommuneplanen for å identifisere aktsomhetsområder for flom. Aktsomhetsområdene skal legges til grunn ved fastsetting av flomhensynssoner og planbestemmelser.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/arealressurskart-ar50-arealtyper/41f6b000-c394-41c5-8ebb-07a0a3ec914fArealressurskart - AR50 - Arealtyper2021-09-30T10:33:40+02:002024-03-29T04:06:32+01:00Norsk institutt for bioøkonomiArealtype er et kartlag eller egenskap med egne presentasjonsregler i det landsdekkende datasettet AR50 som viser hovedtyper av arealessurser i målestokk 1:50 000 tilpasset bruk i målestokker fra 1:20 000 til 1:100 000. Arealtype er en inndeling i åtte arealressursklasser. Egenskap/kolonne i datasettet som skal brukes til å fremstille kartlaget heter ARTYPE i SOSI-format og arealtype i gml og gdb-format. Lovlige egenskapverdier i henhold til kodelisten er: 10 - Bebygd og samferdsel; 20 - Jordbruksareal; 30 - Skog; 50 - Snaumark; 60 - Myr; 70 - SnøIsbre; 81 - Ferskvann; 82 - Hav; 99 - Ikke kartlagt. AR50 fremstilt ved en generalisering av FKB-AR5 under tregrensa og tolking av satellittbilder over tregrensa. Figurer som er mindre enn 15 dekar vises ikke på kartet, men blir slått sammen med tilgrensende områder. Datasettet er således ikke egnet for romlig analyser. Datasettet har vært oppdatert en gang hvert tredje år med siste års versjon av FKB-AR5 (Arealressurskart i målestokk 1:5000 i databasen pr. 31.12). Første versjon av datasettet AR50 (årsversjon 2010) ble produsert av AR5 og N50 per 31.12.2010, samt AR-FJELL med satellittbilder (IMAGE2000) fra perioden 1994 og 2006. Det er siden laget årsversjon 2013 (AR5 og N50 per 31.12.2013) og årsversjon 2016 (AR5 og N50 per 31.12.2016). AR-FJELL er ikke oppdatert etter 2010. Andre versjon av datasettet AR50 (årsversjon 2020) ble produsert av AR5 og N50 per 31.12.2021, samt AR-FJELL2 med sentinell-2 bilder. Produksjonsløypa er skrevet om med ny kode. Kodeverket er justert til endringer i inngangsdatasettene. De generaliserte figurene vil derfor avvike noe fra tidligere versjoner. I tillegg er det topologisk retting inkludert glatting av figurene. Data lastes ned som fylkesvise eller kommunevise filer. Det er ikke nødvendig laste ned datasettet mer enn en gang for å fremstille alle kartlagene i datasettet.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/flomsoner/e95008fc-0945-4d66-8bc9-e50ab3f50401Flomsoner2023-05-25T08:14:24+02:002024-03-29T04:06:37+01:00Norges vassdrags- og energidirektoratFlomsoner viser arealer som oversvømmes ved ulike flomstørrelser (gjentaksintervall). Det blir utarbeidet flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflommene. I områder der klimaendringene gir en forventet økning i vannføringen på mer enn 20 %, utarbeides det flomsone for 200-årsflommen i år 2100.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/korallrev/31edb985-138e-46a7-a910-a0c1cd9baf4cKorallrev2020-08-04T09:20:41+02:002024-03-29T04:06:45+01:00HavforskningsinstituttetKartet viser dokumenterte og stedfestede korallrev av steinkorallen Lophelia pertusa (Desmophyllum pertusum).
Forekomstene av korallrev er angitt som punkter på kart. Disse utgjør verdifull informasjon som beslutningsgrunnlag ved vurdering av nye oppdrettskonsesjoner, utslipp i sjø, deponering, utbygging av petroleumsrelaterte installasjoner, og regulering av fiskeriaktivitet.
For mer informasjon om korallrev se: https://www.mareano.no/tema/kaldtvannskoraller/korallrev-1
Visning på MAREANO kartportal: https://kart.mareano.no/mareano/mareanoPolar.html?#maps/7555https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/friluftslivsomr%C3%A5der-statlig-sikra/e08ad2cb-3262-4a78-bc58-2f3b5c5ccfd2Friluftslivsområder - statlig sikra2021-10-21T13:17:07+02:002024-03-29T04:06:49+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser områder som er sikra for allmenne friluftslivsformål ved statlig hjelp. Dette innebærer at staten v/ Miljødirektoratet har skaffet seg råderett over arealet. Råderetten kan ha form av at området er kjøpt av staten, ved at området omfattes av en langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller ved at staten sitter med en tinglyst erklæring om bruk til friluftslivsformål.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/turrutebasen/d1422d17-6d95-4ef1-96ab-8af31744dd63Turrutebasen2022-10-13T13:05:37+02:002024-03-29T04:07:01+01:00KartverketLandsdekkende datasett som viser turruter. Datasettet inneholder fotruter, skiløyper, sykkelruter, andre turruter og tilretteleggingstiltak i friluftslivsområder. Dataene kan brukes i prosesser etter plan- og bygningsloven (kommuneplanlegging og saksbehandlingsom for eksempel byggesak) i kommunene, til analyser, rapportering, oppslag og visualisering av turruter til turplanlegging.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/reindrift-siidaomr%C3%A5de/00828ff6-b1e4-4916-9d65-50199e293c1eReindrift - Siidaområde2021-09-30T10:29:02+02:002024-03-29T04:07:09+01:00LandbruksdirektoratetDatasettet avgrenser siidaer i det samiske reinbeiteområdet. En siida er en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer. Det finnes sommersiidaer og vintersiidaer. De siste årene har det vært i underkant av 100 sommersiidaer, og om lag 150 vintersiidaer i det samiske reinbeiteområdet. En siida består av en eller flere siidaandeler, hvor hver siidaandel har en ansvarlig leder.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/eksplosivanlegg/ceef6c79-27ea-4e3e-895d-33d2a64763bfEksplosivanlegg2020-08-03T14:55:38+02:002024-03-29T04:07:15+01:00Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapDatasettet Eksplosivanlegg viser anlegg hvor eksplosive varer tilvirkes eller oppbevares, og som har tillatelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) , se §§ 6.1 og 7.1 i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften). Merk at dette ikke omfatter Forsvarets anlegg.
Datasettet gis bare ut til bruk i kommunal og regional beredskap, arealplanlegging og byggesaksbehandling og bare ved direkte henvendelse til DSB v/ kart@dsb.no eller lars.kjaerstad@dsb.nohttps://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/friluftslivsomr%C3%A5der-vernede/fbdfd588-c24e-4e4c-95ba-e3be9bf401a0Friluftslivsområder - vernede2024-01-05T09:38:41+01:002024-03-29T04:07:19+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser friluftslivsområder som er vernet etter Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) § 11.
Formålet med vernet er generelt å bevare naturopplevelsesverdier som gjør områdene særskilt verdifulle for friluftslivet. En forskrift for hvert område beskriver nærmere formål, avgrensning, vernebestemmelser mv.
Vernede friluftslivsområder ligger i Oslo og Nordre Follo kommuner.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/norges-maritime-grenser/e106adf4-c9d8-4fce-a9b5-7886a4126d23Norges maritime grenser2022-01-26T12:21:44+01:002024-03-29T04:07:27+01:00KartverketNorges maritime grenser er en samlebetegnelse for grenser og soner i havområder som inngår i Norges lover og forskrifter. Grensene og områdene er sammenstilt i et offisielt vektordatasett som dekker områdene Fastlands-Norge, Jan Mayen og Svalbard, samt Bouvetøya.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/anadrome-laksefisk-strekninger/8e01b0fb-476b-4b7f-8c16-60fcfb2df508Anadrome laksefisk - Strekninger2024-01-05T09:53:55+01:002024-03-29T04:07:53+01:00MiljødirektoratetDatasettet viser samlet utbredelse av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i vassdrag som har bestander av disse. Datasettet har både flate- og linjegeometri. Flatelaget er sammenstilt med utgangspunkt i bestandsflater for hver av de tre aktuelle artene (laks, sjøørret og sjørøye), i målestokk 1:5000. For at datasettet skal brukes effektivt i vannforvaltningen er linjelaget produsert med utgangspunkt i NVEs elvenettverk i målestokk 1:50000. På grunn av dette vil de anadrome strekningene se forskjellig ut i kartet, særlig der det er tale om sideelver/sidebekker. Noen anadrome strekninger vil heller ikke vises i linjelaget.
Anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) finnes i mange vassdrag i landet. Vassdragene i dette datasettet anses å føre anadrome laksefisk. Datasettet omfatter hovedelv, sideelver og innsjøer så langt opp som anadrome laksefisk forekommer.
Forvaltningen av anadrome laksefisk er bestandsrettet. I datasettet er begrepet bestand brukt for gruppen individ av samme art som lever innenfor et avgrenset område og som tilhører en felles genetisk gruppe, som oftest ett vassdrag. I noen vassdrag vil det være flere bestander av samme art.
Det forekommer anadrome laksefisk i vassdrag som ikke er del av datasettet. Statsforvalteren kan vedta at et vassdrag skal anses for å føre anadrome laksefisk, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 31 første ledd, bokstav e.
Alle nasjonale laksevassdrag er fullstendig dekket i datasettet. Oppdatering med data for øvrige vassdrag med anadrome laksefisk vil skje fortløpende.https://register.geonorge.no/det-offentlige-kartgrunnlaget/fkb-traktorvegsti/cc3a2d98-52ac-4699-9947-ed0625903de4FKB-TraktorvegSti2021-12-06T14:48:49+01:002024-03-29T04:12:58+01:00GeovekstFKB-TraktorvegSti er en del av Felles Kartdatabase (FKB). FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet. Se metadataoppføring for Felles Kartdatabase for mer info.
FKB-TraktovegSti er et landsdekkende FKB-datasett som inneholder traktorveger, stier og stitrapp med senterlinjegeometri.
FKB-TraktorvegSti må sees i sammenheng med Elveg 2.0 som inneholder øvrig vegnett og som forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB). Sammen med vegnettet fra NVDB skal FKB-TraktorvegSti kunne danne et komplett samferdselsnettverk for kjørende, syklende og gående.
Datagrunnlaget i FKB-TraktorvegSti vil ha svært varierende grad av nettverkstopologi. Man må regne med å gjøre en jobb med sammenknytning av FKB-TraktorvegSti og Elveg 2.0 før dette kan betraktes som ett nettverk og benyttes i nettverksanalyser.
FKB-data er ikke-sensistive og åpne data. FKB-dataene er finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet, eller kommunene alene for kommuner som står utenfor Geovekst. FKB-dataene er fritt tilgjengelige for Norge digitalt parter og kan lastes ned gjennom nedlastingsløsningen på Geonorge. Private aktører må kjøpe tilgang til dataene gjennom en forhandler.