Aktsomhetskart svakhetssoner i fjell angir områder hvor det er sannsynlig eller mindre sannsynlig at det forekommer svakhetssoner i fjellet, som er forårsaket av leiromvandling. Dette er spesielt nyttig ved planlegging av tunneler og fjellanlegg.

NVEs aktsomhetskart for flom viser hvilke arealer som kan være utsatt for flom- og erosjonsfare. Kartet er egnet til bruk i kommuneplanens arealdel. Kartet vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere, dersom det er aktuelt med ny utbygging. [Klikk her](https://gis3.nve.no/metadata/produktark/Produktark_FlomAktsomhet.pdf) for mer informasjon om aktsomhetskartet. Sikkerhet mot flom må dokumenteres ivaretatt i henhold til krav gitt i byggteknisk forskrift (TEK17) [§ 7-2](https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-2/). Se NVEs retningslinjer 2/2011 [Flaum og skredfare i arealplanar](https://publikasjoner.nve.no/retningslinjer/2011/retningslinjer2011_02.pdf) for mer informasjon om videre fremgangsmåte. For tiltak i sikkerhetsklasse F3 og tiltak som omfattes av § 7-2 første ledd, må det alltid gjennomføres en faresonekartlegging/-utredning. **Merk likevel at aktsomhetskartet kan være unøyaktig. Lokale terrengforhold bør vurderes før flomfaren kan utelukkes. Det samme gjelder tilstedeværelsen av mindre bekker som ikke har blitt plukket opp i analysen.** Langs små vassdrag (nedbørsfelt \< 20 km2) bør byggegrense til vassdraget være minimum 20 m. For større vassdrag bør byggegrense settes til minimum 50-100 meter. Lokalt terreng og høydeforskjell kan tilsi at større avstand bør vurderes.

Planområdet ligger i et område hvor det potensielt kan være en fare for flom. Gjennom planarbeidet må det derfor avklares om det er flomfare i området og hvordan tilstrekkelig sikkerhet mot flom vil oppnås.

Tiltaket ligger helt eller delvis innenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Dette betyr at område kan være utsatt for skred og en fagkyndig må utrede den reelle faren i henhold til krav til sikkerhet gitt i byggteknisk forskrift (TEK17 ) [§ 7-3](https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-3/).

Kvikkleire kan finnes i områder hvor det er marin leire. Marin leire finnes under marin grense, som er grensen for hvor høyt havet stod inn over land etter forrige istid. Benytt [NVEs kartbaserte veileder](https://arcg.is/T9rXy), steg 12-14 for å avgjøre om tiltaket ligger innenfor et aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til [NVEs veileder 1/2019 *Sikkerhet mot kvikkleireskred*](https://publikasjoner.nve.no/veileder/2019/veileder2019_01.pdf). Ved påvist berg i dagen eller grunt til berg (\< 2 m), er det ikke fare for at det vil utløses kvikkleireskred. Du må også vurdere om det kan finnes marin leire høyere opp i terrenget - slik at planområdet kan bli truffet av et skred som løsner derfra  (Terreng som kan inngå i utløpsområdet for et skred er typisk 3x løsneområdets lengde målt fra nedkant av løsneområdet (se neste steg for mer informasjon)).

Planområdet ligger i et potensielt løsne- eller utløpsområde for områdeskred.   Gjennom planarbeidet må det avklares om det er fare for områdeskred og hvordan tilstrekkelig sikkerhet mot områdeskred vil oppnås.

Planområdet ligger i et område hvor det potensielt kan være en fare for skred. Gjennom planarbeidet må det derfor avklares om det er skredfare i området og hvordan tilstrekkelig sikkerhet mot skred vil oppnås.

Tiltaket ligger helt eller delvis innenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Dette betyr at område kan være utsatt for skred og en fagkyndig må utrede den reelle faren i henhold til krav til sikkerhet gitt i byggteknisk forskrift (TEK17 ) [§ 7-3](https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-3/).

Tiltaket ligger helt eller delvis innenfor aktsomhetsområde for steinsprang. Dette betyr at område kan være utsatt for skred og en fagkyndig må utrede den reelle faren i henhold til krav til sikkerhet gitt i byggteknisk forskrift (TEK17 ) [§ 7-3](https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-3/).

En akvakulturlokalitet er et område hvor det er gitt tillatelse til fiskeoppdrett eller annen akvakultur. Det er viktig at det ikke planlegges for noe som kan skade fisken eller gjøre driften vanskelig.

Ankringsområder, opplags-, og riggområder ligger skjermet for være og vind og har gode bunnforhold for ankerfeste.&#x20; Ankringsområdene er viktige for fartøy som bl.a. venter på kaiplass eller som har søkt ly for dårlig vær. Opplagsområder brukes av fartøy som skal ligge uvirksomme over noe tid. Det er viktig at det finnes opplagsområder langs kysten, slik at fartøy har gode liggeforhold når de f.eks. venter på oppdrag. Riggområdene er viktige for rigger som bl.a. venter på tilpasning til neste oppdrag eller som har søkt ly for dårlig vær. Det er viktig at det ikke planlegges for noe som hindrer sikker og effektiv ferdsel og ankring i disse områdene.

Planområdet dekker et område med minst to måneder lang skisesong i dagens klima (gjennomsnittet av 1991-2020).

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg tro eller tradisjon til.   Et arkeologisk kulturminne er synlige eller usynlige rester etter tidligere menneskelig aktivitet som er med på å fortelle historien om området og menneskene som har levd der.   Det arkeologiske kulturminnet som er registrert på stedet er ikke automatisk fredet\*, og har heller ikke fått noe annet vern på tidspunktet det ble registrert. Det kan likevel ha verneverdi.  \**Faste kulturminner som er eldre enn 1537 og samiske kulturminner fra 1917 eller tidligere er automatisk fredet. Skipsfunn som er mer enn 100 år gamle og som er statens eiendom behandles også som automatisk fredet.*

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg tro eller tradisjon til.   Et arkeologisk kulturminne er synlige eller usynlige rester etter tidligere menneskelig aktivitet som er med på å fortelle historien om området og menneskene som har levd der.   Det arkeologiske kulturminnet som er registrert på stedet er ikke automatisk fredet\*, og har heller ikke fått noe annet vern på tidspunktet det ble registrert. Det kan likevel ha verneverdi.  \**Faste kulturminner som er eldre enn 1537 og samiske kulturminner fra 1917 eller tidligere er automatisk fredet. Skipsfunn som er mer enn 100 år gamle og som er statens eiendom behandles også som automatisk fredet.*

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg tro eller tradisjon til. Et arkeologisk kulturminne er synlige eller usynlige rester etter tidligere menneskelig aktivitet som er med på å fortelle historien om området og menneskene som har levd der. Faste kulturminner eldre enn 1537 og samiske kulturminner fra 1917 eller tidligere er automatisk fredet. Skipsfunn som er mer enn 100 år gamle og som er statens eiendom behandles også som automatisk fredet.

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg tro eller tradisjon til. Et arkeologisk kulturminne er synlige eller usynlige rester etter tidligere menneskelig aktivitet som er med på å fortelle historien om området og menneskene som har levd der. Faste kulturminner eldre enn 1537 og samiske kulturminner fra 1917 eller tidligere er automatisk fredet. Skipsfunn som er mer enn 100 år gamle og som er statens eiendom behandles også som automatisk fredet.

Buffersonen er det nærmeste området rundt drikkevannskilden. Det er viktig at forurensing ikke skjer her fordi det vil kunne havne i vannkilden. Drikkevann bør komme fra kilder som er lite utsatt for forurensning fordi det kan medføre sykdom hos befolkningen. Det er forbudt å forurense drikkevann eller gjøre tiltak som kan føre til forurensing av drikkevann.

Dyrkbar jord er arealer som ikke er jordbruksareal i dag, men som ved oppdyrking vil holde kravene til fulldyrka jord. I tillegg skal de holde kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Dyrkbar jord er en begrensa ressurs og utgjør en reserve for matproduksjon i framtida. I henhold til Jordloven må ikke dyrkbar jord disponeres slik at den blir uegna til jordbruksproduksjon i framtida. Området kan likevel være regulert til annet formål, sjekk med gyldig plan.

Dyrkbar jord er arealer som ikke er jordbruksareal i dag, men som ved oppdyrking vil holde kravene til fulldyrka jord. I tillegg skal de holde kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Dyrkbar jord er en begrensa ressurs og utgjør en reserve for matproduksjon i framtida. I henhold til Jordloven må ikke dyrkbar jord disponeres slik at den blir uegna til jordbruksproduksjon i framtida. Området kan likevel være regulert til annet formål, sjekk med kommuneplanens arealdel.

Gjennom det statlige kartleggingsprogrammet for fjellskred blir ustabile fjellparti i Norge kartlagt og overvåket. NVE har ansvar for å kartlegge faren for fjellskred, og NGU utfører arbeidet på oppdrag fra NVE. Det blir gjort en systematisk oversiktskartlegging for å avdekke mulige ustabile fjellparti. Ustabile fjellparti er klassifisert med fare og risiko. Utvalgte fjellpartier overvåkes kontinuerlig eller periodisk. Hvis fjellskredet treffer elv eller sjø oppstår det en flodbølge (sekundær virkning) som også kan berøre områder langt fra skredet. For utvalgte fjellskredobjekt er fareområder fra flodbølgen kartlagt som faresoner med sannsynlighet. Faresonene kan brukes direkte i arealplanlegging. Krav til sikkerhet er gitt i byggteknisk forskrift (TEK17) [§ 7-3](https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-3/). For sekundærområder fra kontinuerlig overvåkede fjellpartier kan unntaksregel i TEK17 [§ 7-4](https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-4/) vurderes. Merk her at det ikke gjelder førsteledds-tiltak og at alle vilkår i § 7-4 skal være oppfylt.

Det er utarbeidet faresonekart for flom (flomsonekart) for mange flomutsatte byer og tettsteder. Faresonekartene inneholder faresoner som skal vise oversvømt areal ved ulike gjentaksintervall for flom, for eksempel 20-årsflom, 200-årsflom, 1000-årsflom, og 200-årsflom med klimapåslag. I områder der det finnes både aktsomhetskart og faresonekart, gjelder faresonekartene foran aktsomhetskartene. Merk at faresonekartene i mange tilfeller ikke inkluderer mindre sidevassdrag. I slike tilfeller må aktsomhetskartet likevel vurderes. Selv om området er farekartlagt kan det likevel være lov å oppføre tiltak. Sjekk hvilke krav til sikkerhet som gjelder for ønsket tiltak i byggteknisk forskrift (TEK17) [§ 7-2](https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-2/). For å se detaljerte kart som viser utstrekning av de ulike flomsonene (med ulike gjentagelsesintervall), se [NVEs temakart for flom](https://temakart.nve.no/tema/flomsone). Avgjør hvordan det skal tas hensyn til klimaendringer, sjekk [klimaprofil](hhttps://klimaservicesenter.no/) for ditt fylke. Ligger tiltaket innenfor kartlagt område, men utenfor aktuell faresone, er det dokumentert at sikkerhet mot flom er ivaretatt. Ligger planområdet innenfor aktuell flomsone må det planlegges sikringstiltak.

Planområdet er flomutsatt. Det er gjennomført flomsonekartlegging for hele eller deler av planområdet.

Kvikkleire kan finnes i områder hvor det er marin leire. Marin leire finnes under marin grense, som er grensen for hvor høyt havet stod inn over land etter forrige istid. Det er utarbeidet faresonekart for kvikkleireskred for utvalgte områder i Norge.

Planområdet er skredutsatt. Det er utarbeidet faresonekart for kvikklerieskred for hele eller deler av planområdet

Det er utarbeidet faresonekart for skred i bratt terreng (snøskred, sørpeskred, flomskred, jordskred, steinsprang og steinskred) for utvalgte områder i Norge. Faresonekartene viser vanligvis faresoner med årlig gjentaksintervall i henhold til sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3. Les mer om faresonekartene på NVEs nettsider [Om kartlegging av skredfare i bratt terreng.](https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/om-kart-og-kartlegging-av-naturfare/om-kartlegging-av-skredfare-i-bratt-terreng/). I områder som er farekartlagt kan man se bort ifra aktsomhetskartene for ulike typer skred i bratt terreng. Selv om området er farekartlagt kan det likevel være lov å oppføre tiltak. Sjekk hvilke krav til sikkerhet som gjelder for ønsket tiltak i byggteknisk forskrift (TEK17) [§ 7-3](https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-3/). For å se detaljerte kart som viser utstrekning av de ulike faresonene (med ulike gjentagelsesintervall), se [NVEs temakart for skred i bratt terreng](https://temakart.nve.no/tema/skredfaresone). Ligger tiltaket innenfor kartlagt område, men utenfor aktuell skredsone, er det dokumentert at sikkerhet mot skred er ivaretatt. Ligger planområdet innenfor aktuell skredsone må det planlegges sikringstiltak.

Farledene (hoved- og biled) er «veisystemet» på sjøen. Det meste av trafikken på sjø går i farledene, og det er derfor viktig at det ikke planlegges for noe som hindrer sikker og effektiv ferdsel i disse områdene.

En fiskeplass er et område hvor det drives eller har vært drevet kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter. Fiske kan i utgangspunktet foregå overalt i sjøen. Registrerte fiskeplasser er områder som utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.

Det offentlige har investert i infrastruktur i fiskerihavnene for at havnene skal være attraktive for de som bruker havna. Det er viktig at det ikke planlegges for noe som svekker funksjonaliteten til havneanlegget.

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg tro eller tradisjon til.   Et arkeologisk kulturminne er synlige eller usynlige rester etter tidligere menneskelig aktivitet som er med på å fortelle historien om området og menneskene som har levd der.   Et fjernet arkeologisk kulturminne betyr at det på et tidligere tidspunkt har ligget et kjent arkeologisk kulturminne i området.

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg tro eller tradisjon til.   Et arkeologisk kulturminne er synlige eller usynlige rester etter tidligere menneskelig aktivitet som er med på å fortelle historien om området og menneskene som har levd der.   Et fjernet arkeologisk kulturminne betyr at det på et tidligere tidspunkt har ligget et kjent arkeologisk kulturminne i området.

En konsekvens av menneskeskapte klimaendringer er at havnivået stiger. Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) viser at også i Norge vil vi merke den økende stigningen. I veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» (2024) kommer DSB med råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning i sin planlegging, både på kort og lang sikt, og for ny og eksisterende bebyggelse. Hensikten er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. på grunn av oversvømmelse. I tillegg til havnivåstigning, omhandler veilederen høye vannstander (stormflo) fordi havnivåstigningen fører til at høye vannstander vil inntreffe lenger, og oftere, inn over land enn hva som er tilfelle i dag. Analyser viser at området i dette treffet kan bli utsatt for flom ved høye vannstander fra sjø og økt havnivå.

En konsekvens av menneskeskapte klimaendringer er at havnivået stiger. Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) viser at også i Norge vil vi merke den økende stigningen. I veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» (2024) kommer DSB med råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning i sin planlegging, både på kort og lang sikt, og for ny og eksisterende bebyggelse. Hensikten er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. på grunn av oversvømmelse. I tillegg til havnivåstigning, omhandler veilederen høye vannstander (stormflo) fordi havnivåstigningen fører til at høye vannstander vil inntreffe lenger, og oftere, inn over land enn hva som er tilfelle i dag. For dette treffet er det ukjent om området kan bli utsatt for flom ved høye vannstander fra sjø og økt havnivå. Her er ikke analysene utført, som regel på grunn av manglende datagrunnlag for høye vannstander eller manglende terrengdata.

En konsekvens av menneskeskapte klimaendringer er at havnivået stiger. Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) viser at også i Norge vil vi merke den økende stigningen. I veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» (2024) kommer DSB med råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning i sin planlegging, både på kort og lang sikt, og for ny og eksisterende bebyggelse. Hensikten er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. på grunn av oversvømmelse. I tillegg til havnivåstigning, omhandler veilederen høye vannstander (stormflo) fordi havnivåstigningen fører til at høye vannstander vil inntreffe lenger, og oftere, inn over land enn hva som er tilfelle i dag. Området i dette treffet er ikke utsatt for flom ved høye vannstander fra sjø og økt havnivå.

En konsekvens av menneskeskapte klimaendringer er at havnivået stiger. Rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) viser at også i Norge vil vi merke den økende stigningen. I veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» (2024) kommer DSB med råd og anbefalinger om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning i sin planlegging, både på kort og lang sikt, og for ny og eksisterende bebyggelse. Hensikten er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. på grunn av oversvømmelse. I tillegg til havnivåstigning, omhandler veilederen høye vannstander (stormflo) fordi havnivåstigningen fører til at høye vannstander vil inntreffe lenger, og oftere, inn over land enn hva som er tilfelle i dag. Området i dette treffet er trolig ikke utsatt for flom fra sjø fordi det ligger høyere enn øvre estimat vannstand med klimapåslag for havnivåendring frem til 2150.

Naturvernområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Foreslåtte naturvernområder er områder som er sendt på offentlig høring med tanke på å bli vernet etter naturmangfoldloven. Som regel blir slike områder vernet av Kongen i statsråd, men høringen kan resultere i justeringer av arealet eller mindre endringer i de foreslåtte vernebestemmelsene.&#x20;

Naturvernområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Foreslåtte naturvernområder er områder som er sendt på offentlig høring med tanke på å bli vernet etter naturmangfoldloven. Som regel blir slike områder vernet av Kongen i statsråd, men høringen kan resultere i justeringer av arealet eller mindre endringer i de foreslåtte vernebestemmelsene.&#x20;

Forurenset grunn er jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn. Jorda eller berggrunnen kan også inneholde andre helse- og miljøfarlige stoffer, som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunnforurensning er ofte forårsaket av utslipp fra tidligere industri, avfallsfyllinger eller annen næringsvirksomhet. Målet med opprydding av områder med forurenset grunn er at det skal bli trygt for mennesker som oppholder seg der, og at miljøet ikke skal skades.

Forurenset grunn er jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn. Jorda eller berggrunnen kan også inneholde andre helse- og miljøfarlige stoffer, som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunnforurensning er ofte forårsaket av utslipp fra tidligere industri, avfallsfyllinger eller annen næringsvirksomhet. Målet med opprydding av områder med forurenset grunn er at det skal bli trygt for mennesker som oppholder seg der, og at miljøet ikke skal skades.

Planområdet dekker et område med stor reduksjon i skidager ved slutten av århundret (under forutsetning av høye utslipp).

Geologisk arv hører til under Geologisk mangfold som er en del av Naturmangfold etter Loven om naturmangfold. Geologisk arv består av geosteder som har en verdi for vitenskap, opplevelse og/eller undervisning. Pr 2025 er kun et fåtall av geostedene verdivurdert.

Geologisk arv hører til under Geologisk mangfold som er en del av Naturmangfold etter Loven om naturmangfold. Geologisk arv består av geosteder som har en verdi for vitenskap, opplevelse og/eller undervisning. Historiske verneforslag er basert på analoge data fra slutten av 1900-tallet og blir gradvis erstattet av Geologisk arv – geosteder uten verdivurdering.

Geotekniske grunnundersøkelser i NADAG gir informasjon om løsmassetyper og deres egenskaper, lagdeling, og noen ganger dyp til berg. Data kan benyttes i både plan- og byggesak for å få oversikt over grunnforholdene. I NADAGs kartinnsyn får man også tilgang til andre typer grunnundersøkelser. Det er innmeldingsplikt for geotekniske grunnundersøkelser f.o.m. 2025.

Geotekniske grunnundersøkelser i NADAG gir informasjon om løsmassetyper og deres egenskaper, lagdeling, og noen ganger dyp til berg. Data kan benyttes i både plan- og byggesak for å få oversikt over grunnforholdene. I NADAGs kartinnsyn får man også tilgang til andre typer grunnundersøkelser.&#x20; Det er innmeldingsplikt for geotekniske grunnundersøkelser f.o.m. 2025.

Datasettet viser lokalisering og tekniske, administrative og geologiske forhold registrert for grunnvanns- og energibrønner.  Oftest er de registrert av borefirma iht. oppgaveplikten etter Vannressursloven §46.

Datasettet viser lokalisering og tekniske, administrative og geologiske forhold registrert for grunnvanns- og energibrønner.  Oftest er de registrert av borefirma iht. oppgaveplikten etter Vannressursloven §46.

Mineralressurser, inkludert byggeråstoffene sand, grus og pukk er en av temaene som skal tas hensyn til i planarbeidet, jf. PBL §11-8 bokstav c. PBL §11-8 bokstav c.  [https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/§11-8](https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/%C2%A711-8)   Datasettet viser kjente og registrerte områder med sand, grus og pukk i Norge. Per 2025 er mange av de registrerte områdene verdivurdert. Verdivurderingen gir en indikasjon på ressursenes offentlige betydning/råstoffbetydning; der verdivurderingen mangler bør informasjonen verifiseres mot NGU.

Her er det registrert et gyteområde. Det er et viktig leveområde for fisk. Det er viktig å beskytte gyteområder mot nedbygging. Det er også viktig at det i eller i nærheten av gyteområdene ikke blir planlagt for noe som kan ødelegge eller forringe den funksjonen områdene har for fisken.

Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever konsesjon etter energilova er unntatt saksbehandling etter pbl, jf. § 1-3. Mindre høyspenningsanlegg innenfor områdekonsesjonene faller innenfor virkeområdet til pbl. Disse kan reguleres som "Teknisk infrastruktur" etter pbl § 11-7 nr. 2. Til en konsesjon kan det følge rettighet til et rydde- og byggeforbudsbeltet, også omtalt som klausuleringsbelte, ryddebelte o.l. Dette er en korridor som nettselskapene får bruksrett til, for å kunne drifte og vedlikeholde nettanleggene på en forsvarlig måte. Nettselskapene bestemmer hva som er tillatt utover de absolutte kravene som fremkommer av forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Innenfor beltet vil et nettselskap normalt ikke tillate oppføring av nybygg. Det er ingen fast bredde på byggeforbudsbeltet, men basert på erfaring fra konsesjonssøknader er totalt rydde- og byggeforbudsbelte for 66/132 kV på 20-30 meter og for 300/420 kV på 40 meter. Det må vurderes om tiltaket skal avklares med netteier. Minstekrav til avstand til kraftledninger er regulert gjennom forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i Veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg publisert tabeller med minsteavstandskrav til kraftledninger. De absolutte avstandskravene er i størrelsesorden 2-10 meter.

Eiketrær kan bli flere hundre år gamle og et stort mangfold av arter lever i hulrom, dype barkesprekker og på døde grener i slike trær. Så mange som 1500 arter kan leve på og i hule eiker. Hul eik er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i byggesøknaden.

Eiketrær kan bli flere hundre år gamle og et stort mangfold av arter lever i hulrom, dype barkesprekker og på døde grener i slike trær. Så mange som 1500 arter kan leve på og i hule eiker. Hul eik er en utvalgt naturtype som skal tas hensyn til og vurderes i plansaken.